Har du sett denne logoen på produktet ditt?
Har du sett denne logoen på produktet ditt? Vis mer

DLNA: Hva er det, og hvordan virker det?

DLNA skal få tingene dine til å snakke sammen, så du slipper maset. Ja, i teorien i hvert fall. Heldigvis er det løsninger.

Studerer du klistremerkene på den nye TV-en, mobilen, PC-en, NAS-disken eller hjemmekino-receiveren din, vil du ofte finne de fire bokstavene DLNA. Og det stopper ikke der, også mange programmer har DLNA-støtte, deriblant Windows Media Player 11, som de aller fleste i PC-verdenen har installert på sine maskiner.

Men hva i all verden betyr det?

DLNA

De fire bokstavene er ganske enkelt en forkortelse for Digital Living Network Alliance, der en drøss med ulike elektronikkprodusenter har lagt sine kloke hjerner i bløtt, i håp om å gjøre din hverdag enklere.

Poenget er altså at produkter som er merket DLNA skal kunne prate sammen, uavhengig av om de er laget av samme produsent. I teorien skal DLNA-logoen være en garanti for at du som kunde kan være sikker på at bildene, musikken og videoene du har lagret på DLNA-produkt A (la oss si på PC-en), skal kunne spilles av på DLNA-produkt B, for eksempel TV-en din.

DLNA fokuserer altså på formatene som skal overføres, men legg merke til at selve infrastrukturen i bunn, eller UPnP-støtten, må være på plass.

Overføringen av innhold mellom to DLNA-produkter kan enten skje via blåtann, nettverkskabel eller trådløst, dette vil variere fra produkt til produkt.

Fantastisk, ikke sant? Ja, når alt virker er det faktisk det. Det er befriende enkelt å kunne spille av musikken du har på mobilen rett på receiveren eller TV-en via blåtann.

Problemet er dessverre at det ikke alltid går like knirkefritt i praksis.

Svakheter med DLNA

For selv om vi har hatt gode erfaringer med DLNA-merkede produkter, så lider DLNA-standarden av en åpenbar svakhet:

Det er en minimumsstandard, og støtter rett og slett for få formater:


Media-typeObligatorisk formatValgfritt format
BildeJPEGPNG, GIF, TIFF
LydLPCMAC3, AAC, MP3, WMA9, ATRAC3Plus
VideoMPEG2MPEG1, MPEG4, VC1, MPV1
Kilde: http://www.allegrosoft.com/UPnP_DLNA_White_Paper.pdf


Som du ser av tabellen er ikke dette mye å skryte av, og selv om flere produsenter har lagt inn støtte for flere formater er det ingen felles enighet på området.

Du har for eksempel ingen garanti for at du får spilt av dine egne videofiler, noe vi selv har erfart gjentatte ganger når vi har prøvd de ulike TV-produsentenes DLNA-godkjente enheter (praktiske eksempler er her TV-modellene til Philips og Samsung).

Philips er blant våre desiderte favoritter når det gjelder bildekvalitet, men overføring av musikk fra PC til TV er nesten alltid en slitsom affære som ødelegger brukervennligheten. Enda verre er det på videofronten, ettersom altså svært få formater støttes.

Lest testen av Philips 46PFL9704, den beste LED TV-en vi har testet

Samsungs enheter støtter jevnt over langt flere formater, og får derfor mange plusspoeng på papiret. Dessverre opplever vi også her at enkelte formater ikke vises ordentlig i praksis. I tillegg har Samsung den uvanen at du må installere deres egen software på PC-en du ønsker å hente innholdet fra. Heller ikke dette høres så ille ut, men virkeligheten er at det hele er en stor tålmodighetsprøve.

For det første opplever jeg softwaren som lite brukervennlig og svært ressurskrevende for PCen. I tillegg fungerer den kun på PC, så Mac-brukere kan glemme det som i utgangspunktet skulle vært bare moro.

Se vår test av Samsungs LED-TV i 6000-serien for nok et eksempel

Heldigvis finnes det snarveier

Vi har så vidt nevnt Windows Media Player 11, som altså har en DLNA-kompatibel medieserverfunksjon. Hvis TV-en din har DLNA-logo kan du altså bruke PC-en til å overføre musikk og video til stue-tempelet.

Men selv om videosamlingen spilles fint av på PCen, vil du ofte oppleve at TV-en nekter å godkjenne formatet.

Trikset som løser formatfloken er å installere serverprogramvare på PC-en (kjøper du en nettverksdisk, en såkalt NAS-disk, vil det ofte også følge med slik programvare).

Etter at disse programmene er installert på PC-en, vil innholdet du har lagt til også bli synlig på TV-en, og ettersom programmene kan kode om mediefilene dine i sanntid vil du kunne spille av innhold som ellers ville blitt avvist på din TV, Playstation 3, Xbox360 og så videre.

Hvor bra dette fungerer i praksis vil det nok være delte meninger om, og siden kodingen skjer i sanntid bør du i hvert fall ha en middels kraftig PC. Trådløs overføring vil stort sett fungere greit når det gjelder bilder og musikk, men skal du se på video av høy kvalitet (1080i/1080p) bør du definitivt bruke nettverkskabel for å unngå hakking i lyd og bilde.

Hvilket medieserverprogram bør du velge?

Her finnes det utallige varianter på markedet, og vi har tidligere testet gratisalternativene Tversity, PS3 media server og har i det siste også fått varme anbefalinger fra flere lesere om Wildmediaserver.

Her tipper vi meningene vil være delte - og vil derfor gjerne vite hvilket program du er fornøyd med. Del dine tips er og erfaringer i debatten!