Vis mer

Fossilet i PC-en forsvinner

Under overflaten finnes det viktige byggestener fra PC-ens tidligste barndom. Nå erstattes BIOS av UEFI.

Det vi i dag kaller PC er som mange vet en videreutvikling av IBM Personal Computer (modell 5150) som kom i 1981. Men det var ikke bare IBM som utviklet den videre, det var de såkalte klonene som etter hvert sørget for å gjøre PC-en til allemannseie.

IBM PC ble ikke bygget med IBM sin egen prosessor og egetutviklet operativsystem, som det på et tidspunkt var planer om. I stedet ble det valgt en prosessor fra brikkeprodusenten Intel mens operativsystemet og Basic i fastminne ble lisensiert fra et lite firma i Seattle som het Microsoft. IBM hadde ikke eneretten til dette operativsystemet, og det eneste de satt på som var rettighetsbeskyttet var programkoden i BIOS (Basic Input Output System). Dette og alle øvrige tekniske spesifikasjoner var grundig dokumentert.

(Den tekniske dokumentasjonen på IBM-utstyr den gangen var som regel både større og tyngre enn selve maskinvaren. Kjøpte man en "liten" IBM flerbruker kontordatamaskin som System 36 den gangen kom maskinen på én pall, mens alle permene med dokumentasjonen kom på to paller. Så kom det stadig nye permer og nye innlegg med oppdatert informasjon etter hvert som maskinen og programvaren ble oppdatert )

Hele BIOS-koden stod i klartekst (maskinkode) i den tekniske dokumentasjonen, som ikke fulgte med maskinen, men måtte kjøpes separat. Undertegnede kjøpte den selv hos Norske Data Systemer som den gang holdt til på Jernbanetorget i Oslo, og som solgte IBM PC før IBM i Norge selv fikk ut fingeren.

BIOS-koden var helt sentral, siden den utgjorde selve kommunikasjonen mellom operativsystemet og maskinvaren. Å produsere kompatible maskiner uten å bruke IBM sin BIOS var ikke mulig, det var en nøtt som måtte knekkes.

Phoenix, Award, AMI

Denne nøtten ble knekket tidlig i IBM PC-ens tid, det ble skrevet kompatible BIOS som hadde identisk funksjonalitet, men med annen kode.

Det var Phoenix som var først ute med en IBM PC-kompatibel, introdusert i mai 1984. Dermed var markedet åpent for IBM-kompatible PC-er, som har videreutviklet seg til dagens PC-er. IBM sluttet å lage PC-er i april 2005, da de solgte IBM OC Company Division til det kinesiske firmaet Lenovo, som allerede hadde produsert maskinene for IBM i flere år.

Senere kom det flere aktører på banen, som Award og AMI (American Megatrends Inc). Fremdeles ser du navnet på BIOS-produsenten når du slår på PC'en.

Vil du vite mer om hvordan du bruker innstillingene i BIOS kan du lese en utmerket artikkel om dette på Toms Hardware.

UEFI

Selv om BIOS i dag har en annen funksjonalitet enn opprinnelig, lever den på nåde. Den er ikke lenger brent i ROM, men er lagret i flashminne og kan oppdateres. Dette er viktig for at maskinen skal kunne tilpasse nye standarder. Spesielt størrelsen på harddisker har vært et tilbakevendende tema som har ført til nødvendige BIOS-oppgraderinger.

I dag håndterer operativsystemet selv kommunikasjonen med maskinvaren, men det skjer først når maskinen har startet opp. I denne prosessen - (som kalles å "boote" etter boot-strapping - å løfte seg selv etter støvelhempene) er det BIOS som styrer det hele og legger til rette for at det kan leses fra disk til minne, sendes data til skjermkort, kommuniseres med USB-enheter osv.

Men BIOS opererer i 16-bits modus, kan bare adressere 1 MB minne og er delvis avhengig av PC AT-ekvivalent maskinvare.

Når dagens maskiner kjører 64-bits operativsystemer og bruker mange forskjellige prosessortyper så er tiden moden for en etterfølger til BIOS.

UEFI heter denne etterfølgeren, og er en forkortelse for Universal Extensible Firmware Interface. Selv om Intel var initiativtageren til forløperen EFI, så er det et uavhengig forum som håndterer UEFI-standarden.

Viktige egenskaper

UEFI kan være 32 eller 64 bits og har derfor tilgang til hele adresseområde på maskinen før operativsystemet er lastet.

De viktigste egenskapene er:

  • Muligheten til å starte opp fra disker større enn 2 TB
  • Raskere oppstart
  • Arkitektur uavhengig av prosessortype
  • Drivere uavhengig av prosessor
  • Støtte for all maskinvaren, som nettverksstøtte
  • Modulært design

Også utseende og betjeningen av UEFI vil være helt annerledes enn å knotte seg rundt i BIOS (som minner om PC-bruk anno 1981).

Her kan du se et nytt design og brukerflate for maskiner med UEFI-hovedkort hos MSI

Sweclockers har også en artikkel med skjermdumper av UEFI

Apple har forøvrig brukt (U)EFI i sine Intel-baserte maskiner i flere år, men det er helt skjult for brukeren, i kjent Apple-stil.