Vis mer

Er framtida utsatt?

Hva skjer med digital TV etter 2010?

Digital-TV forum har jevnlige møter hvor ledere og fagfolk fra alle involverte aktører diskuter veien framover. Dessuten inviteres kapasiteter fra forskning og offentlige institusjoner som foredragsholdere. Politikere er også gjerne blant deltakerne, enten som foredragsholdere eller i debatten som kjøres i siste del av dagen.

I år 2010 går TV2 sin konsesjon ut, og digitaliseringen av TV-distribusjonen er i boks. Hva innebærer dette for bransjen og seerne?

Hva vil vi ha?

Utviklingen både av teknologi og forretningsmodeller har "gitt" oss stadig flere kanaler enten vi vil eller ikke, spesielt fordi vi typisk må velge minst dobbelt så mange kanaler som de vi egentlig vil ha. Og det må vi betale for, siden distributørene holder på kanalpakkemodellen. Påstanden fra distributørene er at det blir billigere for oss å kjøpe mer enn vi vil ha, noe som vel er mer en trussel enn fakta.

Vis mer


Vi ser stadig mer TV, gjerne løsrevet fra sendeskjemaet ved hjelp av PVR-bokser eller på web-TV. Dessuten har antallet minutter vi bruker på "norske" (innholdet er langt fra alltid på norsk...) kanaler økt kraftig.

Brukerne ønsker altså valgmuligheter både når det gjelder innhold, distribusjonskanal og tidspunkt. Distributørene og kanalene, som har annonseplassering som inntektskilde, ønsker å ha grep om seeren for å selge inn mest mulig til flest mulig på strategiske tidspunkter. Det er jo seerens oppmerksomhet som er valutaen i forretningsmodellen.

Resultatet er et marked hvor aktørene får stadig flere motstridende interesser, og det er jo ikke noe lystig utgangspunkt.

Flere monopoler = valgmulighet?

I dag er det noen som kan velge fritt hva slags TV-distributør de vil betale penger til, hvis de er så heldige å bo i et område hvor det eksisterer infrastruktur både i kabel, fiber, kobber pluss satelitt og bakkenett.

De fleste av oss kan velge en antenneløsning, satellitt eller bakkenett, men den er ikke interaktiv og gir deg ikke internett og webbasert TV. Det eneste du får er gammeldags TV som sender når det passer dem.

Skal du ha den friheten som ligger i en nettløsning må du ha kabel av et eller annet slag, og da har du gjerne bare én tilbyder å velge mellom. Konkurrenten bygger ikke først ut der konkurrenten allerede er veletablert.

Derfor har du bare valg mellom monopoler, skal du velge mellom flere tilbydere må du skaffe og installere hele deres egen utstyrspakke og abbonement. Det blir jo litt for kostbart for de fleste.

På toppen av det hele har vi problemet med bakkenettet og de begrensninger som ligger i mangelen på tildelte sendefrekvenser. Da blir valget om man skal ha flere aktører som må dele kaka og bare tilby standard/dårlig kvalitet, eller en aktør med mulighet til et visst HD-TV tilbud i tillegg til standard. Etter hvert som HD blir standard skjerpes problematikken.

Hva vil politikerne?

Våre folkevalgte er på glid i forskjellig grad, noen partier jobber aktivt for å legge til rette for åpning av distribusjonsnettene. Andre vil gjerne se på utviklingen der dette er i ferd med å skje, som i Nederland, før de lager en politikk på området.

Kunnskapsnivået er nok sterkt varierende, særlig på den tekniske siden av problematikken.

Vis mer


Samtidig er det et dilemma for de fleste og største partiene, som vil beholde almenkringkastningen som en motvekt mot det frie innholdsmarkedet. Vi trenger også TV for hodet, ikke bare for hjertet, som var karakteristikken som ble brukt om TV som spiller på emosjoner. Enkelte kan sikkert også være fristet til å trekke inn andre kroppsdeler i beskrivelsen av en del innhold vi serveres...

Blir det butikk?

Transport av innhold har blitt bedre og billigere i og med digitaliseringen, det er jo faktisk poenget med den.

Når man for noen hundrelapper i måneden får en bredbåndslinje som til og med kan håndtere HDTV i kurant kvalitet åpner det seg en verden av "gratis" innhold.

Men det fildelere og idealister ikke har fått med seg er at om transporten blir nærmest gratis, og at vi selv tar hånd om mangfoldiggjøringen bare ved å klikke på en virtuell knapp - så er det ikke noe profesjonelt utført innhold som lager seg selv. (Facebook, Twitter og alt hjemmestrikka innhold på YouTube osv. ser vi bort fra).

Så det store spørsmålet er om det blir en inntektsstrøm som kan dekke kostnadene til produksjon og distribusjon av innhold. Folk betaler tydeligvis gjerne til distributørene, men er dette nok hvis reklameinntektene synker dramatisk? Hvilken andel faller på kanalene og de som produserer innholdet?

Vis mer


Her er det store utfordringer også for TV, det er ikke bare andre eldre media på papir som har mye usikkerhet i horisonten.

Hva skjer med teknikken?

Hvis inntektene svikter, vil dette etter hvert også svekke investeringsviljen til satsing på ny teknikk. Det er finanskrisen i et nøtteskall, uten tro på framtiden skjer det lite.

Det er ingen mangel på planer og vyer om mobilTV, IP-TV med superraskt fiber til døra og HD til alle.

Men usikkerheten om framtidige inntekter er avgjørende for takten i den videre utviklingen og mye kan bli satt på vent.

Nå er ikke dette noe nytt. Nesten all infrastruktur, både for transport av folk og idéer har blitt bygget av firma som har gått dukken i prosessen. Disse betaler prisen for utviklingen, det er de som kommmer senere som nyter godene.

Vis mer


Men akkurat nå er hele bransjen på innpust, etter å ha blåst friskt i en årrekke. Så lenge det er liv laga er det likevel grenser for hvor lenge den kan holde pusten.