En liten guide til RAID

Nye hovedkort kommer gjerne med integrert støtte for RAID, men hva er det nå egentlig poenget med å bruke så mange harddisker? Vi tar deg gjennom fordeler og ulemper.

For ikke mange årene siden var et lite RAID-oppsett en ønskedrøm for mange dataentusiaster, men på grunn av både dyre harddisker og dyr maskinvare for RAID forble også dette nettopp kun en drøm.

Alt dette har i den siste tiden endret seg med moderne hovedkort, der det å ha en integrert RAID-kontroller er den naturligste sak i verden. Og i tillegg har ikke prisen på harddisker gjort noe annet enn å gå ned. Et RAID-oppsett er derfor et reelt alternativ for de fleste entusiaster.

Foto: Torvald Kvamme Vis mer

Men hva er nå egentlig RAID da?

RAID står for Redundant Array of Inexpensive Disks (selv om også "Independent Disks" blir brukt). Enkelt og greit er et RAID et system som kombinerer flere harddisker sammen i ett filsystem, og ser dem som kun en fysisk disk. Denne kan deles inn i flere partisjoner, som vanlig for andre disker. RAID kan settes på alle typer harddisker, enten de er SATA, PATA, FireWire eller SCSI.

RAID kan styres med programvare eller maskinvare. De RAID-kontrollerne vi finner integrert er det som regel litt spesialisert maskinvare i bunn med operativsystemet på toppen, så noe CPU-kraft går med for å styre RAIDet. På en oppegående maskin er det dog ikke noen mengde å snakke om, selv om RAID 5 kan ta mer enn noen vil like.

Det finnes flere RAID-typer, men for den gjengse forbruker er det i praksis to typer som er aktuelle: RAID 0 og RAID 1.

RAID 0:

Kalles også for RAID "striping", som vil si at data blir fordelt over flere disker. Den store fordelen her er at skrive- og leseytelsen økes, ettersom den ikke lenger begrenses av ytelsen til en enkelt disk.

Vis mer


Ulempen med RAID 0 er at siden filsystemet strekker seg over to (eller flere) harddisker, og en feil i den ene disken være nok til å ødelegge alle data. Sjansene for at dette skal skje vil øke i takt med antall disker brukt i RAIDet. Dette trenger selvfølgelig ikke være mange promille fra før, så for mange er dette en kalkulert og akseptabel risiko.

Du kan godt bruke harddisker av forskjellig størrelse i RAID 0, men den miste disken vil sette grensene for den/de andre. Så en disk på 400 og en på 500 GB vil gi et RAID på 400 + 400 = 800 GB.

Som sagt øker ytelsen ved RAID 0, men dette er hovedsaklig ved store sekvensielle filer, ettersom aksesstiden (tiden det tar for disken å finne en gitt fil) ikke går ned. Så ved det meste av "normal" databruk, som med internett, kontorapplikasjoner og så videre, vil ytelsesøknnigen ikke være merkbar.

For de fleste vil derfor en disk med lavere aksesstid være et langt bedre alternativ enn to tregere disker i RAID 0. Unntaket er de av dere som som driver mye med videoredigering (store filer), trenger å laste inn store datamengder fort til minnet, eller flytte mengder av store datafiler fra ett sted til et annet. Ytelsesøkningen er dog ikke så stor som mange vil tro, og kommer altså an på disker, kontroller, CPU og typen filer.

Et problem som er verd å merke seg er at de aller fleste verktøy som er beregnet på å kunne redde slettede data går kun på den enkelte disk, ikke på et filsystem som går over flere disker.

RAID 1:

Vis mer


Er også kjent som "disk-speiling", altså at all data som skrives blir skrevet til alle diskene i gjeldende RAID, slik at hver disk er et speil eller kopi av de andre. Fordelen med dette er at dersom en harddisk ryker, vil det være en annen som er 100% oppdatert til enhver tid som kan ta over jobben. En annen fordel er at dersom kontrolleren er god nok, betyr det at forskjellig data kan leses fra de forskjellige diskene samtidig, noe som vil øke leseytelsen.

Det er vel egentlig ingen store ulemper ved RAID 1, bortsett fra at kapasiteten vil tilsvare den minste disken. To disker på 500 GB vil gi deg en kapasitet på 500 GB, mens en på 400 + en på 250 vil gi deg 250 GB å rutte med. Og flere disker betyr jo selvfølgelig også mer varme og støy.

Mange bruker RAID 1 som et alternativ til backup. Det er det IKKE! Data kan fremdeles bli feilskrevet/korrupt, slettes ved en feiltagelse eller med et virus osv... og da vil det skje på alle diskene. Mer fysiske ting som lynnedslag vil også kunne ta knekken på flere disker samtidig. Sikkerhetskopiering vil alltid måtte komme i tillegg uansett.

Ikke mange privatpersoner har altså egentlig bruk for RAID 1, med mindre de av en eller annen grunn har et spesielt behov for minimal nedetid.

RAID i RAID: Det er også mulig å sette et RAID i et nytt RAID, for eksempel vil RAID 0+1 bestå av et RAID 0-oppsett som blir speilet. Her vil du altså få både hastighetsøkningen som kommer med RAID 0 og sikkerheten som kommer med RAID 1.

Men selvfølgelig - om du faktisk trenger RAID til å begynne med er jo det store spørsmålet. Trist som det er (eller heldigvis, sett fra et annet synspunkt) er det tilnærmet ingen "vanlige" databrukere som behøver RAID. Har du en ekstra disk er det bedre å dedikere den til backup. Likevel: har du lyst, lov og råd er det bare å sette i gang. Som alltid er det ikke noe som du lærer så bra av som å kunne leke deg med maskin- og programvare...

Men husk backup! ;-)

Ekstern RAID 5-kontroller fra Promise Vis mer

For viderekomne: RAID 5

Også denne typen RAID-kontroller finnes integrert i vanlige hovedkort, men er ikke så vanlige. De kan dog selvfølgelig kjøpes separat, eller du kan jukse deg til programvarebasert RAID 5 for Windows XP. Den er dessuten mye brukt i servere, og derfor verd å forklare uansett. RAID 5 krever et minimum av tre disker, men det er vanlig å bruke flere. Her blir vanlige data + feilkorreksjonsdata stripet over alle diskene på en måte som gjør at RAIDet fremdeles virker selv om en av diskene skulle ryke. Et skifte av en disk i et slikt oppsett vil normalt sett også kunne gjøres uten å stanse maskinen.

Heller ikke RAID 5 har noen spesielle ulemper, men kontrolleren som styrer showet er mer avansert, og koster derfor fort noen tusenlapper - og i noen tilfeller kan skrivehastigheten bli litt treig, spesielt med mange små filer. Merk også at de billigste kontrollerne som regel er hybrid-løsninger som med de integrerte kontrollerne, og derfor ikke yter like godt som "ekte" hardware-RAID. RAID 5 i programvare er i de fleste tilfeller ikke så rask, og tar dessuten ressurser fra CPU. Ikke noe å ha på kontormaskinen altså, men har du en server med mye kritiske data og ingen rutiner for sikkerhetskopiering er det så avgjort bedre enn ingenting.

Vi har forresten også testet en ekstern boks med RAID.
Eller les tester av harddisker HER!