DigitalTV - hva skjer?

Det diskuteres friskt om hva som vil skje med det digitale TV-tilbudet som snart overtar sendingene, både i kabel, fra satelitt og i bakkenettet. Vi har vært på seminar og hørt hva noen av de som bestemmer mener om saken.

TV som medium er i ferd med å ta de siste skrittene over til å bli "digitalt", og dette har konsekvenser for alle involverte. Fra de som lager programmer via de forskjellige ledd fram til oss som muligens vil se på programmene - vi nærmer oss en virkelighet hvor digital teknologi er i bruk i alle ledd.

I stedet for at alle de involverte skulle sitte på hver sin haug tok Post og Teletilsynet initiativ til opprettelsen av DigitalTV Forum i 2005. Formålet med dette er:

- Stimulere og fremskynde utvikling av digital radio og TV
- Være møteplass for selskaper, organisasjoner og myndigheter
- Fremme samarbeid
- Fremme bruk av åpne standarder og spesifikasjoner
- Fremme interoperabilitet og valgfrihet for sluttbruker

Det har blitt et aktivt fagforum for de forskjellige aktørene som arbeider med digital-TV i Norge, med mange aktive arbeidsgrupper på viktige felt.

Som brukere vil vi likevel påstå at de to siste punktene på listen over ikke stemmer særlig godt med den virkeligheten vi forholder oss til. Både apparatvalg og kanalvalg er så langt fra fritt og åpent som man kan komme, og på toppen (eller snarere i bunnen) av det hele er selve basisen for valgfrihet, den grunnleggende infrastrukturen nesten alltid låst til tjenesteleverandøren.

Men hva er det TV-bransjen satser på i den digitale framtiden? Hva skjer med brukerne og hva med konkurransen fra internett?

Møtet den 14 mars satte søkelys på en rekke sider av dette.

Hva forskere tror

Den danske fremtidsforskeren Klaus Æ. Mogensen la fram sine synspunkter, som i korthet gikk ut på at de fleste av oss befinner oss på toppen av Maslows behovspyramide. Dermed er det ikke de primære behovene som føde og tak over hodet som først og fremst opptar oss, men heller hvordan vi skal gi av oss selv, realisere oss selv og vinne anerkjennelse.

Derfor finner mange større tilfredsstillelse i nettverk med en åpen og anarkistisk struktur, massene skaper egne fora, deler innhold og gir blaffen i etablerte regler for hva man kan og ikke man. Dette skjer både i forhold til tradisjonelle rettigheter og økonomiske modeller, og i forhold til konvensjoner og sosial oppførsel. Eierskap og redaktøransvar er ikke lenger relevant.

Vis mer


Dette innebører at individualismen har blitt en massebevegelse, at man finner veier utenom reklamen, og at de tradisjonelle medier sitter igjen med en kundemasse som består av de gamle og de mindre resurssterke brukere. De som ikke er i målgruppen for annonsørene.

Medietilsynet følger opp

Representanten fra Medietilsynet, Stian Lindebøl, fulgte opp med en rapport som viser at barn og unge svikter TV og foretrekker interaktive medier som spill og Internett. Dette skjer i alle aldersgrupper, og det er etter hvert svært vanlig at selv ganske små barn har egen PC med nettilgang. Blant 9-16-åringer har over halvparten egen PC og 92% har Internett hjemme.

Vis mer


Samtidig er bevisstheten om de forskjellige faremomentene på nettet stigende, selv om mange fremdeles tror at det de deler med venner forblir blant venner ...

Nye former for annonsering i de interaktive mediene ble også diskutert, som produktplassering i spill og i nettsamfunn.

Det ble også påpekt at det bare er en liten del av nettbrukerne som faktisk produserer innhold. Mer krevende aktiviteter som blogger og Wikipedia er det bare brøkdeler av en prosent av brukerne som faktisk bidrar med.

Bakkenettet - nå RiksTV

Vis mer


Så var det tid for de kommersielle aktørene, og dir. Espen Thorsby kunne annonsere det nye navnet på det som før het "NTV Pluss". Det nye navnet er som seg hør og bør langt mer jordnært: RiksTV AS heter det nå.

Arbeidet går sin gang både når det gjelder tekniske installasjoner og arbeidet med tildeling og fordeling av innhold.

Det kommer mange forskjellige typer mottakere, også med muligheter for PC-baserte løsninger. Dette er avhengig både av kompatibel maskinvare for håndtering av datastrømmen, samt kortleserenheter. Hvilke standarder som velges her ble ikke gjort rede for, og vi venter i spenning.

Vi kan likevel ikke unnlate å nevne at å opprette en ny infrastruktur som det digitale bakkenettet og la en kommersiell aktør med statlige minoriteseiere drive dette i konkurranse med eksisterende private og mer eller mindre statlige aktører - det blir det bråk av. Diskusjonen som pågår mellom MTG og RiksTV om å få sende en gratis kanal på linje med TV2 er et svært aktuelt eksempel.

Hadde undertegnede bestemt ville all infrastruktur ha vært felles, både radiobasert, satelitt, fiber, koaks- og kobberkabler skulle ekspropieres og drives kostnadsbasert over statsbudsjettet - tilgjengelig for alle og med åpne standarder. Det er lov å drømme?

Paneldebatt

Deltakerne i debatten som dreide seg om "fundamentet for kringkastingsmarkedet og dets framtid" hadde følgende deltakere:

Vis mer


Tor Fuglevik, dir. MTG
Espen Thorsby, adm.dir. NTV Pluss (RiksTV)
Torry Pedersen, adm.dir. VG Multimedia
Odd Sverre Østlie, sjef forbr.mark. Microsoft
Erik Nord, v.adm.dir. Telenor Broadcast
Eivind Landsverk, programdir. TVN
Erik Loe, dir. Dinamo Reklamebyrå

Her ble det diskutert friskt om de forskjellige medienes fortrinn og svakheter, om det dødfødte med å satse på nyheter på TV generelt, og rene nyhetskanaler spesielt, pluss at de nye unge rastløse brukerne snart ikke gidder å se på TV. Torry Pedersen fra VG spissformulerte det slik: "NRK1 er det nærmeste man kommer et medialt aldershjem i Norge, TV er på mange måter et rullator-medium".

Videre etterlyste han valgmuligheter for seerne både når det gjelder kanaler i programpakker og løsrivning fra sendeskjema. Store fellesbegivenheter og ren underholdning vil bli det eneste folk ser på TV, og annonsørene treffer ikke lenger målgruppen ved å annonsere slik det gjøres i dag.

Eivind Landsverk i TVN parerte med at TV er et følelsesmedium og et rituelt medium, som samler og engasjerer på tvers av aldersgrupper. Det spilles på et stort følelsesregister og det er dette som er kjernen i TV.

Debatten varte i halvannen time, og kan oppsummeres i at dagens jevntflytende TV etter hvert kommer til å bli stykket opp og få konkurranse fra andre sendeflater. Man må satse på forskjellige typer konvergens mellom medier skal man kunne få tak i seerne og tilfredsstille annonsørene.

For de som også liker å se TV-programmer med hodet, og ikke bare med følelser, ser det med andre ord ikke så lyst ut. Om det er politisk vilje til å opprettholde public service-tilbudet med høyt kvalitetsnivå, som vi kjenner fra NRK, SVT og BBC får vi bare håpe.

Snutter på VG kan liksom ikke helt erstatte Urix og Migrapolis.