"Grønn" elektronikk - bryr vi oss?

Kjøp nytt, kjøp mer, kast det gamle. Samfunnets forbrukermentalitet kan vel ikke akkurat kalles miljøvennlig. Men spiller det egentlig noen rolle?

Forbrukere flest er for det meste opptatt av design, funksjonalitet og pris på datamaskiner og elektronikk, og vi som journalister er i de fleste tilfeller ikke noe bedre. Miljøfaktoren snakker vi pent lite om, som hvor deler kommer fra, hvem som satt de sammen, hva som skjer når det kasseres, og i hvilken grad dette skader miljøet. Burde vi bry oss?

Elektronisk avfall - problem eller ikke?

Vis mer


Nøyaktig hvor ødeleggende menneskets sivilisasjon er for Jordkloden er under konstant debatt, men at vi i større eller mindre grad som regel gjør mer skade enn gavn er vel nokså klart.

De tradisjonelle miljøverstingene som transportsektoren, tungindustri og kraftverk av ymse slag lever i beste velgående ennå, så hvordan kan en liten datamaskin måle seg mot dette?

Gruvedrift - fy for miljøet. Vis mer

Til dette finnes to grunner: det første har med antall å gjøre. Milliarder av enheter blir hvert år solgt, som igjen fører til at andre blir skrotet. Selv om hver enhet i seg selv ikke er en miljøbombe vil store nok kvanta selvfølgelig ha en effekt. Som et eksempel ble det i 2005 solgt over 1,3 millioner mobiltelefoner i Norge. Ikke det at vi skal henge oss opp i tall, men det er ganske mange telefoner når vi tenker på at det er kun 4,5 milioner av oss.


Den andre grunnen er produksjonsprosessen, siden elektronikk ikke materialiserer seg ut av løse luften. Deler og komponenter til dagens mange dingser er en gigantisk industri. I tillegg må naturressurser - blant annet silisium, gull, bly, jern og kobber - utvinnes og bearbeides i stor skala før de settes i produksjon. Og ikke bare er denne forprosessen i mange tilfeller skadelig nok som det er, men disse metallene finnes jo heller ikke i uendelige mengder.

Når så elektronikken blir søppel, såkalt "e-søppel", snakker vi i de fleste tilfeller om komponenter som ikke er biologisk nedbrytbare, gjerne giftige (i store kvanta) dersom de ikke blir forskriftsmessig behandlet, og så avgjort ikke enkle å ta i fra hverandre for å resirkuleres skikkelig. Som råmateriale vil det derimot etter noen tiår frem i tid bokstavelig talt være en gullgruve - i det minste så lenge bruken av metaller i produksjonen ikke avtar.

Kjekt å vite: RoHS og WEEE

Du vet kanskje at i Norge er alle forhandlere av elektroniske apparater pliktige til å ta imot gammelt utstyr. Dette grunner i et EU-direktiv kalt WEEE Directive (Waste Electrical and Electronic Equipment Directive), som tar for seg innsamling, resirkulering og gjenbruk av husholdningselektronikk. I følge WEEE-direktivet skal alle EU-land resirkulere minst 4 kilo e-søppel per hode ved utgangen av året.

Dessverre kaster de fleste av oss mer enn det. En gjennomsnittlig brite beregnes til å produsere 3,3 tonn, altså 3.300 kilo med elektronsk avfall gjennom sin livstid. Dersom han lever i 80 år snakker vi altså om 37,5 kilo e-avfall per år.

Et annet EU-initiativ er RoHS, som står for noe så enkelt som Restriction of Hazardous Substances Directive, og denne trådte i kraft 1. juli i år. Direktivet (det er altså ingen lov som sådan, mer retningslinjer opp til hvert enkelt medlemsland) begrenser bruken av seks farlige stoffer i elektronikkproduksjonen, deriblant bly og kvikksølv. Dette gjelder både for utstyr som produseres i, og importeres til EU.

Asus - bløffmaker eller en av de gode gutta? Vis mer


Hva gjør så industrien?

I det siste har vi kjøpt en del løse hoved- og grafikkort, og for flere blir det frontet at de oppfyller RoHS-direktivet og kjører en grønn linje. Dette er enten ren PR i påvente at direktivet skal bli mer slagkraftig enn det er nå, eller så tyder det på en gryende miljøbevissthet. Jeg liker å være naiv og håper det siste.

Andre igjen blir hundset av miljøvaktbikkjer som Greenpeace, som for eksempel har pekt ut Lenovo, Motorola og Acer som store miljøslemminger. Likevel er det en annen versting, nemlig Apple, som har fått sin egen kampanje. Forståelig nok, siden Apple og deres produkter er populære både blant andre selskaper og forbrukere. Litt mer miljøbevissthet fra den kanten ville kanskje fått snøballen til å rulle...

Forbrukermuskelen

Forbrukerelektronikk har blitt så billig at det i de fleste tilfeller er langt billigere å kaste og kjøpe nytt enn å reparere. I tillegg er visse ting utrangert etter kort tid, som vi ser i eksempelet med mobiltelefoner. Annet igjen er bare dumt, som at vi må kjøpe ny mp3-spiller når det interne batteriet begynner å bli slitent...

Når du handler elektronikk:

Tenker du miljø? (Avsluttet)
Javisst!(48%) 154
Nei..(28%) 91
Begynner nå!(13%) 42
Tror ikke det er noe problem.(11%) 34
Avstvemningen er ikke styrt og reflekterer kun lesernes egne meninger.


Noen forandringer i bruk eller pris av elektronikk er det også vanskelig å tenke seg, med mindre vi da snakker om økt forbruk og enda lavere priser.

Det begynner å bli en stund siden sist det var populært med Bellona-genser og noen grønn bølge har ikke undertegnede sett siden algeoppblomstingen for noen år siden. Men en annen ting som er lysegrønn er håpet, for selv om våre hjemlige politikere ikke alltid bryr seg like mye betyr det ikke at folket de skal representere må være like håpløse.

Som forbrukere sitter vi på alle pengene, og har derfor mer makt enn vi egentlig er klar over. Men vil vi egentlig bry oss? Vil vi selektivt velge "grønnere" produkter hvis vi må bruke mer tid og penger på det, eller ender opp med et mindre kult produkt? Gidder vi ta oss bryet med gjenbruk? Vil vi selge eller gi bort gammelt utstyr når vi ikke tjener på det? Og når vi leverer den gamle monitoren til TV-mannen på hjørnet - blir den virkelig resirkulert skikkelig, eller er det bare noe "de" sier?

Vil du velge miljøvennlig maling - se etter disse to merkene. Vis mer


En annen ting er selvfølgelig at vi journalister kan bli flinkere til å skrive mer om og opplyse om de mer miljøvennlige alternativene, men det blir dessverre gjerne kjedelig lesning. Det at du har lest såpass langt er en bragd i seg selv. Derfor kan du nå ta helg med god samvittighet, og ja... ha en grønn dag!