Her ligger harddisken vår hos senioringeniør Hans Rønningen i Ibas, klar til å reddes.  Foto: Ole Petter Baugerød Stokke
Her ligger harddisken vår hos senioringeniør Hans Rønningen i Ibas, klar til å reddes. Foto: Ole Petter Baugerød StokkeVis mer

Er det verdt 10.000 kroner å reparere en harddisk?

Vi leverte vår ødelagte harddisk til reparasjon, og fikk tusenvis av minner tilbake.

I 2004 kjøpte jeg en ekstern harddisk.

– Nå trenger jeg aldri å kjøpte ny disk igjen! tenkte jeg, og fylte den opp med alt mitt digitale liv bød på, som på den tiden var en hel del.

Jeg tok selvfølgelig skammelig feil. Som man gjerne gjør når man antar noe som helst om teknologi. Den eksterne disken var nemlig på 80 GB, viser det seg, noe som da fortonte seg som en uendelighet, men som nå fortoner seg som en over gjennomsnittet stor minnepinne.

Dessuten gikk det som det måtte gå: Den krasjet. Sikkert på grunn av røff behandling, som vi nylig skrev om.

I mange år lå harddisken derfor brakk i en skuff og irriterte vettet av meg.

– Her ligger jeg, med alle dine gamle minner! Kom og redd meg, da vel! ropte den hver gang jeg var uheldig nok til å få et glimt av den under gamle bruksanvisninger og utdaterte printerkabler.

Til slutt var det nok. Noe måtte gjøres, koste hva det koste måtte.

Slik reddes disken

For koste gjør det. Som vi har skrevet, er det bare tre aktører på det norske markedet som kan reparere harddisker med fysiske skader. Og prisene ligger fra noen tusenlapper til nærmere 10.000 kroner.

RUBBEL OG BIT: Nå har vi alt som lå på den gamle disken på en ny disk. Det er en god følelse, som koster skjorta. Foto: Ole Petter Baugerød Stokke Vis mer


I forbindelse med vårt besøk hos Ibas nylig, fikk jeg dem til å ta en titt på mitt gamle, blå, eksterne irritasjonsmoment med 80 gigabyte gamle minner.

Slik foregår prosessen:

  1. Du fyller ut et skjema fullt av vanskelige spørsmål, som hva slags filer du helst vil redde og hvordan filstrukturen ser ut, og sender harddisken til Ibas for egen regning.
  2. Ibas mottar disken og gir den til en av ingeniørene for analyse. Her gjøres store deler av jobben. I vårt tilfelle betød det at plasten ble åpnet og selve harddisken sjekket for fysiske feil før den ble koblet direkte til en PC. Skaden var ikke større enn at dette var nok til å kunne melke ut rådataen fra disken. Dette kan sammenliknes med å samle alle sidene til en bok, men i tilfeldig rekkefølge.
  3. Disse rådataene blir sendt til Ibas' servere, og kan dermed hentes opp av en annen ingeniør som gjør såkalt logisk datarekonstruksjon, altså forsøker å gjøre rådataene om til mapper og filer. Dette kan sammenliknes med å sette alle sidene i boken i riktig rekkefølge, inkludert innholdsfortegnelse.
  4. Den foreløpige oversikten over hva som kan reddes sendes til kunden, som da kan avgjøre om Ibas faktisk skal redde dataen til en pris kunden får oppgitt.
  5. Om kunden ønsker dette, blir all rådata omgjort til filer og mapper, som legges på en ny ekstern disk og sendes til kunden.
Total pris for denne prosessen ble i vårt tilfelle 9.090 kroner. Da klarte de til gjengjeld å gjenopprette 100 prosent av diskens innhold, altså rubbel og bit.

Når du sender disken din til Ibas, havner den her: I Kongsvinger. Foto: Ole Petter Baugerød Stokke
Senioringeniør Hans Rønningen og avdelingssjef Øyvind Nyland i Ibas på vei inn til selve hjertet av selskapet: Renrommene hvor datarekonstruksjonen skjer. På skiltet advares det om at det ikke er tillatt med statisk elektrisitet innenfor døren. Foto: Ole Petter Baugerød Stokke
Med denne teststasjonen kan man forsikre seg om at man ikke er statisk. Ingeniørene går med spesielle "tøfler" som gjør at de ikke lades opp. Bare små støt fra menneskehender skal kunne gjøre stor skade på en harddisk. Foto: Ole Petter Baugerød Stokke
Her ligger harddisken vår hos senioringeniør Hans Rønningen i Ibas, klar til å reddes. Foto: Ole Petter Baugerød Stokke
Senioringeniør Hans Rønningen tar selve harddisken ut av den eksterne disken og åpner den for å se etter fysiske skavanker. Foto: Ole Petter Baugerød Stokke
Videre kobles disken til en av Rønningens mange PC-er. Denne tilkoblingen er mer direkte enn den harddisker vanligvis bruker, noe som øker sjansen for å få brukbar rådata ut av den. Foto: Ole Petter Baugerød Stokke
Rønningen bruker deres egen programvare for å tappe disken for rådata. Vår disk er ikke mer skadet enn at dataen flommer ut som den skal, og dette lagres så på Ibas' servere. Dataen slettes selvsagt senere. Foto: Ole Petter Baugerød Stokke
Senioringeniør Arne Brenden henter opp dataen Rønningen tappet fra disken på sin egen pult, for å starte den logiske datarekonstruksjonen. Det vil si å få rådataen til å bli vanlige filer og mapper. Foto: Ole Petter Baugerød Stokke
Og vips: Etterhvert dukker filene og mappene våre opp i datasystemet. Informasjon om dette blir så levert til kunden, med spørsmål om man ønsker å redde filene. Om så er, dumpes innholdet på en ny ekstern disk og sendes til kunden. Foto: Ole Petter Baugerød Stokke
Vår disk var enkel å redde. Er det større fysiske skader, for eksempel på lesehodet, har Rønningen utstyr for å fikse det også. Foto: Ole Petter Baugerød Stokke
Er problemet av en mer elektronisk art, for eksempel ved integrert minne på mobiltelefoner, har Nyland og Rønningen utstyr for å demontere og redde data fra slikt utstyr også. Foto: Ole Petter Baugerød Stokke
Diskene som blir reddet kan brukes som reservedeler av Nyland og kollegene, etter at diskenes innhold er totalt slettet. Ibas lover forøvrig at de så og si ikke ser på filenes innhold, og har strenge regler for behandling og sletting av sensitiv data. Foto: Ole Petter Baugerød Stokke

Mer om prosessen får du i denne bildeserien:

Skrekkblandet fryd

Å se gjennom mine gamle filer for første gang var en skrekkblandet fryd. Aller mest fryd, men også skrekk. Mange av disse filene strekker seg nemlig tilbake til det glade 90-tallet, og da finner man gjerne litt av hvert.

MYE RART: I min ungdom hadde vi ikke fast tilgang til internett. Men vi hadde fast tilgang til 3D Studio Max. Minst like gøy som å finne gamle bilder, er det å finne ting du laget selv. Spesielt om du var bittelitt over snittet datainteressert. Foto: Ole Petter Baugerød Stokke Vis mer

  • Å finne bilder av en ung student med få bekymringer annet enn hvor neste vorspiel skulle være, var en fryd. Å se at denne karen ofte tok på seg rosa hjerteformede solbriller og røyka pipe på disse vorspielene, var en skrekk.
  • Å finne mine egenproduserte programmer og spill, var en fryd. Å lese mine meterlange "readme.txt"-filer fylt av humoren til en 15-åring, var en skrekk.

  • Å finne hundrevis av gamle chatte-logger, var en fryd. Å faktisk lese hva jeg skrev på den tiden, var en skrekk.
  • Å finne glemt musikk fra våre gamle obskure band, var en fryd. Å oppdage at vi også tok opp samtaler under nachspiel, var en skrekk.
Og slik går nå dagene.

Kan man ikke bare reparere harddisken selv, da? – Nei! advarer ekspertene

Hva er minner verdt?

Når alt kommer til alt, sitter jeg først og fremst tilbake med 33.060 bilder, hvorav mange inntil nylig var antatt tapt for alltid.

Er dette verdt 10.000 kroner? 30 øre per bilde? Tja. Jeg er neimen ikke sikker.

Mye av innholdet jeg fikk tilbake har jeg allerede liggende hist og pist, som fragmenter på brente CD-er og glemte minnepinner. Jeg kunne sikkert funnet mer om jeg hadde engasjert venner og familie i en minnedugnad. Kanskje hadde jeg ikke funnet alt, men det hadde til gjengjeld vært helt gratis.

Samtidig er det utrolig gøy å grave seg ned i én disk med absolutt alt innhold klar til bruk, der og da, og daglig finner jeg noe nytt jeg hadde glemt. For meg er dette verdt mange tusen kroner, uten tvil.

Men spørsmålet er enkelt og greit: Hva er minnene dine verdt? Man skal liksom ikke sette en pris på slike ting, men det er det allerede andre som har gjort, så du må ta stilling til spørsmålet uansett.

Og er minnene dine verdt 10.000 kroner, er en datarekonstruksjon verdt 10.000 kroner. Verre er det ikke.

Slik får du harddisk-redding så billig som mulig – kanskje til og med gratis!