Du vil snart ønske deg ny TV

KOMMENTAR: Nettopp kjøpt ny TV, sier du? Du skulle kanskje ha ventet litt til...

Mer enn 700.000 nordmenn vil i løpet av de neste par årene bli påtvunget en ekstra boks og en ekstra fjernkontroll for å kunne ta inn ordinære TV-sendinger. Bedre bilde- og lydkvalitet, flere kanaler og elektronisk programguide er vel og bra, men overgangen fra analoge til digitale sendinger medfører en endring i forhold til det kjente, og for disse 700.000 vil den også være kompliserende. De må nemlig forholde seg til en ny dimensjon i form av en ny boks i tillegg til TVen, for ikke å glemme enda en fjernkontroll.

På toppen av det hele har de fleste en eller annen form for opptaker, som også skal tilkobles, og som ikke lenger kan forhåndsprogrammeres til å ta opp favorittprogrammene. Ikke en gang harddiskopptakeren du kjøpte i sommer til 5.000 kroner klarer den biffen.

Du vil snart ha ny TV

Bjørn Eirik Loftås er dataredaktør i DinSide.no og holder også foredrag om din nye TV-hverdag. Vis mer


Det skulle naturligvis ikke vært slik, men det er det altså. Problemet skyldes at både TVen og opptakeren til disse 700.000 TV-titterne er utstyrt med analog TV-mottaker. Det finnes knapt noen produkter med digital mottaker på markedet, og de få som finnes er ikke kompatible med vårt digitale bakkenett, kort fortalt fordi NTV har valgt en nyere standard (MPEG4) enn de aller fleste andre land (MPEG2), hvor overgangen til digitalt bakkenett ble gjort på et tidligere tidspunkt.

Problemet er forhåpentligvis bare av midlertidig karakter, kompatible TVer er på vei, det samme er mottakerbokser med opptaksmuligheter, i følge RiksTV.

Det er imidlertid ikke noen trøst for deg som tar inn TV via bakkenettet og nettopp har kjøpt ny TV og DVD-opptaker. For deg betyr overgangen at TV-hverdagen er i ferd med å bli mer komplisert, og opptakeren din får degradert funksjonalitet. Brutalt, men sant.

Oppi det hele er det ikke særlig positivt for aktørene i TV-industrien at verdifulle seere ser ut til å rømme i hopetall. Medievanene våre er i dramatisk endring, og Internett utpekes som den store stygge ulven. Oppegående mennesker er imidlertid lei av å konsumere en meny andre har komponert og ønsker både full kontroll og interaksjon. Dette må TV-industrien ta konsekvensen av for å overleve de nye generasjonene mediekonsumenter.

Joost gir en smakebit på fremtidens TV

Hvis utviklingen går i den retningen mange forventer, står vi heldigvis foran løsninger på de fleste utfordringene, på de fleste plan. En smakebit på fremtidens TV, der sendeplaner er ikke-eksisterende, kan du faktisk få allerede i dag gjennom PC-programvaren Joost. Mer enn 250 TV-kanaler, deriblant Danmarks Radio 1 og History Channel, har lagt ut populære programmer på Joost, som enklest kan forklares som en jukeboks for sendeskjema-uavhengig TV-titting over Internett.

Menyen i Joost. Øverst finner du et søkefelt for innhold du er på utkikk etter, for eksempel "Football". Vis mer


Du velger kanal eller tema fra TV-vennlige menyer, får opp en liste over tilgjengelige programmer, og trykker PLAY. Underveis kan du pause, spole eller hoppe frem og tilbake mellom programmene. Grunntanken er ganske enkelt at du skal få se det du vil se, når du vil se det. Du kan også komme i kontakt med andre seere gjennom den integrerte chatte-funksjonen.

For å unngå at båndbredde blir en flaskehals når mange er tilkoblet samtidig, sørger Joost for at kilden belastes minimalt ved at alle seerne deler båndbredde med hverandre. Mens du ser på et program, laster du samtidig opp litt av det til en annen titter. Det geniale prinsippet fungerer ikke ulikt fildelingsløsninger basert på BitTorrent-teknikken.

Når du beveger musen under avspilling i Joost dukker disse elementene opp. Legg merke til reklamen som popper opp i høyre hjørne. Den er synlig, men sjenerer ikke. Vis mer


Bak Joost står samme gjengen som utviklet megasuksessen Skype. Løsningen er gratis og reklamefinansiert, innimellom dukker det for eksempel opp små klikkbare reklamebokser nederst i høyre hjørne, selvsagt relevante i forhold til hva du titter på.

Joost foreligger imidlertid foreløpig bare i versjon 1.0 beta, og det merkes. Løsningen er dønn ustabil i Windows Vista, bildekvaliteten på kanalene er mildt sagt variabel, og vi opplevde heng og annet rusk da vi testet den tidligere denne uken. Men konseptet er interessant og definitivt noe å bygge videre på, for veien til TVer med ordentlig innebygd internettaksess er kortere enn vi aner. Og da vil du i hvert fall ønske deg ny TV!

Mye vil ha mer

Vi seere vil imidlertid kreve mer enn kontroll over sendeskjemaet i fremtiden. Vi vil også påvirke hva som sendes og tas opp i langt større grad enn i dag. Hvis SMS-TV og avstemninger via mobil er en suksess i dag, hvordan vil det bli når seerne kan plukke alternativene på skjermen med fjernkontrollen?

En TV-hverdag basert på IP gjør interaktivitet og "on-demand" som i dag er naturlig for alle som surfer på nettet, tilgjengelig også for TV-titteren. Her er det bare fantasien som setter grenser for mulighetene. TV over IP er dessuten ikke noen fjern fremtidsdrøm, den er tilgjengelig allerede i dag gjennom aktører som Lyse Bredbånd og NextGenTel, og funksjonene blir stadig flere.

Det finnes videre mer enn 1.500 gratis TV-kanaler i det globale IPTV-nettverket. Legger vi til alle de andre nettbaserte kanalene kan du mangedoble det tallet. Kostnader knyttet til etablering og drift av haugevis av disse er nærmest lik 0. Det er derfor ikke vanskelig å se for seg en fremtid med nisjekanaler for nær sagt alle interessefelt, der seerne i stor grad bestemmer innholdet selv, for eksempel gjennom debatter og ved å legge ut sine egne bilder, videoer og annet materiale.

De store taperne blir på sikt "kanaltilbyderne", som i dag bestemmer hvilke kanaler du og jeg skal få lov å se på. I en nettbasert TV-verden vil du kunne abonnere på programmer og kanaler direkte fra kilden, og dekningskart vil naturligvis ikke lenger være noe tema. Portaler ala Joost vil samtidig være tilgjengelig og sørge for funksjonaliteten, på samme måte som iTunes i dag fungerer for musikkhandel på nett.

De observante ser sikkert hvor jeg vil hen. Det eneste fornuftige fremtidsscenario er etter min mening en sammensmelting av den interaktiviteten vi har blitt vant med gjennom Internett og det tradisjonelle enveiskommunikasjonsverktøyet TV. Ta gjerne med radio i samme moment. Det er ikke dermed sagt at vi ikke skal kunne slenge oss ned i sofaen på fredagskvelden og bare ta i mot, men de nye dimensjonene vil være der, og tilgjengelig for deg når du skulle føle behov for å dra nytte av dem.

Inntil videre må du imidlertid godta at TV-hverdagen blir litt mer komplisert, litt dyrere men forhåpentligvis også litt bedre enn før.

Ha en god Internett-dag!