Om få år kan nesten alt være på nett. Dette åpner enorme muligheter, men også nye farer. Foto: DinSide.no
Om få år kan nesten alt være på nett. Dette åpner enorme muligheter, men også nye farer. Foto: DinSide.noVis mer

Hva er egentlig tingenes internett?

Mange spår at tingenes internett (IoT) blir den neste, store digitale revolusjonen. Men hva er det egentlig, og hvordan kan tingenes internett komme til nytte?

Tenk deg at du sløver i sofaen. Plutselig får du et varsel i helse-appen på mobilen om at sofaen melder at du har sittet der i mer enn seks timer, og det er derfor på tide å ta en joggetur.

I gangen står joggeskoene, som det siste halvåret har rapportert inn 25 joggeturer til samme helse-app, hvorav 12 av de totalt 18 timene har foregått på asfalt. Derfor gir appen beskjed om at i dag bør du løpe i terrenget.

Dingser finner dingser

Du begynner å lete etter smartklokka, men finner den ikke. Heldigvis har du en app på TV-en som hjelper deg med å spore dingsene dine.

Derfor stiller du deg derfor foran TV-en og sier «OK Siri - hvor er smartklokka?». I neste øyeblikk hører du et kraftig lydsignal fra klokka, og på skjermen blinker et kryss over et bilde av baderommet.

Alt snakker med alt

Til høyre på TV-skjermen dukker det plutselig opp et blinkende bil-symbol. Du peker på bilen med fingeren, og straks kommer melding på skjermen om at vinduet på førersiden i bilen din står åpent. Du bekrefter OK - lukk på spørsmålet om du vil lukke det.

Helsemåleren som sitter i smartklokka har allerede varslet legen din om at det snart er på tide med en visitt, og har også sendt i vei en bestilling til apoteket på et nytt brett med blodtrykkregulerende medisin.

I det du er på vei ut tikker det inn en melding på klokka om at matskåla til pus melder om at den er tom. Den bør fylles opp før du drar, fordi sensoren i nakken til pus har rapportert at pus snart kommer til å bli sulten.

Når det er gjort og du lukker døren bak deg, trykker du på låse-symbolet på smartklokka, og velger «Ytterdør» fra listen som dukker opp. Sekundet etter hører du klikket i dørlåsen, før skjermen viser deg foreslåtte joggeløyper basert på løpende data fra værstasjoner og din fysiske form.

Les også: Hengelåsen du åpner med mobilen

Dette har vi ventet på

Dette kan kanskje fortone seg som et usannsynlig skrekkscenario, men tiden da det kun var datamaskiner, mobiler og nettbrett som var tilkoblet Internett er forbi. Når de dagligdagse tingene vi omgir oss med blir «smarte» og kan snakke med oss og hverandre via nettet, åpenbarer det seg muligheter der bare fantasien setter grenser.

Vi kaller den nye epoken for Tingenes internett.

Ideen om tingenes internett er imidlertid langt fra ny. Allerede i 1999 ble begrepet «Internet Of Things», ofte forkortet til IoT, benyttet for første gang av forskere ved Massachusetts Institute of Technology (MIT). Det ble pekt på at i fremtiden ville maskiner og dingser kunne samle, registrere, analysere og presentere data via nettet.

Les også: Nå kommer nye superbatterier

Eksempler som allerede eksisterer

Mange har smarte nettverkskameraer som kan styres via nettet, og enkelte har stiftet bekjentskap med såkalte «smarte hjem», der man kan styre alt fra lys og låser til å regulere temperaturen via apper på mobilen.

Et annet system som mange stifter bekjentskap med daglig, er automatisk registrering når biler passerer bomstasjoner, beskrevet blant annet av Teknisk Ukeblad. Data om kjøretøy, passeringstidspunkt, fart og frekvens analyseres, og gir viktige rapporter til myndighetene om blant annet når belastningen på veisystemet er størst.

Et tredje er smarte strømmålere som rapporterer strømforbruket til strømselskapene automatisk. Dette har NVE et mål om skal være på plass i alle norske hjem innen utgangen av 2018. Prosjektet er beregnet å koste fem milliarder kroner.

KOMMER: Smarte strømmålere skal være på plass i alle norske hjem innen 1.1.2019. Foto: Norskteknologi.no Vis mer


Mini, micro, nano

Men det er først med nye, mikroskopiske sensorer og annen mikro- og nanoteknologi at det er ventet at utviklingen vil skyte fart, som for eksempel ved hjelp av denne datamaskinen på størrelse med et minnekort.

Analyseselskapet IDC forventer at i 2020 vil mer enn 200 milliarder ting være koblet til nettet og kunne kommunisere med systemer som har til hensikt å hjelpe oss i hverdagen.

Men mange er også skeptiske, spesielt med tanke på personvern. Når alt er tilkoblet nettet kan det nemlig bli vanskelig å ha oversikten, for ikke å glemme hvilke utfordringer man står ovenfor når informasjonen havner i gale hender.

LITE:Mikroskopiske datamskiner og sensorer står sentralt når alt skal på nett. Foto: Intel Vis mer


Vil kreve nytt IP-system

En annen utfordring er at dagens adresseringssystem på Internett, IPv4, ikke har nok ledige adresser til alle disse tingene. Derfor peker mange på at en overgang til etterfølgeren IPv6 er en forutsetning for at IDC sine analyser kan bli en realitet, siden svært mye av utstyret er avhengig av å koble seg direkte til Internett og ikke via en hjemmeruter. Da må alt ha hver sin adresse, noe som er tatt høyde for i IPv6.

En slik overgang er imidlertid kostbar, ikke minst med tanke på alt det eksisterende utstyret som må oppgraderes eller byttes ut, både hos nettilbydere og hos brukerne.

Derfor har overgangen til IPv6 blitt stadig utsatt, men nå ser det ut til at det skjer ting. Her hjemme har blant annet Telenor startet utrullingen.

- Det er viktig at kunder og tjenester så snart som mulig tar i bruk IPv6 for å sikre at Internett kan vokse videre i årene som kommer, uttalte informasjonssjef Per A. Meling i Telenor til Digi i juni.

Les også:
3D-printing vil revolusjonere fremtiden
Her ser du mobil- og PC-fremtiden