Vær på vakt - det er mange som har lyst på kredittkortdetaljene dine. Foto: Colourbox.com
Vær på vakt - det er mange som har lyst på kredittkortdetaljene dine. Foto: Colourbox.comVis mer

Epostene du ikke bør svare på

Når det er for godt til å være sant ...

... er det som regel det.

Daglig sendes det millioner på millioner av e-poster verden rundt, og flere undersøkelser tilsier at over 90% av det som blir sendt er spam; som regel e-poster som prøver å lure deg til å kjøpe et eller annet du ikke har bruk for.

Én ting er nettsteder som dytter på deg reklame for reelle produkter, men langt skumlere er svindelforsøk, der bakmennene går langt for å prøve å få deg på kroken. Mest kjent her til lands er de såkalte Nigeria-brevene, som lurte flere nordmenn til å tro at de skulle få en stor sum med penger, bare de bidro med utgiftene for å få frigjort pengene.

Få fem millioner dollar - dette er Nigeria-svindelen

Her er noen måter de prøver å lure deg på:

Den store pengesummen

Dette er hvordan Nigeria-brevene utarter seg. Du mottar en tilsynelatende seriøs e-post fra en som har et problem - hans rike onkel har etterlatt seg en drøss med penger, og han vil gjerne dele en stor del av denne summen med deg dersom du hjelper ham.

I motsetning til mye annen type spam, vil bakmannen svare deg dersom du biter på og føre en troverdig samtale (ja, til og med pr telefon!) der han uttrykker sin frustrasjon over regelverket, siden staten krever at det betales inn en forholdsvis stor slump med penger (noen titalls tusen kroner, som regel) for å få ut arvepengene. Kan du bare hjelpe ham med dette beløpet, skal du få noen millioner tilbake. De vil du selvsagt aldri se noe av.

Det finnes flere varianter av denne e-posten, for eksempel der du har blitt trukket ut som vinner av et megalotteri etc.

Ikke svar på denne e-posten!

Du må endre passordet ditt

Denne er det mange som biter på. I dette tilfellet mottar du en e-post fra det som tilsynelatende er f.eks. PayPal (betalingstjeneste på nett) om at de har oppdaget mistenkelig aktivitet på kontoen din og der du blir bedt om logge på for å endre passordet ditt.

Når du trykker på lenka, kommer du til en innloggingsside prikk lik PayPal sin, og hvis ikke du følger med godt på hva som står i adressefeltet, risikerer du å gi fra deg brukernavn og passord til svindlerne, hvorpå de da kan bruke kontoen din for å hente ut penger.

På denne måten fikk også mange nordmenn Facebook-passordet sitt frastjålet - se hvor lett det kan være å bite på:

Dette er ikke innloggingssiden til Facebook, selv om det ser slik ut. Vis mer


For å unngå dette, er et smart triks å bruke en passordhåndterer, som ikke ville ha gitt fra seg Facebook-passordet til en side med URL ulik facebook.com. Undertegnede er svært fornøyd med Lastpass i så måte. En annen mekanisme som kan beskytte deg, er å bruke OpenDNS, som sier i fra dersom du beveger deg inn på en nettside som har blitt rapportert for phishing, som er begrepet som brukes om denne typen svindel.

Andre varianter er for eksempel en e-post fra banken om at det nå er gått noen måneder siden du oppdaterte kontaktinformasjonen din med en lenke til innlogging. Ikke bit på det. Banker vil aldri sende ut slik henvendelse via e-post, noe de fleste også understreker når du blir kunde.

De prøver seg på fax også - se bilde

"Sjekk ut dette"

Dette er kanskje den skumleste varianten. Dagens virus sprer seg ikke bare via programmer som installeres, men også via e-poster, MSN, Facebookmeldinger etc. Faren ligger spesielt i at meldingen kommer fra en du i utgangspunktet stoler på.

Et klassisk eksempel er Koobface, som vi omtalte en tid tilbake. Dette fungerte slik at en av vennene dine (som allerede var infisert av viruset) sendte deg en melding på Facebook med oppfordring til å sjekke ut en video. Når du klikket deg inn på siden, ble du bedt om å oppgradere Flash-avspilleren til siste versjon, men neida - det var ikke Flash du oppgraderte. Lastet du ned fila og installerte, endte du nemlig opp med viruset selv, som dermed kunne spre seg til dine kontakter igjen.

Virus kan være skummelt, både fordi det kan ødelegge filer på maskinen din, eller kjøre i bakgrunnen og sende all informasjon om hva du gjør til en tredjepart. Når du for eksempel taster inn 16 sifre på rad, trykker tab, taster inn to sifre, trykker tab, taster inn to sifre, trykker tab og til slutt taster inn tre sifre, kan de være rimelig sikre på at dette er visakortnummeret, utløpsdatoen og CVC-koden.

For oss nordmenn er det foreløpig ikke like lett å bite på, siden de fleste vil stusse over at svigerfar sender deg en melding med "LOL, check out this cute video: http://www....", men det er bare et spørsmål om tid før disse meldingene også blir å finne på norsk.

Kanskje bør du allerede nå sjekke om det ligger noen uhumske programmer og kjører i bakgrunnen. Les mer om hvordan du blir kvitt disse i artikkelen Blir du spionert på?.

Denne artikkelen har vært publisert på DinSide tidligere. Oppdatert sist 3.12.2010.