Har vi bruk for denne duppeditten?

En spiller = en bok. Er Digibok en genial oppfinnelse, eller rett og slett feil produkt til feil tid? Nå kan du si din mening!

Du så den sikkert i butikkhyllene, der du stresset i jakten på de smarteste julegavene. Kanskje du til og med fant et eksemplar eller to av denne nye oppfinnelsen, pent innpakket under juletreet.

Vi snakker om Digibok, høstens store nyhet fra Lydbokforlaget - en lydbok med egen avspiller og tilhørende øreplugger. Prisene starter på 299 kroner, men de fleste koster rundt 399 kroner, og en rekke populære boktitler var tilgjengelige allerede fra starten.

Vis mer


Spilleren er lukket. Det betyr at det ikke er mulig å kopiere innholdet digitalt, og det er ikke mulig å legge inn annet innhold på den, enn det som er "installert" når du kjøper produktet. Derfor er ikke antall megabytes med lagringsplass et tema, men spilletid. Vår testbok "Snømannen" av Jo Nesbø har en spilletid på 14 timer og 37 minutter.

Enkel design

Digibok er utformet som en liten bok, men den minner mer om et eksemplar fra en tidlig generasjon MP3-spillere. Den har en sort/hvit-skjerm på 1,8 tommer, under denne sitter en på/av-knapp, en meny-knapp, og en trykkbar navigasjonsknapp for å styre avspilling, spoling og for å justere lydnivået. Boka drives av to AAA-batterier som følger med. Digibok har også DC-inngang, men ingen kabel følger med, og det opplyses heller ikke om hvor mange volt som eventuelt skal tilsluttes.

Batteriene skal holde til 20 timer avspilling, altså mer enn tilstrekkelig til at vi får høre gjennom hele vår bok én gang.

Lydkvaliteten

Vis mer


Lyden er klar i de medfølgende proppene, men det er en irriterende uavbrutt summelyd i bakgrunnen når displayet er opplyst. Dette lyset, og tilhørende summelyd, skrur seg heldigvis av etter et halvminutt. Du kan skru volumet så høyt at det oppleves ubehagelig for undertegnede, greit å vite for den som ønsker å lytte til boka i flysetet, for eksempel.

Du kan til en viss grad påvirke lydbildet med mer bass og diskant, og du kan også stille avspillingstempoet opp og ned. Nyttig nok. Du kan dessuten lage bokmerker, og be spilleren skru seg av etter en viss tid (sleep-funksjon).

Skjermen er som nevnt sort/hvitt, ikke noe fansy, men den har et oversiktlig og lettfattelig menysystem på norsk.

Overflødig?

Alt dette er vel og bra, men et uunngåelig spørsmål tvinger seg fram: Er det virkelig et behov for Digibok i sin nåværende form? Lydbokforlaget reklamerer med at du ikke lenger trenger en egen avspiller for lytte til innholdet. Det er forsåvidt et greit argument - men la oss si at man samler på lydbøker; er det da ikke noe absurd over at man skal ha én spiller for hver bok? Hadde det kanskje vært en idé at man kjøpte én digibok, og senere kunne "putte inn" nye lydbøker i form av minnekort - eller direkte som filer som kunne lastes ned fra nettet?

I våre øyne er det flere sider ved Digibok som kan oppfattes som problematiske. Den første er essensiell i forhold til selve mediet. Å lansere et nytt fysisk og avansert elektronisk medium i en tid da de fleste lyd-distributørerer først og fremst har fokus rettet mot Internett, kan oppfattes som noe underlig.

Man kan videre argumentere at 99% av oss allerede har en avspiller tilgjengelig, nemlig mobiltelefonen, som med letthet kunne erstattet Digibok. Mange mobiltelefoner har dessuten mulighet for å spille av lyden via en innebygd høyttaler, og man kunne da sittet i godstolen og lytte til favorittboken, uten ørepropper som dessverre har en tendens til å falle alt for lett ut av manges ører.

Digibok kunne for eksempel hentes direkte til telefonen ved at man først sendte en unik kode via sms, og deretter fikk tilgang til å laste ned boka i sin helhet, eller kapittel for kapittel hvis lav båndbredde og liten lagringskapasitet var begrensende faktorer.

Hva mener du?

Har Digibok livets rett? (Avsluttet)
Nei, vet du hva! Dette har vi ikke bruk for!(62%) 954
Tja, jeg vet ikke helt...(22%) 337
Definitivt. Dette er et supert produkt.(16%) 249
Avstvemningen er ikke styrt og reflekterer kun lesernes egne meninger.


Miljøaspektet

Den siste problematiske siden vi ser er av mer etisk karakter. Produksjonen er sikkert billig nok, den foregår nemlig i Kina, men alvorlig talt: én fysisk spiller pr bok, med tilhørende produksjonslinje, inkludert ørepropper, batterier, LCD-display, og energikrevende transport rundt halve kloden og distribusjon gjennom flere ledd før den til slutt havner hos deg; hvilke signaler gir det i en tid da alle oppfordres til å tenke seg om to ganger før de skrur i en ny 60W-lyspære eller tapper badekaret fullt med godt og varmt vann? En gang i fremtiden havner dessuten produktet mest sannsynlig på søppelfyllinga, og da får vi bare håpe at utkasteren vet hvordan man behandler Digibok, nemlig som spesialavfall.

Slik er det riktig nok med de fleste elektroniske duppedingser. Det som gjør Digibok så spesiell - for ikke å si unik, er at det legges opp til at du skal eie mange eksemplarer av den. Hvis det er noen som helst miljøtankegang bak en slik strategi, er den i hvert fall ikke åpenlys for undertegnede.

Vi ser naturligvis at det er - la oss kalle det - enkelt og bekvemmelig å stikke innom kiosken, kjøpe en lydbok som er klar til bruk, og sette seg godt til rette på toget. Og vi antar videre at Lydbokforlaget har gjort sine forstudier og kommet fram til at det er nok av kjøpelystne lydboklyttere der ute til at Digibok har livets rett.

Den blir imidlertid ikke å finne i flere eksemplarer i undertegnedes bokhyller.