Vis mer

Er megapikselracet over?

KOMMENTAR: Etter å ha tuslet rundt på Photokina i to dager aner vi en svært positiv trend.

Megapiksler, megapiksler, megapiksler - de siste årene kan det virke som om det ikke har vært fokus på så mye annet når det gjelder digitalkameraer. Ikke så rart, kanskje - kjøper du et hvilket som helst kamera i dag, garanterer jeg deg at det står et eller annet sted på fronten av kameraet hvor mange megapiksler sensoren er, og dermed vil de fleste få en illusjon av at det betegner hvor godt kameraet er. Til dels har de rett - flere megapiksler har frem til nå indirekte sagt noe om hvor nytt et kamera er, så kjøper du ett med 10 megapiksler i dag, vet du i det minste at det er blant produsentens nyeste modeller. Det har faktisk Canon også merket på 800 IS, som har solgt dårligere enn forventet - sannsynligvis fordi den forrige modellen hadde flere megapiksler og at mange kjøpere derfor ble usikre på hvilket kamera som var det nye.

Da jeg besøkte PMA-messa tidligere i år, snakket jeg med en av sjefsteknikerne for en av de større kameraprodusentene. Jeg spurte om hvorvidt han trodde den neste toppmodellen ville ha flere eller færre megapiksler enn de åtte som daværende toppmodell hadde, hvorpå han kontant svarte: "90% prosent av kjøperne ser på tre ting: Antall megapiksler, størrelse på skjermen og hvor kult kameraet ser ut."

Trist, men sannsynligvis helt korrekt.

Hvorvidt mannen i gata har blitt mer opplyst og ikke lenger biter på megapiksel-argumentet, eller om kameraprodusentene har begynt å innse at det med dagens bildebrikker ikke er noen hensikt med enda flere piksler, skal vi ikke dvele så mye med, men faktum er at det virker som om fokuset på megapiksler er i ferd med å avta.

Man har nådd den magiske grensen på 10, så 11, 12, 13 og 14 vil liksom ikke klinge like godt lenger. Noen produsenter har gått tilbake på antallet megapiksler, slik Canon gjorde fra Ixux 750 til 800 IS, mens andre igjen har valgt å stoppe opp på seks fordi det virker å være en gylden middelvei mellom bildekvalitet og størrelse på bildene. Med seks megapiksler går det fint å skrive ut i A3-format, og noe større er kanskje ikke så aktuelt med et lommekamera allikevel?

Og det slår meg, der jeg tusler rundt fra stand til stand og snakker med representantene:

Nesten ingen av dem nevner M-ordet lenger.

For nå er det funksjoner og finesser som gjelder, og jeg tror vi går en svært spennende tid i møte på kamerafronten. Her er noen av momentene jeg har latt meg imponere mest av under mitt opphold i Köln:

Ansiktsgjenkjenning

Nikon har hatt ansiktsautofokus lenge i sine CoolPix-kameraer, og Canon kommer nå med sin DIGIC III-prosessor som også inkluderer automatisk ansiktsgjenkjenning. Ingen av dem har imidlertid imponert meg veldig, inntil jeg fikk gleden av å knotte litt med det nye kameraet fra Fujifilm, F31fd, som kommer rundt nyttår og som vil fase ut F30 over en periode. Ansiktsgjenkjenningen på dette kameraet er så vanvittig rask at det er vanskelig ikke å la seg imponere - i løpet av fem hundredeler (!) rammes alle ansikter i bildet inn - opp til 10 i tallet, og kameraet sørger da for å fokusere på det ansiktet som er fremst (eventuelt han med vannhodet på bakerste rad), i tillegg til at følsomhet og blitsstyrke blir justert slik at man får et optimalt bilde av alle ansiktene. Ikke at den er helt perfekt - personene skal se nokså rett inn i kameraet for å bli oppdaget (begge øynene må synes).

Vis mer


"Big deal", tenker du - for du klarer jo alltid å fokusere riktig! Vel, for det første er det ikke alle som alltid får til det, men enda bedre - dette er jo bare begynnelsen. Når du ser på bildene i kameraet kan du nemlig, i tillegg til å bla fra bilde til bilde, også bla fra person til person i bildet, som gjør at du kjapt kan sjekke at alle på familiebildet hadde øynene åpne, for eksempel. Kjører du slideshow med kameraet koblet direkte til fjernsynet zoomes det automatisk inn på ansiktene som er oppdaget etc.

Og - tenk hvordan neste generasjon ansiktsgjenkjenning kan fungere. Kanskje kan man fortelle kameraet hvem de forskjellige er når de tas bilde av første gang, hvorpå kameraet kan lære seg hvem som er hvem og indeksere bildene slik at du kan søke etter alle bildene av mormor? Eller hva med at det kan tas et nytt bilde umiddelbart hvis en av personene blunket?

Vidvinkel

Vis mer


Panasonic har lenge vært flinke med 28mm vidvinkel på sine lommekameraer, og nå ser det ut til at flere henger seg på. Den nyannonserte Ixus 850 IS kommer også med 28mm vidvinkel, og det skulle jo egentlig bare mangle - de fleste lommekameraer blir tatt med i bursdager eller på fest, og mange av dem brukes mye innendørs! 28mm kontra 36mm eller 38mm er en markant forskjell, og i mange situasjoner betyr det at du kan få med en ekstra person på bildet eller at du faktisk får med toppen og bunnen av Sinnataggen når du leker turist i Oslo.

Bildestabilisering

Små kameraer uten optisk søker holdes ofte med strake armer, og gjerne med én hånd dersom den andre hånda holder en flaske...brus. Da er det greit med bildestabilisering i kameraet som retter opp de små skjelvingene slik at bildet blir skarpt. Nesten alle produsentene har nå en eller annen form for stabilisering, enten den er optisk eller elektronisk, og selv om den får gjort lite med at motivet er i bevegelse, får du i hvert fall skarpere bilder av landskap og stillestående objekter. Kodak har forresten hele 23mm vidvinkel i sitt nye V705, etterfølgeren til V570.

Mange SLR-aktører

En trend vi har begynt å merke godt, er at etterspørselen etter SLR-kameraer øker, og det har selvsagt produsentene fått med seg for lengst. Fra å være et marked som i hovedsak bestod av Canon, Nikon, Pentax, Minolta og Olympus, har nå flere meldt seg på i kampen om kronene - nå kommer både Panasonic, Samsung, Fujifilm og flere til, og også her ser vi at det er et fokus på funksjonalitet; det være seg levende bilde på LCD-skjermen, støvfjerning, bildestabilisering, dynamisk omfang, hurtig prosessering, avansert lysmåling eller andre ting.

Bedre navigering

Jeg lot meg også langt på vei imponere av nytenkningene fra Samsung, som på et par punkter virkelig har brutt tradisjonene. På NV10 (eNVy - tog du an?) er de vanlige piltastene borte for godt. Alle menyer er lagt opp i en matrise der du med 7+5 knapper kan foreta innstillingene kjapt - bare velg et menyvalg vannrett og en verdi loddrett; alt stilles med to tastetrykk. (I tillegg har kameraet pop-up-blits, som ligger skjult i kameraet til den trengs, hvorpå den titter opp av kamerahuset og dermed får god avstand til objektivet.)

Vis mer


Pentax slipper T20, oppfølgeren til T10, som har trykkfølsom skjerm, akkurat som sin forgjenger. To knapper er alt du finner på kameraet - meny og utløserknapp. Resten har du på skjermen - med store knapper så du kan bruke fingrene. Med får du også en liten stylus ("penn"), som lar deg foreta enkle redigeringer rett i kameraet; det være seg om du vil lage snakkebobler, legge på kysselepper, solbriller etc. Morsomt. Det nye CyberShot DSC-T50 fra Sony kommer også med trykkfølsom skjerm.

Multimedia

Også her er det Samsung som leder an - NV3 er utstyrt med stereohøyttalere og kan spille MP3-filer som ligger på minnekortet, og du kan også se video rett fra kameraet, lese tekst eller bruke den som lydopptaker. Mon tro når vi får se det første digitalkameraet med mobiltelefonfunksjon?

Internett

Noen modeller har lenge hatt støtte for WiFi, men med så billige minnekort som vi har i dag (i tillegg til at nesten alle nye PCer er utstyrt med kortleser) er det lite poeng å overføre bildene rett til PCen med en gang de er tatt. Nå har noen endelig tenkt et hakk videre - på Nikons nye CoolPix S7c kan du sende bildet du har tatt direkte på e-post så lenge du er i en WiFi-sone. Kameraet bruker da Nikons egne servere til å sende bildet, og da blir det jo plutselig en slags MMS-funksjon, men med langt bedre bilder enn hva mobilkameraene produserer pr. i dag.

Jentefrieri

Vis mer


Jeg la også merke til hvordan det klynget seg jenter rundt enkelte produkter. Canon hadde kompakte fotoskrivere med rosa sideplate, og jentene flokket seg rundt. Sony lanserer i disse dager Cybershot DSC-T50 i forskjellige farger, inkludert en som er skikkelig leppestiftrød, som også fanget feminin oppmerksomhet. Olympus og Fujifilm kommer med rosa modeller av henholdsvis Mju 740 og FinePix Z3 - til og med det vann- og støtsikre 725SW fra Olympus blir å få i "Cherry red", som det heter seg på finspråket.

Bilderedigering

Her er det HP som leder an - de nye kameraene er rett og slett fullpakket med så mye funksjonalitet at de fleste strengt tatt ikke vil trenge en PC for å redigere bilder før utskrift. Du kan gjøre mennesker slankere, gjøre himmelen mer blå, rotere, beskjære, fjerne røde øyne, legge på rammer, lage tegneserieeffekt, fange stillbilder fra video og mye mer.

Det er også flere andre småting som har blir morsomt å følge videre - Panasonic har laget "Intelligent ISO control", som justerer ISO (og dermed lukkertid) ut fra hvor mye bevegelse det er i bildet, mens Canon har sin morsomme fargevariasjon-funksjon, der du beholder én farge i bildet mens resten blir sort-hvitt, også ved filming (Sin City!).

Andre morsomheter er "Baby mode" hos Panasonic, der du angir når babyen din er født (støtte for to babyer), og der hvert bilde automatisk blir merket med hvor gammelt barnet er, i tillegg til at hudtonene gjøres myke så babyen blir så pen som mulig. På samme måte kan feriebildene merkes med "Dag 3", der også klokka justeres når du angir på kartet hvor du er på ferie.

Med andre ord er det mye å glede seg til fremover. Megapikselracet er over - nå begynner funksjonsracet!