Vis mer

Få fart på hjemmenettet - Del 1

De fleste kan enkelt mangedoble hastigheten. Her ser du hvordan.

I 2011 tenker de færreste på å legge nettverkskabler i huset. De fleste har trådløst nettverk, og er fornøyd med det. Det er glimrende til surfing på nettet, men så snart det dreier seg om overføring av større datamengder mellom datamaskiner i huset, streaming av HD-video og andre tyngre jobber, blir trådløst for spedt.

For andre er det derfor kun gigabit LAN - 1000 Mbps - som gjelder. Og da snakker vi om overføringshastigheter mellom datamaskiner, mediespillere og nettverksdisker på 50-60 MB i sekunder, gjerne mer. Begrensningene ligger da ikke lenger i selve nettet, men i maskinvaren som er tilkoblet.

Slik gjør du det

I vårt eksempel har vi laget en enkel modell. Vi har to datamaskiner som begge er tilkoblet en ruter. De fleste bredbåndsrutere, som vår fra Netgear, klarer imidlertid ikke å overføre mer enn maks 100 Mbit via den innebygde svitsjen.

Vis mer


Hvis PC-ene hadde vært noen år gamle, hadde de sannsynligvis ikke støttet høyere hastighet de heller, og da ville vi oppnådd en maks-hastighet på 11-12 MB pr sekund. Det holder i lange baner til streaming av musikk og video (også det meste av aktuell HD-oppløst materiale, men når det er snakk om overføring av flere gigabytes med data på kortest mulig tid, blir det for dårlig.

Når du leser PC-annonsene, bør du merke deg følgende: "Ethernet" betyr typisk 10 mbps, "Fast Ethernet" er 100, og "Gigabit Ethernet" er 1000 mbps. Gb LAN, Gigabit LAN og lignende benevnelser betyr det samme. Vis mer


Våre to maskiner er av nyere årgang, og har innebygde nettverkskort som støtter inntil 1000 Mbps. Flaskehalsen ligger altså her i bredbåndsruteren. For å øke hastigheten har vi da to alternative løsninger:

a) Vi kan bytte ut ruteren med en litt dyrere en, som er utstyrt med gigabit svitsj, denne for eksempel. Det koster oss kanskje en tusenlapp.

b) Vi kan kjøpe en gigabit svitsj løst, og koble til begge maskinene + ruteren til denne, slik:

Vis mer


Dette blir ofte den billigste løsningen. I vårt tilfelle har vi benyttet en svitsj fra Netgear som kostet oss ca 250 kroner. Den er dønn stabil, og er utstyrt med fem gigabit-porter.

Veldig enkelt

Svitsjens oppgave er ganske enkelt å fungere som et veikryss. Å koble enheter til en svitsj på denne måten er helt uproblematisk, og krever absolutt ingen konfigurasjon, bare en ekstra nettverkskabel. Du får riktig nok også en "dings" ekstra på nettet ditt, men det er også alt. Bredbåndsruteren sørger fortsatt for å tildele IP-adresser til maskinene, og få dem på Internett.

Og vips - så er hastigheten mellom de to datamaskinene i teorien tidoblet, i praksis er den gjerne 5-6 ganger raskere enn før.

Hastigheten mellom svitsjen og ruteren er riktignok fortsatt maks 100 Mbps, men siden det kun er internettrafikken som går gjennom ruteren, spiller det ingen rolle for de fleste. I hvert fall ikke ennå :-)

Men så - den store utfordringen: Alle kablene...

Mange kvier seg for å legge kabler i huset, av den enkle grunn at det innebærer både planlegging, boring og litt arbeid for å ikke være skjemmende.

Del II er nå publisert. Her tar vi for oss selve kablingen, og hvordan du monterer plugger på egenhånd.

Artikkelene er publisert på DinSide også tidligere