Fremtidens lagringsenheter blir langt mindre enn dagens harddisker og SSD-er. Og i dette perspektivet passer mSATA-standarden som hånd i hanske.
Fremtidens lagringsenheter blir langt mindre enn dagens harddisker og SSD-er. Og i dette perspektivet passer mSATA-standarden som hånd i hanske.Vis mer

Her ser du fremtidens datalagring

Ingen ting varer evig, nye standarder dukker opp.

Den gamle vitsen om at vi elsker standarder, derfor har vi så mange av dem, gjelder i høyeste grad. Spesielt når det gjelder datautstyr, så vasser vi i standarder som utspiller sin rolle etter en stund.

Når det dukker opp ny teknologi på ett område får dette gjerne ringvirkninger på andre områder. Når vi ser på lagringsenheter har det skjedd mye på de drøyt 30 årene siden PC-en så dagens lys.

Fra det første ST-506 grensesnittet i de første IBM XT-maskinene via IDE og SCSI til dagens SATA 6 GB/sek har det skjedd en enorm utvikling. Brede flatkabler eller tykke eksterne kabler med digre plugger og 68-pins kontakter er for lengst historie.

For dagens lagringsmedier er vi i grenseland. Det dukker opp stadig raskere og mindre lagringsenheter. De er basert på halvledere og krever mindre strøm enn tidligere mekaniske roterende disker, og utvikler tilsvarende mindre varme. Derfor er både det fysiske formatet og tilkoblingen i ferd med å endre retning, mot historiens skraphaug.

Klassiske harddisker for bærbare PC-er er så store som dette. Her ser du også den klassiske SATA-tilkoblingen. Foto: Bjørn Eirik Loftås Vis mer


Nye bærbare og lagring

Tendensen for bærbare er at de blir lettere og tynnere, selv om vi fremdeles vil ha forskjellige skjermstørrelser som avgjør den totale størrelsen.

Men stadig flere velger små og lette maskiner, de fleste store leverandørene satser på Ultrabook-konseptet som er drevet fram av Intel, og snart kommer Ultrathin fra konkurrenten AMD. Her er det ikke rom for gamle løsninger, og bruk av roterende disker faller utenfor konseptet.

I stedet er SSD det foretrukne lagringsmediet, men vi snakker ikke nødvendigvis om de vanlige 2,5-tommers enhetene i metall eller plast. De tar for stor plass i en minimal maskin, dekselet som er tilpasset til gamle standarder er rett og slett unødvendig.

Det finnes flere forskjellige formfaktorer, Apple og Asus bruker sine egne varianter, men mSATA er en svært aktuell formfaktor. Den støttes av både Intel og Micron, begge dominerende aktører på dette området.

Størrelsen er en brøkdel av en vanlig 2,5-tommers SSD, og tykkelsen utgjøres bare av kretskortet og minnebrikkene. Dermed er det plass til både mer og raskere lagring. MSI bruker for eksempel 2 mSATA III moduler i sin GT70 gaming notebook, som jobber i RAID 0. Dermed får du skrive/leseytelser mellom 900 og 1000 MB/sekund!

Vis mer


Kontakten som brukes hos mSATA er den samme som i miniPCI Express. Dermed er det enklere for produsentene i rigge til produksjonen, samtidig som det åpner for enda et skritt i teknologiutviklingen.

Les vår artikkel: Bærbare versjon 2.0 her

I stedet for SATA

SATA er et mellomledd med begrensninger mellom PCI Express og lagringsenheten. Måten den jobber på er bestemt av måten dataene på harddisker ble organisert, men flashminne er ikke organisert på samme måten.

En direkte løsning med en kontroller som snakker direkte med PCI Express og flashminnet er da et naturlig neste skritt, og vi har allerede sett flere slike spesialløsninger. De har alle det til felles at de er uhyggelig raske.

En enkelt PCIe 2.0 leder (det er 16 av dem i PCI Express-bussen) kan frakte 500 MB/sekund. Det gir opptil 8 GB/sekund i hver retning, samtidig!

De nyeste brikkesettene fra Intel - Z77 - støtter også PCIe 3.0 med hastigheter på bortimot 1 GB/sekund.

Både OCZ og Micron har hatt PCIe-løsninger en stund, du kan lese vår test av OCZ Revo Drive her.

Men nå har Intel kommet med sin løsning - SSD 910. Dette er en løsning beregnet på tung bruk i datasentere, men er også en god indikator på hva som er mulig for krevende brukere i en ikke alt for fjern framtid:

Vis mer


Her snakker vi om ekstrem ytelse, et slikt kort erstatter RAID-løsninger med mange disker. Man sparer i tillegg både plass og strøm, og reduserer behovet for kjøling. Dette gir store reduksjoner i driftskostnader.

Mer teknisk info finner du hos Intel.

Side ved side?

Direkte lagring til PCIe er altså teknisk mulig både for de minste bærbare og de største datasentrene. Det eneste som holder igjen overgangen er at roterende disker fremdeles er billigere enn SSD. Men det er bare et tidsspørsmål før den lagringsplassen man trenger i en
personlig PC blir tilstrekkelig rimelig til at SSD blir konkurransedyktig. Streaming av mediedata og lagring i nettskyen kombinert med en liten tåkedott hjemme overtar allerede stadig mer for de store volumene for intern lagring i maskinene.

Samleside: Ny teknologi