Foto: Colourbox.com
Foto: Colourbox.comVis mer

Fett å være filmpirat

KOMMENTAR: Hva er det egentlig platefolket surrer med?

«Å stritte mot en naturlig utvikling der distribusjonen kortes med minst 16 ledd, og verden samtidig spares for skandaløse miljømessige ulemper knyttet til produksjon og transport, vil definitivt ikke dempe på folks lyst (for ikke å si behov) for å piratkopiere.»


De siste ukene har jeg testet en rekke frittstående HD-mediespillere for stuebruk. Disse er, i motsetning til platebaserte DVD- og Blu-ray-spillere, kun i stand til å spille av multimediefiler fra harddisk, minneplugger eller via nettverket. Og i forhold til Blu-ray-spillere koster de gjerne bare en brøkdel, og tar dessuten langt mindre plass ved TV-en.

Kvalitetsmessig behøver det imidlertid ikke å være noen forskjeller i det hele tatt. Du slipper bare den fysiske mediehåndteringen, det er ingen støy fra optiske drev, ingen ripete plater som hakker under avspilling, og det hele går så uendelig mye raskere når mekanikken får fri.

Personlig har jeg kopiert en rekke av DVD-filmene mine til en 320 GB lommeharddisk. Foreløpig har jeg rundt 50 på den, pluss en del HD-materiale som blir brukt til testing av forskjellige spillere. Fortsatt er det godt med ledig plass.

Bjørn Eirik Loftås er dataredaktør i DinSide.no Foto: Per Ervland Vis mer


Uansett hvor enkelt jeg synes dette er, innser jeg at DVD-ripping aldri vil bli noen folkesport, og at tanken på dekryptering og speilbildefiler får rullegardinen til å falle ned på mange. Men jeg skal love deg at rullegardinene forsvinner lynkjapt når de samme får fjernkontrollen i hånden, og kan bla seg gjennom filmsamlingen og raskt starte avspillingen med et trykk.

Det triste er at markedet for disse mediespillerne hadde vært mikroskopisk, hadde det ikke vært for at enkelte med like nerdete hobbyer som meg, ikke var så opptatt av å holde materialet for seg selv. Via torrent-nettsteder som for eksempel The Pirate Bay deles alle tenkelige og utenkelige filmutgivelser i hopetall. De mest populære filmene lastes gjerne kontinuerlig ned av flere tusen brukere, uker før de er tilgjengelig i videobutikkene.

Flere og flere sitter med bredbåndshastigheter på mer enn 20 mbps, og da går det gjerne kjappere å laste ned siste Harry Potter-filmen enn det tar å spasere til butikken og kjøpe den på plate.

Og hvis du ikke har fått det med deg; torrent-piratene behøver ikke lenger å nøye seg med sterkt komprimerte DivX-kopier. Lynraske internetthastigheter over hele fjøla gjør det nemlig enkelt å dele de omtalte DVD-kopiene ukomprimert, og nå florerer også langt større Blu-ray-kopier på nettet. Kvaliteten er ofte uovertruffen, og umulig å skille fra originalen.

Film- og underholdningsbransjen liker dette selvfølgelig dårlig, og det kan se ut til at de fortsatt ser for seg en fremtid der platene regjerer. Det er en synd og skam. Å stritte mot en naturlig utvikling der distribusjonen kortes med minst 16 ledd, og verden samtidig spares for skandaløse miljømessige ulemper knyttet til produksjon og transport, vil definitivt ikke dempe folks lyst (for ikke å si behov) for å piratkopiere.

De store programvareselskapene ser ikke ut til å være det spor bedre. Pakket i store pappesker med tilhørende tykke bøker, vil du våren 2010 kunne kjøpe en plate med Microsoft Office 2010 på, og kun på denne måten. Piratene derimot, vil sitte på rompa og få den elegant servert til PC-en på minutter via nettet. Finnes det i det hele tatt noen som helst rasjonell forklaring på denne taktikken?

Mange vil selvfølgelig innvende at å kutte tradisjonell distribusjon vil få katastrofale følger for alle som bidrar i næringskjeden. Som plastprodusentene. Trykkeriene. Transportselskapene. Butikkene. Dessuten vil selvfølgelig alle stolte DVD-samlere ønske å gi meg buksevann. Men jeg snakker ikke om å fjerne tradisjonell distribusjon, men om å gi meg som forbruker et valg, om å gi meg lov til å velge noe som passer bedre for meg og mange andre, og som allerede på kort sikt blant annet vil gi en stor miljøgevinst.

Men har jeg ikke dette alternativet allerede, på en måte? Jo, det finnes for eksempel lovlige streamingløsninger for filmer, og slik distribusjon kan absolutt bli stort på sikt. Men enn så lenge er det kun når filmene er tilgjengelig lokalt og offline at du er sikret en jevn avspilling uten uønskede opphold. Det vet alle som har streamet høyoppløselig materiale mer enn en gang.

Dessuten - skal jeg på tur vil jeg gjerne ha med meg filmene uten å være avhengig av høyhastighets Internett. Og jeg innrømmer dessuten at jeg er så gammeldags at jeg liker tanken på å eie filmene mine, og gjøre hva jeg vil med dem.

Hva så, hvis jeg ønsker å kjøpe en ISO-fil med District 9 i DVD eller HD-kvalitet, og laste den ned til PC-en min, finnes det noen som helst logisk grunn til å ikke la meg få gjøre nettopp det?

Og hvis jeg ikke var fortrolig med å laste ned, eller syntes det gikk for sakte; kunne jeg ikke få lov til å ta med meg lommeharddisken til butikken og fått filmen overført derfra?

Glem samtidig alt som minner om DRM og annen faenskap som gjør det vanskeligere å være lovlydig enn pirat. Den fella har som kjent noen gått i før, og de dype kuttene fra revesaksa verker fortsatt.

Hva mener du?

Plater eller videofiler? (Avsluttet)
Videofiler(47%) 1549
Begge deler(44%) 1442
Plater(8%) 275
Ingen av delene(1%) 30
Avstvemningen er ikke styrt og reflekterer kun lesernes egne meninger.


I mitt hode er det ikke mye som skal til for at dette kunne blitt en realitet. Det handler først og fremst om å gi de største og mest åpenlyse piratnettverkene et raskt og effektivt nakkeskudd, for deretter å tilby materialet lovlig og uten begrensninger til en pris jeg er villig til å betale. Gi blaffen i at enkelte alltid ser ut til å finne omveier. Disse vil man aldri få en krone fra, uansett om man snur dem på hodet og rister dem hardt og lenge.

Lokk meg gjerne med en og annen gulrot, for eksempel tilgang til lukkede nettjenester, abonnementer, rabatter, live streaming av konserter og begivenheter, kort sagt tilleggstjenester som de siste, lukkede piratnettverkene ikke har en nubbesjanse til å konkurrere mot.

Når alt kommer til alt handler saken om å flytte fokus fra trussel til mulighet, og om å spille på lag med sitt publikum. Det er så enkelt som det. Filmselskapene kommer naturligvis til å innse dette på ett eller annet tidspunkt. Og med plateselskapenes triste sorti friskt i minne; la oss bare håpe det skjer før, og ikke senere.