Ghost Recon

Har du noen gang fantasert om hvordan det må være å bli med på et Green Beret-oppdrag? Nå har du sjansen til å gjøre dine militære fantasier til virkelighet i dette ultrarealistiske spillet.

[Ugjyldig objekt (NAV)]

Ghost Recon er utviklet av de samme folkene som stod bak den populære Rainbow Six-serien. Spillet er også på mange måter en videreføring Rainbow Six, ikke i tematikk men i gjennomføringen. Nok en gang har vi med et taktikk-basert actionspill å gjøre – jo da, du kommer til å oppleve masse skyting, men planleggingen før oppdraget er like viktig som det som skjer underveis.

Bakgrunnen for spillet er lagt noen år i fremtiden, nærmere sagt år 2008. Du er medlem av en ultrahemmelig spesialstyrke som har sine røtter i Green Berets, og oppdraget går ut på å stoppe en ny bølge av russisk ultranasjonalisme som truer stabiliteten i de tidligere sovjetrepublikkene. Du vil måtte kjempe deg gjennom 15 oppdrag med temmelig varierte mål.

Forberedelser

[Ugjyldig objekt (OPPSUM)]

Vi anbefaler på det sterkeste at du først går gjennom treningsoppdragene – Ghost Recon er riktignok et førstepersonsspill, men det er langt mer komplisert og avansert enn de fleste andre på markedet.

Når du er klar til ilddåp, er det bare å trykke på Campaign-knappen, og kjøre i gang. Det første du vil måtte gjøre etter å ha blitt briefet om situasjonen, er å velge ditt lag. Laget består av totalt seks soldater, fordelt på Alpha, Bravo og Charlie-avdelingene. Det er opp til deg hvilke typer soldater du vil ha med, og du kan også la datamaskinen velge for deg. Men to ting må du huske på: Alltid ha med sprengstoffekspert som er utstyrt med anti-tanks-våpen, og alltid ha med en snikskyter. Du vet aldri når en tanks plutselig dukker opp og ødelegger et oppdrag du nesten er ferdig med, mens et godt plassert sniper kan beskytte deg og dine menn fra trygg avstand.

Når du setter opp laget, vil du legge merke til noe uvanlig: Du får poeng for utførte oppdrag, som du videre kan fordele mellom dine soldater for å øke deres kapasitet på slagmarken. Med andre ord har utviklerne tatt med et rollespillelement til et tilsynelatende rent actionspill. Veldig bra!

Da er det bare å lade opp våpenet!

Snikende tiger

De aller fleste av oppdragene foregår utendørs, gjerne i skogsområder men også i byer eller landsbyer. Du kommer raskt til å lære deg å bruke omgivelsene til din fordel, og gjøre deg minst mulig synlig for fienden. For det er det som er hele poenget – du må gå forsiktig frem, og gjerne unngå konfrontasjon hvis det er mulig. Dette er ikke Serious Sam, her har utviklerne satset på knallhard realisme. Blir du skutt én gang, dør du. Det samme gjelder dine lagkamerater, og du har ikke råd til å miste noen av dem. Blir en av dine gutter drept, kan du like gjerne begynne på nytt.

Du må også være forsiktig med ammunisjon, fordi det er ikke snakk om at du finner noe mer liggende rundt omkring. Du bærer kun to våpen med deg, et hovedvåpen, for eksempel maskingevær, og et tillegg, enten pistol, kikkert eller kanskje granater.

Et svært interessant aspekt av spillet er hvordan du hele tiden har kontroll over laget ditt. Ved å trykke venstre shift-knappen, får du opp et kart der du kan styre hvilken vei de forskjellige avdelingene skal gå, om de skal være offensive eller defensive, eller om de kanskje skal stoppe helt og avvente. Via denne menyen kan du også velge hvilken soldat du selv styrer – du er nemlig ikke begrenset til én person, men kan velge fritt hvem du vil være. Må en bombe plasseres er det bare å ”parkere” soldaten du styrer akkurat nå, skifte til sprengstoffmannen og gjøre det du må.

Vi skal ikke bruke tid på å diskutere enkeltoppdrag, det beste er nok å utforske dem selv. Men vår konklusjon er i alle fall at spillet er utrolig spennende, spesielt hvis du har sansen for militær atmosfære, realisme og ikke minst klarer å være tålmodig.

For hardt?

Den ekstremt høye graden av realisme har også sine ulemper. Spillet er rett og slett svært tøft. Det er her tålmodigheten kommer på prøve, du må bevege deg tomme for tomme, hele tiden være på utkikk etter skjulte fiender, og samtidig passe på at dine lagkamerater ikke roter seg bort. Og blir du skutt bare én eller to ganger, er det over og ut. Vanskelighetsgraden kan altså være noe irriterende, men får du det til er det svært tilfredstillende.

Et lite minuspoeng er at du ikke ser ditt eget våpen på skjermen, slik tilfellet er i 99% av andre førstepersonsspill. Det er kanskje ikke så livsviktig for selve spillbarheten, men det hadde rett og slett vært litt kult…

Super stemning

Spillet bruker en proprietær grafikkmotor, og den gjør jobben sin ganske godt. I og med at spillet foregår for det meste utendørs, klarer motoren å tegne ganske lange avstander, og 3D-modellene, spesielt til dine medsoldater ser veldig levende ut. Det eneste problemet er den ganske lave kvaliteten på teksturene, de er nemlig langt unna de knivskarpe teksturene vi har sett i Return to Castle Wolfenstein og Max Payne. Det er ikke direkte plagsomt, bare at vi har sett bedre.

Grafikkmotoren er dessverre nokså krevende når det gjelder maskinvare, og du vil nok oppleve noe hakking i de høyeste oppløsningene, med mindre du har en 2 GHz-basert PC.
Lyden er ganske begrenset – det er ikke noe musikk underveis eller for mange unødvendige lyder. Det du faktisk hører er imidlertid med på å forsterke realismeinntrykket. Vind, knitring i trærne og radiokommunikasjon soldatene imellom, alt dette holder i massevis.

Konklusjon

Ghost Recon er et svært spennende spill, men det er absolutt ikke for alle. Her snakker vi om et krevende, avansert og noe smalt actionspill. Total realisme, situasjoner som kunne vært tatt ut av virkeligheten og massevis av atmosfære – det er stikkordene for Ghost Recon. Nei, det passer ikke for alle, men for de som liker slikt skal det godt gjøres å finne noe bedre.