Grafikkort-guide

AGP, PCI, SLI, ATI og PCIe... grafikkort er slett ikke enkelt. Denne guiden er for deg som lurer på ord og uttrykk, eller ikke vet hvor mye RAM du trenger på kortet. Og hva bør du tenke på når du skal oppgradere?

Vis mer


Oppdatert 29.06.07

Spillindustrien er en av de bransjene som virkelig presser PC-utviklingen fremover. Til vanlig kontorbruk trenger du strengt tatt ikke noen kraftigere datamaskin enn det som var vanlig for fem år siden, men på grafikkort-fronten er disse fem årene som å bevege seg tilbake til en tid da mammuter gresset på slettene.

For få år siden var det også kun stasjonære PCer som kunne skilte med gode nok grafikkort for seriøs spilling. I dag, med et større salg av bærbare enn stasjonære datamaskiner, er det ingen tvil om at det også er et stort potensiale her - og ikke minst store utfordringer med forbruk av strøm og varmeutvikling.

Integrerte og separate

Mange rimelige PCer (og bærbare) kommer med integrerte grafikkort, det vil si at grafikkortet er "bygd inn" i selve hovedkortet. Disse grafikkortene gir som regel helt fin 2D-kvalitet, og er i det hele tatt en kjekk og grei løsning for mange. Nyere integrerte kort kommer også av og til med DVI- og komponentutganger, og er i samarbeid med en anstendig prosessor i stand til å spille av HD-materiale.

Men liker du å spille, eller er svært kresen på videokvalitet, er du nesten nødt til å investere i et eget grafikkort.

Vis mer


Selv om de nyeste integrerte kortene også kan gi deg akseptabel ytelse i litt eldre spill, har de fleste separate grafikkortene en langt bedre GPU, altså grafikk-prosessor. I tillegg har grafikkort eget og raskt videominne, mens mange integrerte løsninger snylter på maskinens eget systemminne. Det er tregere og stjeler ressurser fra resten av PCen.

Det at grafikkortet er under slik utvikling med stadig ny teknikk og bedre ytelse gjør at det også fort blir den dyreste komponenten i hele datamaskinen. Det ser likevel ikke ut til å stoppe spillerne, som gladelig punger ut med tusenvis av kroner for den nyeste og beste teknologien.

De to hovedkonkurrentene på GPU-markedet er ATI og nVidia, som har et eviggående kappløp gående om å ha den løsningen som gir best bilde og ytelse.

Dette racet gir oss forbrukere nye og forbedrede skjermkort flere ganger i året, men gir også problemer. Ikke bare skal vi følge med på hva som er det nyeste og beste, vi må også prøve å glemme at det alltid er noe ENDA bedre rett rundt hjørnet.

Fra gammel til ny teknologi...

I hovedsak er det tre kontakter som finnes på grafikkort:

Gammelt nytt: PCI
Separate skjermkort må naturlig nok plugges til hovedkortet, og det finnes forskjellige kontakter til dette. Noen grafikkort bruker fremdeles PCI (Peripheral Component Interconnect), som er den "gode gamle" hvite kontakten som finnes på både eldre og nyere maskiner. Fordelen med et PCI grafikkort er altså at det kan brukes på alle hovedkort, men selve overføringshastigheten (133 MB i sekundet) mellom grafikkortet og hovedkortet holder dessverre ikke mål i dag.

I PCI-klassen finner vi hovedsakelig kort som er svært gode på 2D og svake på 3D - altså svært få utpregede kort for spilling. Med mindre du har svært spesielle behov anbefaler vi deg ikke å kjøpe et vanlig PCI grafikkort.

Ikke så gammelt nytt: AGP
AGP - Accelerated Graphics Port - ble skapt spesielt for skjermkort for å optimalisere dataflyten mellom grafikkort og prosessor. Fra en forsiktig start der hastigheten var doblet i forhold til PCI toppet det seg med AGP 8x, med 2133 MB/s som topphastighet. AGP har de siste årene blitt faset ut til fordel for PCI Express, og ingen nye vanlige hovedkort med AGP blir sluppet på markedet.

Likevel sitter det en del på hovedkort med AGP-kontakter, og det er fullt mulig å få tak i AGP grafikkort med god ytelse. Disse løsningene begynner likevel å bli litt utdaterte, så heller ikke AGP er veien å gå. De nyeste toppkortene kommer nå kun i PCIe-versjoner.

Nytt: PCIe
PCI Express - eller bare PCIe - har altså tatt over for AGP. PCIe kommer i forskjellige fysiske størrelser, men PCIe x16 er den vanlige størrelsen for grafikkort, med en teoretisk overføringshastighet på 4000 MB/s i hver retning. PCIe-kontakten er dominerende på markedet både på hovedkort og grafikkort.

Kommer: PCIe 2.0
PCI Express 2.0 vil slippes mot årsskiftet og er en videreutvikling av PCIe - den skal i teorien doble båndbredden og har et par andre små forbedringer. 2.0-standarden vil være bakoverkompatibel med "gamle" PCIe-kort.

Vis mer


Ett eller to kort?

Du trenger det nok strengt tatt ikke, men du må vite hva det er for å være med: vi snakker nå om SLI fra nVidia og CrossFire fra ATI.

I bunn og grunn er det samme opplegget fra begge, bare litt forskjellig måte å gjøre det på; du tar to grafikkort i stedet for bare ett og lar dem dele på jobben. I teorien dobbelt ytelse, i praksis blandede resultater. Økningen er ca. 50% på noen spill, mens det i andre spill gir ingen eller dårligere ytelse.

Vis mer


Om det er verd det? Det er opp til hver enkelt, men hovedsakelig er dette en løsning for entusiaster med stor lommebok, og er strengt tatt ikke nødvendig selv for de nyeste spillene. Det kan likevel være en løsning hvis du f.eks. allerede sitter på et gammelt grafikkort i et hovedkort lagd for SLI eller CrossFire og får tak i et egnet kort veldig billig.

Verd å merke seg er en slik løsning betyr økt strømforbruk - altså mer varme og støy.

DX10/D3D10

Både før og etter at Windows Vista ble lansert har det vært mye snakk om DirectX 10 - eller Direct3D 10 som nå er blitt det korrekte navnet. (Vi kommer derfor til å bruke det heretter.)

Dette utviklergrensesnittet lover mye godt på grafikksiden for kommende spill, men krever altså også grafikkort med støtte for det. Og det er det bare de aller nyeste grafikkortene som har.

Frem til for et par måneder siden var det bare dyre kort med D3D10-støtte som var tilgjengelig, og vi kunne ikke umiddelbart råde folk til å gå til innkjøp av et slikt. Nå får du slike kort også til godt under tusenlappen, og med de første skikkelige D3D10-spillene rett rundt hjørnet ser vi ingen grunn til å IKKE skaffe et kort med denne støtten dersom du uansett skal gå til innkjøp.

Har du derimot et anstendig eldre kort med "kun" DX9 vil nok det mest lønnsomme være å vente til du VIRKELIG trenger det, da det fremover bare vi komme flere slike kort på markedet.

Kortseriene med D3D10-støtte er i skrivende stund HD 2000-serien fra ATI og GeForce 8-seien fra nVidia.

Hvor mye minne?

Handler du grafikkort i dag vil du bli presentert for en mengde kort med forskjellig mengde minne. Typiske valg er 128, 256, 320, 512, 640 og 768 MB. Det hadde vært fint å si at jo mer minne jo bedre, men det er ikke alltid slik det er. Det hender nemlig at hastigheten på minnet går ned når mengden minne går opp - for å kutte kostnader selvsagt. Videre er det ikke sikkert at spillene dine klarer å dra nytte av alt minnet, eller at GPUen er god nok til å bruke alt minnet.

ATI Radeon X1900: 512 MB RAM Vis mer


Alt i alt må du altså se an hva slags grafikkort det er snakk om, hva slags spill du spiller, hvor stor oppløsning, om du skrur på alle detaljer, hvor lang tid det skal gå før du oppgraderer og så videre. Altså er det ingen fasitsvar her.

Vi vil likevel råde deg til å ikke gå for mindre enn 256 MB RAM når du først er i butikken etter grafikkort, og ha som tommelfingelregel at jo mer avanserte kort, nyere spill, høyere oppløsning og mer detaljer - jo mer vil du ha glede av mye minne.

HyperMemory og TurboCache
Når vi først er inne på minne, så er det en teknologi (eller to ganske så like teknologier) som er verd å merke seg, nemlig TurboCache (nVidia) og HyperMemory (ATI). Dette finner du gjerne på budsjettkort og grafikkløsninger i bærbare datamaskiner, og er kort fortalt at noe (som regel mesteparten) av det totale grafikkminnet lånes fra systemminnet, mens resten (typisk 64 MB) er dedikert grafikkminne på kortet.

Saken er at det som regel blir oppgitt det totalt mulige grafikkminnet (system + dedikert) i spesifikasjonene. Et grafikkort med 512 MB HyperMemory låner derfor mesteparten fra maskinens vanlige RAM.

GT, GTX, GS, GTS, LE, SE, XL, XT, PE, XTX... og alle disse tallene!
Alle kombinasjonene av tall og bokstaver har forvirret smartere mennesker enn deg, så ikke vær redd. Vi kunne lett brukt 3-4 sider for å rangere en haug med kort i forhold til hvor bra de yter.
I stedet går det an å bruke andre teknikker når man skal se seg ut et kort.

Tall. Generelt sett er det slik at jo høyere tall på modellbetegnelsen, jo bedre kort. Men dette gjelder kun innbyrdes i hver kortserie, og selv her finnes det unntak. Dette er altså ikke så rett frem som det burde være...

Pris. Kortprodusentene er selv veldig flinke til å rangere kort etter pris. Kort i omtrent samme prisklasse vil derfor ofte yte omtrent likt, men tilkoblingsmuligheter og kjøling vil gjøre at prisen på to kort som ellers ser like ut vil variere.

En meget grov inndeling av kort i forhold til pris ser slik ut:

  • mindre enn 500: kontor- og lett stuebruk
  • rundt 1000 kroner: lett spilling, eller medium stuebruk
  • opp til ca. 2000: medium spilling, eller avansert stuebruk
  • fra 2000 - omtrent 3500: tung spilling eller stor skjerm
  • 3500 - 5000: du planlegger godt frem i tid eller har ekstra stor skjerm
  • 5000 og mer: du vinner - uansett
Hvis du er opptatt av å få "mest for pengene", så er det ikke noe stort poeng i å gå over 3000 kroner. Jo mer du bruker på et grafikkort, jo mindre ytelsesøkning vil du nemlig få for hver krone.

Det er også verd å merke seg at det ikke er gull alt som glimrer. Noen av de dyreste kortene er spesielt utviklet for profesjonell 3D-modellering og design, og egner seg ikke direkte til å spille med. Disse kortene kommer fra selskaper som 3DLabs, Matrox, ATI (ATI FireGL) og nVidia (nVidia Quadro).

Annet å tenke på...

  • Tilkoblinger - trenger du DVI-kontakt til skjermen, eller trenger du to? Hva med TV-ut, eller HDMI?
  • Kjøling - dersom du vil ha en PC som er så stille som mulig vil du trolig ha passiv kjøling... altså stor kjøleribbe og ingen vifte. Tar kjøleløsningen flere kortplasser? Dette kan resultere i at du ikke får brukt alle PCI-kontaktene på hovedkortet.
  • Oppløsning/skjerm - større skjerm og større oppløsning krever mer av grafikkortet. Spiller du med en oppløsning på 1280 x 1024 trenger du ikke et grafikkort til fem tusenlapper.
  • Varighet kontra pris - hvor langt frem i tid regner du med at kortet skal holde? Hvor mye kraft trenger du?
Akkurat dette med grafikkort er kanskje det mest kaotiske i hele datajungelen, så det aller beste er å se seg ut et passende kort og søke litt informasjon om det før du kjøper. For svært mange av grafikkortene finnes det gode tester og anbefalinger liggende på Interett.

Les også om grafikk for bærbare -->