<b>HET POTET: </B>I USA er det stadig protester for nettnøytralitet. Her fra Washington i 2014, da aktivister demonstrerte mot å la bredbåndsleverandører øke hastigheten på enkelte tjenestertjenester.  Foto: KAREN BLEIER / AFP PHOTO / NTB SCANPIX
HET POTET: I USA er det stadig protester for nettnøytralitet. Her fra Washington i 2014, da aktivister demonstrerte mot å la bredbåndsleverandører øke hastigheten på enkelte tjenestertjenester. Foto: KAREN BLEIER / AFP PHOTO / NTB SCANPIXVis mer

Fem grunner til å bry seg om nettnøytralitet

Lik tilgang, lik fart og lik pris skal sikre et fritt og åpent internett.

Nettnøytralitet høres kjedelig ut. Og å høre på timeslange foredrag om nettnøytralitet er også ganske kjedelig.

Men nøytrale nett er en het potet i USA, og burde bli en hetere potet også i Norge. Snart må vi nemlig innføre EU sine nettnøytralitetsregler, som denne uka blir banka gjennom i Brussel.

Om reglene blir strengere eller løsere enn reglene vi allerede har i Norge, er foreløpig usikkert. Hvordan EU-reglene skal tolkes, er foreløpig usikkert. Alt er foreløpig ganske usikkert.

- Så foreløpig er vi alle på synsestadiet, som seniorrådgiver Hans Einar Nerhus i Samferdselsdepartementet sa på Nasjonalt Nettnøytralitetsforum 2015 nylig.

Dinside var tilstede, og skal her gjøre et ærlig forsøk på å få deg til å forstå hva nettnøytralitet handler om, og hvorfor du burde bry deg.

LES OGSÅ: Husker du da giganter som Reddit, Foursquare, Vimeo, Digg, Imgur, Mozilla, Kickstarter og Wordpress streiket for nettnøytraliteten?

Her får du en rask gjennomgang av hovedpoengene bak nettnøytralitet, fra tilhengernes perspektiv:

#1: Det handler om frihet

Nettnøytralitet handler om å ha et nøytralt nett. Åpenbart. Det betyr at en nettleverandør som Get og Telenor ikke kan bestemme hva du får tilgang på, og heller ikke i hvilken grad du får tilgang.

All datatrafikk skal behandles likt, med full tilgang og full fart på alt. Det er dette EUs nye regler for nettnøytralitet skal sørge for.

- Målet er å sikre at nettet utgjør en åpen og ikkediskriminerende plattform for alle typer kommunikasjon og innholdsdistrubisjon, oppsummerer seniorrådgiver Frode Sørensen i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (NKOM).

Det høres kanskje rart ut at noen går mot dette, men som du snart skal se: Både kommersielle og tekniske interesser kan komme i veien.

DINSIDE I 2009: God nyhet for norske nettbrukere – enighet om norsk nettnøytralitet!

FULL FART: Ved å gi noen tjenester mer fart, vil man enten i praksis eller i teorien gi andre nettsider dårligere fart. Dette er i strid med dagens regler. Foto: OLE PETTER BAUGERØD STOKKE Vis mer


#2: Det handler om lik fart

Om du hadde blitt tilbudt ekstra rask Netflix-tilgang, hadde du neppe klaget. Men om noe gis mer fart, må nødvendigvis noe annet gis lavere fart.


Dette kalles «spesialiserte tjenester», og EUs regler åpner til en viss grad for dette. For eksempel innen telekirurgi og kjøresystemer i moderne biler, hvor konsekvensen av dårlig nett kan være tapte menneskeliv.

Men hva med Skype? Netflix? Facebook? Om disse har penger til å kjøpe seg høyere hastigheter hos nettleverandørene, vil andre lide, og dagens norske regler stanser slik forskjellsbehandling. EUs regler ligger an til å bli noe rundere; om det er objektivt teknisk nødvendig, og farten til andre ikke lider, er det trolig greit.

- Så lenge kvaliteten på det generelle nettet er god nok, må bransjen få lov til å finne på andre ting ved siden av, mener sjefsforsker i Telenor Research Bjørn Hansen.

- Da vil spesialiserte tjenester vinne, gang på gang. Da nett-TV kom, sa dere: «Å nei, internett kommer til å bryte sammen!». Men det gjorde ikke det: Vi fikk bare en enorm fibervekst. Dere kan ikke bare skylde på at dere ikke har kapasitet nok, kontrer Forbrukerrådets fagdirektør Finn Myrstad.

LES OGSÅ: Forbrukerrådet reagerte sterkt på Telenors planer om å ta betalt av VG, NRK og YouTube i 2011

IKKE LOV I NORGE: Mobiloperatøren 3 i Sverige tilbyr musikkstrømming på enkelte tjenester uten at det tar av datakvota. Dette er i strid med de norske reglene rundt nettnøytralitet. Foto: OLE PETTER BAUGERØD STOKKE Vis mer


#3: Det handler om like priser

Det er ikke bare tilgang og hastighet som kan begrense et fritt internett, men også prising.

I mange land er kvoteunntak, eller «zero rating», utbredt. Som den svenske mobiloperatøren 3 sitt tilbud om praktisk talt gratis musikkstrømming fra visse tjenester, mens all annen strømming tar av datakvota, og dermed koster. Det samme kan man se for seg på et bredbåndsabonnement: «Gratis VG Nett! NB: Dagbladet koster fortsatt penger».

Kritikerne mener dette er i direkte strid med det nøytrale internett, og det er også i strid med de norske retningslinjene. Men de nye EU-reglene som tar over er her uklare.

- Tilbud som 3 sitt bidrar til å pushe bransjen, som igjen bidrar til bra ting for forbrukerne, mener Teliasoneras reguleringsekspert Michaela Angonius.

- Selvfølgelig vil kundene ha dette; det er jo gratis. Men det gir et bittelite internett der kommersielle interesser bestemmer hva du får se på. Det er en modell vi frykter, sier Myrstad i Forbrukerrådet.

LES OGSÅ: Hvor bra er egentlig Apple Music?

REDDE NETTET: For de ivrigste handler nettnøytralitet om å redde selve internett. Her forklarer Forbrukerrådets fagdirektør Finn Myrstad farene på årets Nasjonalt Nettnøytralitetsforum, hvor bransjen og myndigheter samles for å diskutere. Foto: OLE PETTER BAUGERØD STOKKE Vis mer


#4: Det handler om sensur og personvern

Akkurat i det vi trodde piratkopiering hørte fortida til, kom Popcorn Time. Og når rettighetshavnerne krever at nettleverandørene stenger slusene, settes nettnøytraliteten på en interessant prøve.

Er du opptatt av nettnøytralitet? (Avsluttet)
Ja, vært lenge!(75%) 1226
Ble det etter å ha lest dette(17%) 275
Nei, egentlig ikke(8%) 139
Avstvemningen er ikke styrt og reflekterer kun lesernes egne meninger.


Nettleverandørenes oppgave er ikke å frata deg tilgang på internett – tvert i mot. De har ikke lov til det, heller. Slik blokkering skal bare domstolene avgjøre, slik det ble gjort med Pirate Bay nylig. Domstoler styres av demokratiet, selskaper av kapitalen, og håpet er å unngå sensur.

Det interessante med Popcorn Time, er at trafikken ifølge ekspertene ikke kan identifiseres sånn uten videre. Da må nettleverandørene inn og analysere trafikken, og stenge tilgangen til hver enkelt pirat. Da går det ikke bare på nøytraliteten, men også personvernet, løs.

Samtidig åpner nøytralitetsreglene for at leverandørene kan stanse skadelige og ulovlige handlinger. Nøyaktig hvilke? Du gjetta det: Uklart.

- Her legges hele nettnøytraliteten til side, men er den relevant i denne sammenhengen? Vi må diskutere disse tingene, før vi får dem tredd over hodet, mener internettdirektør Torgeir Waterhouse i IKT-Norge.

LES OGSÅ: Er Popcorn Time lovlig i Norge?

STORE ORD: Nettnøytralitetens verdier har røtter i tanker som er langt eldre enn internett. Foto: AKG-IMAGES / NTB SCANPIX Vis mer


#5: Det handler om internett

Som vi forhåpentligvis har klart å forklare, er det mye som kan begrense din frihet på internett. Konsekvensene kan på kort sikt virke små, mens kritikerne mener de på lenger sikt er katastrofale.

- Nettnøytralitet handler om de store ordene. Vi kan kanskje gå så langt tilbake som den franske revolusjon, med sitt slagord «frihet, likhet og brorskap», sier førsteamanuensis Tobias Mahler på Universitetet i Oslo.

Et fritt internett har hele tida vært selve konseptet med internett. Denne friheten gir ytringsfrihet, ytringsfrihet gir demokrati. Se på nettets rolle under den arabiske våren, se på hvordan Kina forsøker å unngå det samme med sitt sterkt begrensede «intranett».

Nettnøytralitet er kanskje kjedelig på papiret. Men i beste fall handler det om lommeboka og netthastigheten din, i verste fall om selve friheten din. Og da er det plutselig ikke så kjedelig lenger.

LES OGSÅ: «At nettleverandører får tilgang til slikt ekslusivt innhold er med på å true den norske nettnøytraliteten!»