<strong>PRØV SELV:</strong> Via nettjenesten Interactive Exposure Tool kan du selv påvirke hvordan ulike innstillinger påvirker bildet som tas. Foto: PÅL JOAKIM OLSEN
PRØV SELV: Via nettjenesten Interactive Exposure Tool kan du selv påvirke hvordan ulike innstillinger påvirker bildet som tas. Foto: PÅL JOAKIM OLSENVis mer

Fototips for nybegynnere: Blender, lukker og ISO?

Noen kameratips til deg som er grønn på sånt.

Det er tre ting som bestemmer hvor mye lys som slipper inn i et kamera når du tar bilder; det være seg på mobiltelefonen eller på et profesjonelt speilreflekskamera.

De tre er blenderåpningen, lukkertiden og følsomheten.

Blenderåpningen

Om vi skal sammenligne med det menneskelige øyet, samsvarer blenderåpningen med størrelsen på pupillen. Som du vet blir pupillen større når det er mørkt (og slipper da inn mer lys) og mindre når det er lyst.

Det samme gjelder blenderåpningen – jo større blenderåpning man har, desto mer lys slippes inn til kamerabrikken. Hvor stor blenderåpning et objektiv har, angis med det såkalte f-tallet, f.eks. f/1,8. Det betyr at diameteren på blenderen er 1,8 ganger mindre enn brennvidden (avstanden fra objektivet til selve kamerabrikken). Derfor vil da et høyere f-tall (f.eks. f/4) betegne at objektivet slipper inn mindre lys.

BLENDERÅPNING: Her er noen eksempler – merk at et høyere f-tall tilsier at blenderåpningen er mindre. Vis mer


Større blenderåpning krever mer av optikken (glasset i objektivet). Derfor blir det som regel langt dyrere å kjøpe objektiver med stor blenderåpning om du har et speilreflekskamera. På objektiver av denne typen har man fortsatt mulighet til å gjøre blenderåpningen mindre («blende ned») om man vil, mens objektiver på mobiltelefoner har fast blenderåpning som ikke kan endres. I dagens marked er det LG G4 som har det mest lyssterke objektivet, med blenderåpning på f/1,8.

LES OGSÅ: Nytt speilrefleks – hva nå?

Basert på formelen for arealet av en sirkel (π·r2) betyr det at en blenderåpning på f/1,4 vil slippe inn dobbelt så mye lys som f/2, som igjen leverer dobbelt så mye lys som f/2,8.

En annen ting som kan være kjekt å vite om blenderåpningen, er at en større blenderåpning (lavere f-tall, altså) vil gi mindre skarphet i dybden. Det er ofte fint til portretter og så videre, siden du da vil få en uskarp bakgrunn om du fokuserer på et ansikt. En liten blenderåpning (større f-tall) gir høyere dybdeskarphet, slik at personen ikke like lett står frem fra bakgrunnen – altså mindre dybde i bildet.

USKARPT: Med en stor blenderåpning (lavt f-tall) vil det som ikke er i fokus i bildet bli mer uskarpt enn om du bruker en mindre blenderåpning. Foto: Fotolia/NTB Scanpix Vis mer


Lukkertiden

Foran bildebrikken sitter det en lukker som i utgangspunktet er stengt. Når du trykker på kameraknappen, åpnes denne i en gitt tidsperiode (lukkertiden) før den lukker seg igjen. Lyset som fanges i løpet av denne tiden, er det som registreres av kamerabrikken.

Lukkertiden angis i sekunder (da ofte som en brøkdel av et sekund). Kortere lukkertid gir mindre lys til bildebrikken. Det kan være fordelaktig om du vil fryse en bevegelse, og en kortere lukkertid vil også kunne være med på å sikre deg et skarpt bilde, siden du ikke er så stø på hånda når du tar bilder.

FRYS:En kort lukkertid (til venstre) vil fryse bevegelsen i større grad, men slipper også inn mindre lys. (Foto: Windflower-05237-nevit av Nevit Dilmen, CC-BY-SA) Vis mer


En lang lukkertid kan ofte være nødvendig om det er mørkt for å få inn tilstrekkelig med lys, men da er det samtidig vanskelig å få skarpe bilder om du ikke har plassert kameraet på et stativ, siden dine små skjelvinger vil gjøre at brikken beveger på seg mens lukkeren er åpen, slik at lyset treffer litt variabelt.

Lange lukkertider kan også brukes kreativt. Under ser du for eksempel to bilder jeg tok på hytta med sekunders mellomrom en sen kveld i høst – på det til høyre valgte jeg selv en lukkertid på et par sekunder, og da ser det ut som om bildet er tatt på dagtid.

DAG ELLER NATT? Natt! Bildet til høyre er tatt samtidig, men med lenger lukkertid. Foto: PÅL JOAKIM OLSEN Vis mer


Andre muligheter er for eksempel å bruke lange lukkertider på vann i bevegelse for å skape en fin effekt.

Noen kameraer har såkalt bildestabilisering. Det betyr at elementer i objektivet (eller selve bildebrikken) er bevegelige for å kompensere for din ustøhet på hånda. Dermed vil du med slike kameraer kunne tillate deg litt lenger lukkertid når du tar bilder håndholdt uten at din ustøhet gjør bildet uskarpt. Det hjelper imidlertid lite om motivet er i bevegelse – da vil den lange lukkertiden gjøre at selve motivet blir uskarpt uansett.

For å summere opp til nå: Tar du et bilde med blenderåpning f/2 og lukkertid på 1/4 sekund vil du få inn akkurat like mye lys som om du bruker f/2,8 og lukkertid på 1/2 sekund. Om du tar bilde av noe i bevegelse vil du imidlertid i større grad klare å fryse bevegelsen med det første bildet, og det som ikke er i fokus på bildet vil bli mer uskarpt.

Det forutsetter imidlertid at følsomheten er den samme.

Følsomheten (ISO)

ISO henger igjen fra da man brukte filmruller når man tok bilder, der det var forskjell på hvor følsomme filmene var for lys. Skulle du ut og ta bilder i mørket, var det lurt å bruke en film som var mer følsom, siden du da kunne få «forsterket» lyset på bildene slik du fortsatt kunne bruke en relativt kort lukkertid uten at bildene bare ble sorte. Men det introduserer også støy i bildet.

Nå slipper du heldigvis å bytte film ut fra hva du skal ta bilder av – ISO-verdien kan du justere selv om du bruker et kamera (eller en fotoapp) som tillater dette. Alternativt velger kameraet ISO-verdi automatisk, basert på parametere som tilgjengelig lys, hvorvidt det er bevegelse i motivet og lignende.

En høyere ISO-verdi gjør kameraet mer følsomt for lys, og her er regnestykket enkelt – ISO 400 vil tillate deg å bruke fire ganger så kort lukkertid for å få et like lyst bilde som når du bruker ISO 100, for eksempel (gitt at vi bruker samme blenderåpning).

Men – jo høyere følsomhet du bruker, desto mer støy blir det i bildet. Bildebrikken er delt opp i veldig mange bittesmå sensorer (én for hvert piksel i bildet) som da ikke får like mye lys på seg som de gjør med lavere ISO-verdi, og dermed vil det bli mye signalstøy mellom hver sensor. Det gjør at bildet blir seende kornete ut.

ISO-STØY: For å kunne fange dette bildet med tilstrekkelig kort lukkertid, må følsomheten økes. Det gjør at det blir mye støy i bildet. (Foto: Vintage modernity av Ben Seidelman, CC-BY) Vis mer


Heldigvis får du hjelp, for kameraprosessoren gjør en hederlig jobb for å eliminere disse feilene slik at det ikke skal se så grøtete ut.

Her ligger derfor mye av hemmeligheten til gode kveldsbilder, og det er rett og slett hvordan programvaren/prosessoren behandler bilder med såpass store feil. Mange kameraer velger for eksempel å «glatte ut» feilene som gjør at du ikke ser støyen i like stor grad, men der det også blir mindre kontrast og færre detaljer i bildene om du inspiserer dem nøye.

Altså vil disse tre innstillingene slippe inn like mye lys:
A: Blender: f/2, Lukker: 1/30s, Følsomhet: ISO 200
B: Blender: f/2, Lukker: 1/60s, Følsomhet: ISO 400
C: Blender: f/2.8, Lukker: 1/60s, Følsomhet: ISO 800

A vil være minst kornete (lavest ISO), men i mindre grad fryse bevegelsen enn de andre siden lukkertiden er dobbelt så lang.

C vil være mest kornete, men har akkurat samme lukkertid som bilde B og vil derfor fryse bevegelsen i like stor grad. Siden B har større blenderåpning vil det imidlertid tillate et mindre kornete bilde enn hva tilfellet er for C. Dessuten vil den større blenderåpningen på A og B ha større dybdeeffekt (altså der det som ikke er i fokus blir mer uskarpt) enn C.

Prøv selv

Vis mer


Det ble litt langt, dette, for det vi egentlig hadde tenkt til å tipse om i denne artikkelen var nettstedet exposuretool.com som lar deg leke deg med disse tre innstillingene på et bilde tatt av en vindmølle på kveldstid.

Ved å dra i skyvebryterne kan du se hvordan bildet påvirkes av de ulike innstillingene, og det kan jo være lærerikt om du har et kamera du har lyst til å utforske litt mer.

Mens noen telefoner har medfølgende kameraapper som lar deg tukle med disse innstillingene på egenhånd, gjelder det ikke alle.

Her er tre kjappe app-tips for deg som vil eksperimentere, men merk, som nevnt, at du ikke får endret blenderåpningen på mobilkameraer – i hvert fall ikke på de vi kjenner til:

iOS – Manual (App Store, kr 19,-)
Android – Camera FV-5 (Play butikk, kr 22,50)
Windows Phone – OneShot (Windows Store, gratis)

Interessert i foto? Her finner du flere artikler!