<B>FEIRER:</B> Neida, det er ikke noe galt med Google. De feirer et bestemt jubileum.
FEIRER: Neida, det er ikke noe galt med Google. De feirer et bestemt jubileum.Vis mer

Google setter en strek over saken

Feirer kjent oppfinnelse på sedvanlig vis. I dag er nemlig strekkoden 57 år.

Det er ikke noe nytt at Google stadig vekk feirer berøme personligheter, oppfinnelser eller andre populærkultureller fenomener. På Google.com dukker det med jevne mellomrom opp såkalte "doodles", det vil si manipulerte Google-logoer som i større eller mindre grad gir et hint om hva de feirer (du kan se en stor bildefil med en haug eksempel her). Felles for de alle er at de fletter inn "google" på ett eller annet vis.

Ikke i dag. Det eneste som møter deg på Google.com akkurat nå er søkefeltet og en bred strekkode.

I dag, 7. oktober, feirer vi nemlig at det er 57 år siden strekkoden ble oppfunnet.

Effektivitet, effektivitet

Enten du er klar over det eller ei, så har akkurat den oppfinnelsen revolusjonert alt fra kassen på Rimi til lagerdriften på Ikea. Tidsbesparelsen på å gå fra manuell inntasting av prisen på varene til en lynrask innlesing av strekkoden på melk, spagetti og mel har vært store, for ikke å snakke om hvor enkelt det har blitt å katalogisere og harmonisere alt fra lagerstatus til prisendringer.

LYSENDE IDÉ: Strekkoden registreres av en optisk leser, før koden blir omgjort til tall. Vis mer

Den opprinnelige strekkoden består av svarte, vertikale linjer, der tykkelsen og avstanden mellom hver linje er avgjørende for hvilken informasjon som kan leses ut av den
maskinlesbare koden. Senere har det kommet mer avanserte kodesystemer bestående av alt fra større eller mindre firkanter, prikker og andre symboler, men som fortsatt leses en av såkalt optisk scanner i løpet av et øyeblikk.

De første strekkodene ble brukt til å merke jernbanevogner, men det var først da supermarkedene innførte systemet i kassen at systemet ble en kommersiell suksess.

Amerikansk opprinnelse

Historien bak de svarte og hvite linjene strekker seg i utgangspunktet helt tilbake til 1948. Da overhørte den amerikanske teknologistudenten Bernhard Silver sjefen for en lokal matkjede, som spurte en av sine ansatte om vedkommende kunne lage et system som automatisk lese produktinformasjon i kassen.

Sammen med to kamerater, Jordin Johanson og Norman Joseph Woodland, utviklet de tre flere prototyper. Etter flere mer eller mindre mislykkede forsøk, brøt til slutt Woodland ut av gruppen. Han flyttet hjem til sin far, og fortsatte å videreutvikle et blekkbasert system som trioen først hadde forkastet fordi det var for dyrt og upålitelig.

Fra morse til streker

ET STEG VIDERE: Eksempel på mer avansert strekkode, eller såkalt 2D-kode hvis en skal være nøyaktig. Vis mer

Woodland ble seinere inspirert av blant annet morse, der en kombinasjon av lange og korte toner til sammen utgjør morsealfabetet. Woodland sa ifølge Wikipedia at han simpelthen "forlenget strekene og punktene fra morsen nedover, og laget deretter tynne og brede linjer av dem."

For å lese kodene brukte Woodland teknologi som tradisjonelt sett ble brukt til å spille av lydsporene til kinofilmer. Den 20. oktober 1949 leverte den opprinnelige trioen patentsøknad på det ferdigutviklede systemet, en søknad som ble godkjent som patent 2.612.994 den 7. oktober 1952 - altså for 57 år siden.

På tide å finne fram bløtkaka dekorert med strekkoder, med andre ord.

Kilde: Wikipedia