Vis mer

Fastlinje eller mobilt bredbånd hjemme?

Kan være et vanskelig valg.

Hva slags internettforbindelse man skal ha er ikke alltid så lett å velge. Det avhenger både av hva slags bruk det er snakk om, og hvor mange som skal bruke forbindelsen samtidig.

Etter modem- og ISDN-perioden for over 10 år siden, har ADSL og andre former for kabel vært de eneste alternativene. At det har blitt mulig å bruke de gamle kobberkablene som var ment å kunne overføre tale i frekvensområdet 300 to 3400 Hz, til å (under svært gunstige forhold) kunne overføre flere samtidige HD-sendinger er imponerende.

Kabel-TV leverandørene hadde etablert sine nett med koakskabler som klarer langt høyere båndbredde, og fiber topper lista med nesten ubegrenset potensiell kapasitet for privatbrukere.

Så kom trådløst

Men trådløs dataoverføring via mobilnettet har også gjennomgått en imponerende utvikling. I dag er den teoretiske hastigheten selv på 3G nettet i overkant av 20 Mbit/sekund (med turbo, pluss medvind, nedoverbakke og hjemlengsel...)

Og 4G/LTE (Long Term Evolution) byr på enda høyere båndbredde, med en foreløpig teoretisk topp på 80 Mbit/sek (som ingen strengt tatt har sett i virkeligheten). I praksis har vi likevel selv målt over 6 Mbit på 3G-nettet, og oppunder 20 Mbit på 4G-nettet øverst i Groruddalen i Oslo.

Det er heller ikke så verst.

Din egen kabel?

Hvis du bor i et borettslag eller en bygård har du ofte en felles løsning for TV, bredbånd og telefoni. Da har du sannsynligvis den beste løsningen som er å oppdrive forutsatt at det er lagt nye kabler og satt opp nytt utstyr koblet direkte til leverandørens infrastruktur.

Men hvis du ikke har noen fellesløsning er det bare den gamle kobberkabelen fra Televerkets tid som kan brukes til å etablere internettforbindelse med ADSL. Da kan du velge leverandør, men hastigheten er begrenset av kvalitet og dimensjon på kabelen, samt avstanden mellom deg og sentralen.

For å finne ut hva kabelen kan levere kan du ta kontakt med de som leverer internettilgang. En oversikt over disse finner du i DinSides Surfekalkulator. De kan fortelle deg hva de kan levere på den linjen som fører inn til boligen din.

Du kan også sjekke selv hva kabelen klarer. Da går du til https://metro.telenor.no/metro2-application-kapaks-web/. Der kan du velge en tilkoblingstype og sjekke om kabelen din kan levere dette. Da får du opp en rekke tall og spesifikasjoner som forteller deg det du trenger.

Dessverre er ikke denne informasjonen alltid helt korrekt. Selv om det f.eks. står at kabelen skal være 0,6mm i diameter kan det være deler av kabelstrekket som har mindre diameter. Da kan du ikke både få den oppgitte hastigheten og ha en stabil forbindelse.

Derfor operer tilbyderne med faste priser med vag hastighet, de snakker om tilkobling opptil en viss hastighet. Er du riktig uheldig ligger den bare så vidt over topphastigheten i prisleiet under, hvor du betaler en hundrelapp mindre i måneden.

Trådløse alternativ

Som nevnt tidligere i artikkelen har mobilnettet blitt vel så raskt som kablet nett i mange tilfeller.

For en bolig som ligger 3 km unna sentralen får man rundt 2,8 Mbit nedlastning og 0,38 Mbit opplastning med Telenor ADSL.

Til sammenligning får vi 6,6 Mbit nedlastning og 1,58 Mbit opplastning med Netcom Turbo 3G på samme adresse.

Med Netcom 4G har vi målt rundt 20 Mbit både opp og ned på samme adresse.

Vis mer


Mobilt bredbånd har som regel høyere ping (gir tregere sanntidsrespons, viktig for nettspill) enn ADSL. Men våre erfaringer er at mobilt bredbånd har mindre variasjoner, mens ADSL kan plutselige ha høye pingverdier i korte perioder.

WiMax er også en løsning, men er dyrere og ikke tilgjengelig over alt.

Haken ved mobilt bredbånd

Siden mobilt bredbånd kan være raskere enn ADSL - er det da ikke bare å si opp abonnementet og gå over til 3G/4G?

Så enkelt er det ikke.

Tilbyderne har nemlig satt en grense for hvor mye du kan laste ned i løpet av måneden.

For 3G er det maks 8 GB hos Netcom og 6 GB hos Telenor som kan lastes ned. Så snart du overskrider denne grensen blir enten hastigheten satt kraftig ned, eller du må betale ganske mye ekstra for å ny "kvote".

For 4G hos Netcom er det 15 eller 30 GB som kan lastes ned, avhengig av abonnement.

Hva betyr begrensningene?

Her kommer bruksmønsteret inn i bildet. Er dere flere i boligen er det ikke spesielt gunstig å dele 6 eller 8 GB, hvis det ikke er svært beskjeden bruk det er snakk om. Det er ikke mange kveldene med YouTube og Spotify pluss nedlasting av programmer og annet før kvoten er tømt.

Med 4G og 30 GB holder det lenger, men igjen er det ikke samsvar mellom hastighet og bruksområder. Hastigheten frister til streaming av video i høy kvalitet, det reklameres også med dette. Da blir det heller ikke så mange kvelder før kvoten er brukt opp hvis man er flere som deler forbindelsen.

Bort med begrensningene


Både Telenor og Netcom kjører i skrivende stund tilbud på mobilt bredbånd. Tilbudet går ut på kraftig redusert pris de første månedene, og Netcom har kjørt dette lenge på 4G. Ut fra dette skulle man anta at disse løsningene selger mindre enn tilbyderne gjerne skulle sett.

En god begynnelse for å lempe på kapasitetsbegrensningene hadde vært å tilby ubegrenset kapasitet til de som ikke får like rask kablet som trådløs forbindelse på grunn av lang avstand og dårlig kabelkvalitet fram til sentralen.

Vi har også sett det tidligere, at begrensninger i bruk er en dårlig konkurranseparameter for internettilknytning når den reguleres.