Vis mer

Få best rekkevidde på trådløst

Trådløst nett kan fungere utmerket eller skape fortvilelse, men det er sjelden håpløst.

På hjemmebane er det mange som gjerne vil slippe å ha nettverkskabler, også for maskiner som har sin faste plass på hjemmekontor, i stua, barneværelser eller andre steder. Hva må man passe på for å få det til å fungere best mulig?

Hva slags ruter?

Du skal kjøpe en ruter som støtter 802.11n, den nyeste og raskeste standarden. Disse fungerer bedre enn tidligere rutere, selv om mobilen eller den gamle bærbare PCen din bare støtter den forrige standarden 802.11g. Dette gjelder både rekkevidde og effektiv overføring og skyldes de mer avanserte antenneløsningene hos de nyeste ruterne.

Skal du overføre større datamengder, f.eks. bildefiler og video, er det absolutt best å anskaffe utstyr hvor alle enhetene støtter 802.11n. Da kan du oppgradere din bærbare med en liten USB-enhet som støtter dette.

Har du enda større krav til ytelse vil en ruter og klient som støtter 802.11n på 5 GHz gi deg enda bedre ytelse, både på grunn av mindre forstyrrelser fra andre trådløse nett og høyere hastighet i selve forbindelsen.

Plassering av ruteren

Den beste plasseringen er at ruteren står så høyt som mulig i bygningen og at det er fri sikt til klientene. I praksis vil man gjerne ha dekning gjennom både vegger og tak, så fri sikt er sjelden mulig.

Tenker du deg signalet som lys, og de forskjellige hindringene som mer eller mindre gjennomsiktige avhengig av materialet, så er du på rett vei.

Det som demper signalene mest er vann, så det er ikke lurt å plassere ruteren bak varmtvannstanken i kjelleren. Vannbåren varme i gulv er også en effektiv skjerm, tykke betongvegger og gulv spiser også opp signalet, det samme gjør metallkonstruksjoner som gittere og lignende.

Hvordan du snur ruteren kan også ha betydning, prøv å snu den 90 grader mot venstre eller høyre, eller en mellomting.

Ytelsen er også avhengig av kanalvalg, dette har vi skrevet om i denne artikkelen.

Kan man blande g og n standarder?

Alle rutere som støtter 802.11n støtter også 802.11g og b - også samtidig. Men dette skjer på bekostning av ytelsen. Signalpakkene fra de langsommere klientene tar opp plass, og det er snakk om mer enn sin egen båndbredde. 802.11n på 300Mbit mister ikke bare 54Mbit pluss 11 Mbit hvis du har to eldre enheter i gang på nettverket. For det første er det ikke snakk om 300 Mbit eller 54 Mbit effektiv ytelse, men langt mindre. Dessuten er det en del kapasitet som går med til trafikk-kontroll.

Det blir som om du slipper løs en gammel Corolla i Monaco Grand Prix...

802.11n støtter både 5GHz og 2,4 GHz, og disse vil ikke påvirke hverandre. Det blir som første og annen stemme, de er helt uavhengige av hverandre.

Har du 802.11n utstyr som kan kjøre på 5 GHz så kan du med fordel sette av dette til krevende bruk og 802.11g til Skype-telefonen, Xbox-en og den bærbare til sofasurfing.

Kan man bruke trådløst til video?

Video og trådløst er variable størrelse, så svaret vil også bli at det varierer. Har du en god og uforstyrret forbindelse kan du kjøre HD-video over trådløst 802.11n. I praksis krever det at du både er flink og heldig.

Du må ha et rent nett, som ikke deles med andre brukere, og heller ikke forstyrres av andre sendere. Er PC-ene som skal brukes alene om en trådløs forbindelse på 5GHz 802.11n vil du kunne få et fungerende resultat.

Hva med andre antenner?

Antenner finnes i mange fasonger, alt etter hvilken oppgave de skal løse. På alt standard trådløst utstyr beregnet på nettverk i hjem eller småbedrifter, er antennen som brukes rundtstrålende.

Dette betyr at den sender signalet like sterkt i alle retninger.

Noen ganger brukes 2 antenner for å minske problemer med at refleksjoner kansellerer signalet, men selve antennen er alltid rundtstrålende.

I andre sammenhenger, hvor man vil skape en forbindelse mellom to punkter, brukes retningsbestemte antenner. Dette vil typisk være mellom to bygninger.

Gain og gain
Et ord som dukker opp i spesifikasjonene til antenner, er gain. Dette betyr at den utstrålte effekten økes, men det sies ikke hvor denne økte effekten kommer fra.

Det er ikke noen magi inne i bildet, så denne ekstra effekten kan bare komme fra to steder: Fra senderelektronikken i den trådløse senderen, eller ved at antennen er formet slik at signalet fokuseres til å dekke et mindre område. Dette området vil da få all effekten, i stedet for at det spres i alle retninger. Prinsippet er ikke ulikt et dusjhode...

Med boks-antenner kan vanlig trådløst nettverksutstyr få en rekkevidde som er mange ganger lengre enn med den originale antennen. Dekningsområdet blir da bare noen få meter bredt, så det gjelder å sikte inn utstyret godt.

Økning og tap av Gain oppgis i dB over en standardisert verdi. Denne er i utgangspunktet en standard dipol halvbølgeantenne, og verdien oppgis som dBD. En antenne som forsterker signalet 2 ganger vil da bli oppgitt med en Gain på 3 dBD.

Men det er også en annen mer takknemlig måte – for produsentene - å oppgi Gain på. Denne kalles dBi, og er basert på en matematisk modell av en antennepisk uten gain. Denne eksisterer ikke i virkeligheten, men har den egenskap at en helt normal standard antenne plutselig har fått en ekstra gain på 2,14 dB.

De harde fakta står likevel fast, det er ikke fysisk mulig å øke effekten på signalet uten at dekningsområdet reduseres.

Her finner du flere Slik gjør du det-artikler


Har du tips til temaer vi kan ta opp i Slik gjør du det-spalten? Send oss en epost!