Bjørn Eirik Loftås er redaktør i DinSide Data
Bjørn Eirik Loftås er redaktør i DinSide DataVis mer

Er piratkopiering helt OK?

Lanseringen av Windows XP er fortsatt flere uker unna, men operativsystemet har allerede ligget til nedlasting fra diverse piratnettsteder i lang tid – ferdig knekket. Dette skjer selv om Microsoft det siste året har brukt millioner av dollar på å bekjempe piratkopiering av operativsystemet, blant annet ved hjelp av sitt omdiskuterte produktaktiveringssystem.

Da dette systemet ble introdusert med Office XP tidligere i år (for å forhindre at programvaren ble installert på mer enn én PC), trodde mange at piratene var i ferd med å bli kneblet. Nå er både Office og Windows knekket for lengst, og piratene kan igjen peke nese til Bill & Co.

Nye, dødelig effektive distribusjonskanaler

Noen vil kanskje innvende og si at Microsoft likevel har lykkes, siden man ikke lenger kan låne original-CDen fra naboen og brenne en kopi. Det kan nok stemme, men sjansene for at naboen allerede har en knekket CD er derimot langt større enn før. CD-brenner og internettilgang over bredbånd er i ferd med å bli allemannseie, og piratprogrammer har dermed funnet nye, dødelig effektive kanaler. Nå utveksles ikke lenger diskett1.zip og diskett2.zip over nettet, det går stort sett i fulle CD-kopier på hundrevis av megabytes...

At Office XP og Windows XP skulle bli umulige å piratkopiere var selvsagt en utopi, men at aktiveringssystemet enkelt kunne settes ut av spill ved å bruke spesielle serienumre, kan virke som et uklokt trekk fra programvaregiganten.

Men var det det? La oss se det hele i en større sammenheng.

Piratkopiering har foregått så lenge programvareindustrien har eksistert. Jeg husker godt tiden med Commodore 64 på begynnelsen av 80-tallet, da spillene ble kopiert ved hjelp av en dobbel kassettspiller. ”Alle” gjorde det, og det var ingen som så på seg selv som kriminelle under akten. Dette bunner i et grunnleggende prinsipp. Man tenker ikke på at man stjeler ved å piratkopiere, man kloner. Man får ikke følelsen av å frarøve noen noe, eieren sitter jo igjen med det samme som før kopieringen startet, til klar forskjell fra butikktyveri.

Ønsker bransjen piratkopiering?

Programvareindustrien har selvsagt alltid vært fullstendig klar over den utbredte piratkopieringen, og ser vi bort fra en rapport én gang i mellom, med påfølgende erklæring om at "nå vil vi piratkopieringen til livs", har det skjedd påfallende lite fra industrien for å vanskeliggjøre prosessen. Programmer er med få unntak like lette å kopiere som før, og registreringsnumre blir som regel distribuert i piratfora på nettet omtrent samtidig med nye programlanseringer.

Og maskinvareleverandørene jubler. Du og jeg kjøper svære harddisker og lynkjappe CD-brennere, og ingen er vel så naive, ikke en gang programvareindustrien selv, at de tror at 80 GB skal fylles opp med WordPad-dokumenter og freeware-programmer. Og nå er vi faktisk ved kjernen av problemstillingen.

La oss derfor gå tilbake et øyeblikk til Commodore 64-tiden igjen. Den enorme utbredelsen av maskinene førte til svært høye salgstall for spill, til tross for den massive piratkopieringen. I likhet med dagens Playstation-spill var det jo flott å vite hva man skulle kjøpe til poden i bursdags- og julepresang. Dessuten fantes det mange entusiaster som ikke gadd å vente til spillene forelå i piratversjoner (distribusjonsnettet var jo av mer manuell karakter før, så det kunne gå noen uker). Om spillprodusentene solgte tre spill for hvert tiende piratkopierte, var det liv laga likevel.

Hvor mange hadde kjøpt Commodore 64 hvis hvert spill hadde kostet dem 500 kroner? Jeg tør vedde på at det hadde vært få. Så få at det ville bety kroken på døra for store deler av spillprodusentene, som tross alt grodde opp som paddehatter på denne tiden.

PCen kan takke piratene

Likheten med dagens PC-hverdag er slående. Hvor mange hadde kjøpt hjemme-PC i gullalderen fra midten av 90-tallet dersom det hadde kostet 37.000 kroner å fylle den med de programmene disse ønsket å bruke? En ting er sikkert - det ville vært langt færre enn du og jeg kan forestille oss, mest sannsynlig ville hjemme-PCen aldri blitt en realitet. MP3 hadde vært en modellbetegnelse fra Nissan, XP hadde fortsatt bare vært en tørkerull, og DinSide hadde kanskje vært en skoledagbok. På bedriftsmarkedet hadde kanskje Scanwest-terminalene regjert med sine grønne skjermer og uforståelige menysystemer.

I hjemmene hadde vi kanskje sett langt smartere løsninger enn dagens PCer...

I stedet er vi i dag vitne til en gigantisk næring med PCen i sentrum som sysselsetter hundretusener av mennesker bare i lille Norge.

Piratene - nødvendig del av næringshjulet

Uansett hvor ubehagelig pillen måtte være å svelge for programvarebransjen; piratkopiering er og blir et nødvendig onde. Den er for det første en meget effektiv måte å spre merkekjennskap og kunnskap om funksjonalitet på. Dette kan dermed slå positivt ut ved senere anledninger, for eksempel når piraten anskaffer programvare på lovlig sett til bedriften han/hun jobber i. For selv om piratkopierte programmer benyttes i 50% av norske bedrifter, er innstillingen til piratvirksomhet ofte en helt annen der enn på hjemmemarkedet. Det blir med lisensene som med sikkerhetsbeltene – de brukes fordi man ikke vil bli tatt i kontroll. Dessuten er det lettere å kjøpe lisenser i bedriften; det er jo tross alt ”ikke mine penger”.

Piratkopieringen går hånd i hånd med maskinvare- og programvareproduksjonen, og er faktisk en viktig bestanddel i næringshjulet. Blokkerer man piratkopieringen, stopper hjulet. Så enkelt er det. Jeg tenker selvsagt ikke på masseproduksjon i asiatiske kjellerlokaler, men på det jeg kaller hverdagskopieringen.

Programvareindustrien vil selvsagt riste på hodet, og jeg forstår selvsagt at de ønsker å tjene mest mulig penger. Magasiner og aviser på Internett befinner seg på mange måter i samme situasjon. De sørger for innholdet som nettilbyderne sårt trenger, men nettilbyderne stikker av med alle penger. På samme måte sørger programvareleverandørene for innhold til maskinleverandørene, men taper penger på piratkopiering.

En løsning på problemet kunne være å skru opp de bunnskrapte prisene på maskinvare med 50%, og skru ned prisene på programvaren. Deretter kunne man utforme en fornuftig modell som sørget for at begge parter fikk sin del av utbyttet. Office XP kunne kostet 298 kroner i forbrukerutgave, inkludert ekthetsstempel og manual. Bare særingene hadde piratkopiert den da.

De beste i programvareindustrien vil uansett alltid overleve, og så vidt meg bekjent er det ikke et eneste programvareselskap som har gått konkurs på grunn av piratkopiering. Dét har derimot blitt den ublide skjebnen for mange selskaper som ikke har vært flinke nok til å spre sitt merkenavn.