Vis mer

DVI, HDMI og DisplayPort

Vi har DVI for grafikkort og HDMI for flatskjermen, så hva i all verden skal vi med den nye digitale standarden - DisplayPort? Her er alt du trenger å vite.

Å koble opp en skjerm til datamaskinen er ikke lenger bare-bare. For et par år siden var det store spranget å gå fra analoge til digitale signaler - altså fra VGA (D-sub) til DVI - siden dette i praksis var de to eneste kontaktene i bruk for vanlige brukere.

Det å gå digitalt har sin klare fordel, spesielt i dag hvor høyere oppløsninger (1920 x 1200 eller mer) begynner å bli mer vanlig. For mens analoge videosignaler er sårbare for forstyrrelser og kvalitetstap gjennom kabler og kontakter - om enn i langt mindre grad enn hva som er den gjengse oppfatning - gjelder i teorien ikke dette for et digitalt signal ettersom dette kan kopieres og gjengis feilfritt.

(Men det betyr ikke at digital signalbehandling alltid er feilfri, og DVI eller HDMI har ingen form for feilkorreksjon når det gjelder data.)

Digitale videosignaler var en stund ensbetydende med DVI, men dersom du tar en kikk under en moderne skjerm så er det ikke lenger riktig så enkelt:

Vis mer



Til høyre finner vi de analoge kontaktene: den velkjente blå VGA, den sorte S-Video, kompositt (gul) og de tre komponentinngangene. Vi kommer ikke til å ta for oss disse her - en kjapp gjennomgang får du i denne artikkelen.

Den venstre bolken holder tre forskjellige digitale kontakter: den hvite DVI (to av dem her), HDMI og den relativt nye DisplayPort helt til venstre.

Spørsmålet er jo hva vi egentlig skal med tre forskjellige digitale kontakter - og for å få svaret på dette må vi se nærmere på hva som egentlig er forskjellene:

DVI (Digital Visual Interface)

I all praktisk sans var DVI den første digitale standarden for massemarkedet, og når det gjelder grafikkort og monitorer er den fremdeles klart mest populær.

Vis mer


Mange vil forresten gå lykkelig gjennom livet i den tro at DVI "bare" er DVI - men skal vi være nøye kan vi dele den inn i tre typer kontakter:

DVI-A, som faktisk ikke bærer digitale signaler i det hele tatt - kun analoge. Det er dette som gjør at du kun trenger en enkel overgang for å koble en eldre monitor med VGA til et grafikkort med kun DVI (det vil si DVI-I - se under).
DVI-D bærer kun digitale signaler.
DVI-I, der I står for integrated (integrert), bærer både digitale og analoge signaler og er det vi vanligvis finner på moderne grafikkort.

I tillegg vil mange kraftige og/eller nyere grafikkort støtte såkalt dual link for DVI-D eller DVI-I, altså en ekstra kanal for data. Dette er i de fleste tilfeller påkrevd for oppløsninger høyere enn 1920 x 1200.

Foruten de velkjente vanlige DVI-kontaktene finner vi også noe som heter Micro-DVI og Mini-DVI på noen bærbare fra Apple (grunnet plassmangel). Disse bruker overganger for å koble til DVI-kabler (DVI-D). På siste generasjon bærbare (oktober 2008) er disse faset ut til fordel for DisplayPort.

DVI + HDCP = ikke nødvendigvis sant
Underholdningsindustrien elsker overgangen fra analog til digital behandling og overføring av bilde, ettersom det er langt enklere å legge inn kopibeskyttelse i digitalt utstyr. Vi kommer derfor ikke utenom HDCP - High-Bandwidth Digital Content Protection – en kopibeskyttelse som følger og krypterer signaler fra kilden til mottakerenheten.

Eksempler på utstyr som krever HDCP-støtte kan være flatskjermer, Blu-ray-spillere, DVD-spillere, TV-dekodere og grafikkort. Sistnevnte er påkrevd dersom du for eksempel skal spille av en Blu-ray-disk med PC-en og sende signalet til flatskjermen. Mangler et eller flere ledd i kjeden støtte for HDCP vil signalet nemlig degraderes kunstig eller ikke nå frem det i det hele tatt.

DVI-kontakter på AV-utstyr og nyere grafikkort støtter gjerne HDCP, men det er ikke en påkrevd del av standarden - og fysisk er det ingen forskjell på DVI og DVI med støtte for HDCP.

Så kjøper du en enhet med DVI i dag - pass på at den har HDCP-støtte.

HDMI (High-Definition Multimedia Interface)

HDMI til venstre, DVI til høyre. Vis mer


HDMI er bakoverkompatibel og basert på den samme standarden som DVI, men har større båndbredde og kan dessuten også overføre digital lyd i samme kabel. En AV-link kan også implementeres i HDMI-utsyr, og gjør at sammenkoblede enheter kan kontrollere hverandre og sette opp riktige innstillinger.

HDCP er ikke en del av HDMI-standarden, men i praksis er er sjelden vi finner utstyr i dag som ikke har støtte for dette.

HDMI har fått ri på flatskjerm-bølgen og er i dag å anse som standard på AV-utstyr, men merk at standarden har utviklet seg og fått forbedringer etter hvert. Kjøper du en HDMI-enhet i dag bør derfor forsikre deg om at den har versjon 1.3 eller bedre.

DisplayPort

Med DVI som en standard hos grafikkort, og HDMI som en standard på AV-utstyr for hjemmet, er det vanskelig å helt se for seg behovet for nok en digital kontakt. Og for å ta det med en gang - DisplayPort er hovedsaklig et alternativ til HDMI.

Men så godt fast som HDMI sitter i markedet skal det sterke krefter til å trumfe gjennom nok en standard, og det holder ikke bare med at DisplayPort har noen fordeler i forhold til den snart 10 år gamle DVI (og derfor til dels HDMI)-standarden. Interessant nok er det derfor kanskje stoltheten og/eller lommeboka til en rekke store dataaktører som kommer til å telle mest.

Alle som produserer HDMI-utstyr/enheter må nemlig betale årlige lisenssummer på flere tusen dollar og en avgift (royalties) på 4 cents per enhet til utviklerne av HDMI - herunder blant annet Hitachi, Panasonic, Philips, Silicon Image, Sony og Toshiba.

Så når et par hundre millioner HDMI-enheter forventes solgt i år, og med en stadig økende prosentandel i bærbare og rene datakomponenter som monitorer og grafikkort, er det kanskje ikke rart at de store dataselskapene setter seg på bakbeina.

Vis mer


DisplayPort har derfor støtte hos blant annet AMD, Apple, Asus, Dell, HP, Intel, Lenovo, Nvidia og Samsung, samt en håndfull andre aktører - og vi begynner nå så vidt å se resultatene. Som nevnt har Apples nye linje bærbare og monitor DisplayPort, og det finner vi også på Dells nye monitorer.

Det samme gjelder for hovedkort med Nvidias nyeste brikkesett, noen av de nyere ThinkPad-modellene fra Lenovo, og vi kan ellers vente oss en økning i DisplayPort-produkter nå som noen endelig har gått i bresjen.

Bruker pakkedata
Men i tillegg til å være en standard i teorien fri for lisenser og royalties, er det faktisk også andre fordeler med DisplayPort: de tekniske aspektene.

For i motsetning til HDMI, som i jo hovedsak er utviklet av og for HDTV-produsenter, er DisplayPort bygd opp fra grunnen av som en mer generell og skalerbar løsning, og fungerer på en annen måte enn DVI/HDMI. DisplayPort sender nemlig dataene - som for eksempel kan være lyd, bilde, DRM- og kontrolldata - som "pakker" på samme måte som i et nettverk. Dette gjøres over 1, 2 eller 4 datakanaler.

DisplayPort er altså ikke direkte kompatibel med DVI/HDMI, men gjennom adaptere skal det likevel kunne virke med både DVI/HDMI og analog VGA.

En ekstra toveis datakanal sørger for at sammenkoblede enheter kan kommunisere med hverandre. Over denne kanalen kan det også sendes ekstra data som gjør at du slipper en egen ledning for eksempel for webkamera eller USB.

DisplayPort-brikken er også lagd for å drive en skjerm direkte (for eksempel i en bærbar), noe som kan spare kostnader og frigjøre verdifull plass.

Når det gjelder kopibeskyttelse har DisplayPort fra versjon 1.1 støtte for HDCP-protokollen.

Fremover ser man for seg at flere egenskaper kan legges til - for eksempel merking av datapakkene slik at et skrivebordsmiljø som sprer seg over flere skjermer likevel bare trenger en kabel ut av datamaskinen. Pakkene vil da kunne adresseres slik at skjermen vet hvilke data som er "sine".

Men per i dag er ikke forskjellene store nok - og HDMI er for godt etablert - til at dennes posisjon i AV-markedet er truet. Men at det også vil satses på DisplayPort er det ingen tvil om, og vi vil nok derfor se de to standardene leve side om side i flere år fremover.