Dyrere PCer skal gi alle bredbånd

PS! Lot du deg lure? Dette var dataredaksjonens aprilsnarr!!

9. mars vedtok et flertall på Stortinget – regjeringspartiene og Arbeiderpartiet – at alle husstander, bedrifter og offentlige institusjoner i Norge skal ha tilgang til bredbånd innen 2007. Vedtaket vil kreve tilleggsbevilgninger over statsbudsjettet for 2005, blant annet for å dekke geografiske områder der det ikke er mulig med en markedsregulert utbygging. Et foreløpig anslag tyder på at dersom bredbånd skal dekkes gjennom DSL-teknologi vil det kreve minst en halv milliard kroner bare til nye sentraler. Den ærgjerrige satsingen til opposisjonen vil kreve langt mer.

DinSide kan i dag bekrefte at regjeringen vil søke å unngå en opprivende bevilgningsstrid ved å foreslå en tidsbegrenset og øremerket bredbåndsavgift.

Etter det DinSide forstår var det Bondevik I-regjeringens bredbåndspar Lars Sponheim (Venstre) og Odd Roger Enoksen (Senterpartiet) som dukket opp med det forløsende forslaget etter å ha sett Mel Gibsons nye film om Kristi lidelse. Sponheim trakk inn en nøytral part, informasjonssjef Øistein Øisjøfoss i Nærings- og handelsdepartementet, som har opparbeidet et interessant nettverk etter å ha tjent statsråder fra Venstre, Arbeiderpartiet og Høyre. Derfra spredte ideen seg videre til Finansdepartementet, Samferdselsdepartementet, og til slutt Statsministerens kontor. Kontakten med Arbeiderpartiet gikk direkte til Thorbjørn Jagland for å sikre aksept med færrest mulig taktiske komplikasjoner.

– Det vil bli foreslått en avgift som er målrettet slik at de som har størst glede av bredbånd, betaler mest, sier statssekretær Øystein Børmer i Finansdepartementet med dårlig skjult stolthet. – Samtidig har vi funnet en beregningsmetode som er absolutt objektiv.

Forslaget går ut på å innføre en tilleggsavgift på prosessorer som brukes i alle slags bredbåndsapparater. For enkelhets skyld vil avgiften gjøres direkte avhengig av prosessorens klokkefrekvens.

For å avgrense seg mot apparater som kommuniserer over smalbånd, vil avgiften ikke kreves for klokkefrekvenser under 500 MHz. Det gjør at vanlige PDA-er og mobiltelefoner inntil videre vil unntas fra bredbåndsavgiften.

– Selv om det er andre faktorer som spiller inn på prosessorens totale ytelse, er det klokkefrekvensen som avgjør hvor raskt apparatet er i stand til å ta i mot og sende informasjon over bredbånd, heter det i en ekspertuttalelse Samferdselsdepartementet har innhentet.

Den øremerkede avgiften vil avkreves også på prosessorer som selges for seg.

Hva mener du?

Er dette et godt forslag? (Avsluttet)
Forkastelig!(72%) 737
Helt klart(11%) 114
Tvilsomt(10%) 101
Muligens(4%) 39
Vet ikke(3%) 31
Avstvemningen er ikke styrt og reflekterer kun lesernes egne meninger.


– Det innebærer at vi vil foreslå en ordning for bredbåndsavgiften lik den vi allerede har for merverdiavgiften, slik at man kan trekke inngående bredbåndsavgift fra utgående. Da vil den som kjøper en prosessor for å bygge en PC, få igjen avgiften dersom PC-en selges videre. Skjemaet for dette vil bli lagt ut gratis på departementets nettsted, forteller Børmer.

Senterpartiets Enoksen mener den øremerkede bredbåndsavgiften utgjør et lenge etterlengtet gjennomslag for en av partiets hjertesaker, bredbåndsfondet som nylig ble avvist i Stortinget.

– Jeg tror bredbåndsavgiften vil kunne vinne et flertall for et bredbåndsfond, og igjen vise hvordan et lite parti kan samle et helt Storting sier Enoksen.

Hvor stor skal avgiften være? Dette er en detalj Børmer nødig vil ut med, og han har ingen kommentarer når digi.no presenterer ham for en innsideropplysning: 40 til 50 øre per megahertz.

– Det er dette nivået vi sitter igjen med etter å ha vært i kontakt med flere partier, sier generalsekretær i IKT-Norge, Per Morten Hoff, til DinSide. – Det kan fordyre en moderne PC med halvannet tusen kroner og mer, att på til før man beregner moms. Jeg er sjokkert over politikernes evne til å håve inn i pose og sekk. Og nå som PC-prisen endelig var i ferd med å falle under 10.000 kroner.

Børmer mener bredbånd vil gi så stor velstandsvekst i samfunnet at den enkelte kan betrakte avgiften som en meningsfull og lønnsom investering.

– Dessuten vil avgiften trekkes tilbake straks målet om bredbånd for alle er nådd, understreker han.

Pål Leveraas, talsperson for Dataforeningens faggruppe for PC-er, sier seg betenkt over beregningsmetoden.

– I likhet med AMDs prosessorer, gir Intel Pentium M mer ytelse per megahertz enn Intels øvrige prosessorer. Hvorfor skal man innføre avgifter som favoriserer en bestemt type teknologi på et slikt vilkårlig grunnlag? Dessuten har jo Intel vedtatt å innføre helt andre prosessorbetegnelser enn gigahertz. Og hva skal man gjøre med bærbare modeller som trapper ned klokkefrekvensen når de kjøres på batteri?

Innvendingene fra Leveraas biter ikke på Børmer.

– Det har aldri vært noe mål for norsk avgiftspolitikk å fremme rettferdighet. Det som kjennetegner en hensiktsmessig avgift er edelt formål og uangripelig beregningsmetode. Alle vil ha bredbånd, og alle prosessorer har en klokkefrekvens. Jeg tror ikke det vil by på noe problem å få aksept for bredbåndsavgiften, verken i det øvrige politiske miljøet eller blant velgerne.

Finanspolitisk talsperson for SV, Øystein Djupedal, mener forslaget bærer preg av regjeringens underbudspolitikk. Han foreslår å doble avgiften til en krone per megahertz, og fjerne unntaket for mobiltelefoner og PDA-er.

– Har vi ambisjoner, så har vi ambisjoner, slår han fast.

Fremskrittspartiets finanspolitiske talsmann Siv Jensen avbryter sin lesing av Asbjørnsen og Moes eventyr Prinsessen som ingen kunne målbinde med denne kraftsatsen:

– Vi vil bekjempe denne nye avgiften med stor glød. Samtidig vil vi utfordre regjeringens smålighet i alt som har med bredbånd og andre populære tiltak å gjøre.

Regjeringen tar sikte på å fremme et formelt forslag om øremerket bredbåndsavgift før sommerferien, slik at den forventede enigheten kan kaste glans over høstens mer alvorspregede budsjettforhandlinger.

[Ugjyldig objekt (debatt)]