Vis mer

Dette bør du vite om SSD

Mange bruker SSD, enda flere lurer på å ta det i bruk.

SSD er ikke nytt, helt siden 70-tallet har det vært mange forskjellige lagringsløsninger basert på halvlederteknikk, uten bevegelige, mekaniske løsninger. Men det er først de siste årene at det har kommet produkter som har vært interessante for annet enn helt spesielle bruksområder.

SSD er ikke harddisk

SSD betyr "Solid State Disk" eller "Solid State Drive" og betyr kort og godt en fastminnebasert erstatning for en "disk" eller "drev". En SSD er altså ikke en harddisk, selv om nettbutikkene ofte har plassert den under denne kategorien, sammen med kabler, braketter, adaptere, vesker, støydempingsmaterialer og annet som heller ikke er harddisker.

Fastminne er halvledere og produseres i brikker som monteres på kretskort. Tidlige SSD-løsninger fra 70-tallet brukte forskjellige tilgjengelige minnetyper som EAROM (Electrically alterable ROM), RAM med batteri, magnetisk bobleminne og etter hvert forskjellige flash-baserte løsninger. Felles for alle var at de var svindyre og ofte beregnet på militært eller vitenskapelig bruk.

En oversikt over tidlige forsøk og løsninger fram til i dag finner du her

Flashminne og kontroller

Det som brukes i SSD for forbrukere dag er utelukkende flashminne, som har blitt både raskere og rimeligere, som alle andre elektroniske komponenter.

Typen flashminne som brukes i dag kalles MLC (MultiLevelCell), som har celler som kan registrere 4 binære verdier, i motsetning til SLC (SingleLevelCell) som bare kan huske status til én bit. MLC er langt biligere, SLC-baserte SSD koster flere ganger så mye og brukes bare i serverløsninger, fordi de både er raskere og har lengre levetid.

Grunnen til at moderne SSD er raskere enn selve flashminnet er at tilgangen skjer parallelt. Tenk deg 8 glass med sugerør som samles i ett stort sugerør, det går mye raskere enn å drikke av ett og ett sugerør etter hverandre.

Nøkkelen til ytelsen hos SSD ligger i svært stor grad hos kontrolleren på disken, som administrerer minnetilgangen ved forskjellig typer skriving og lesing.

Første runde i forbrukermarkedet

Vi begynte å skrive om SSD i 2007, men først i 2009 ble det særlig aktivitet i markedet, med flere produsenter på banen.

Det ble oppgitt imponerende ytelsestall, særlig på lesing, men mange opplevde likevel at SSD i praksis ikke var raskere enn roterende harddisker. Årsaken til dette var at kontrolleren i mange SSD-enheter var direkte dårlig på hyppig skriving og lesing av små datamengder. Det er dette som skjer på en systemdisk og utgjør den store flaskehalsen, og mange tidlige SSD-er var ikke stort bedre enn harddiskene.

At tallene var svimlende gode på sekvensiell lesing og skriving av store filer (f.eks. video og bilder) var mindre vesentlig, siden det ikke er dette en systemdisk blir brukt til.

Den beste SSD-en i denne perioden var Intels X25 G2, som hadde en kontroller som håndterte problemområdene med glans, og likevel er svært rask på sekvensiell lesing, og kurant på skriving.

Vil du vite mer om dette kan du lese denne omfattende og grundige artikkelen hos Anandtech.

SSD i dag

De SSD-ene som selges i dag fra de ledende produsentene har ikke disse problemene, kontrollerne har fått balansert ytelse med fokus på rask håndtering av små datamengder, uten at det har gått utover andre parametre.

Men likevel er det forskjell på ytelsen hos de forskjellige produsentene, og også på prisnivå. Det finnes rimeligere serier med lavere ytelse, som i noen tilfeller er eldre modeller.

Skal du kjøpe en SSD så er det ikke lurt å spare noen hundrelapper på noe annet enn de nyeste modellene.

Hvor stor bør en SSD være?

Vis mer


Vanligvis har stasjonære PC-er blitt levert med én stor harddisk som har vært partisjonert med en del for system og en annen for data. Entusiaster har brukt en egen, raskere disk for system og en annen, vesentlig større disk for data.

Bærbare har som regel bare plass til en eneste harddisk, og i dag er 500 GB eller mer vanlig størrelse.

I skrivende stund er det SSD med kapasitet på 120 - 128 GB som gir mest for pengene. Større kapasitet blir svært dyrt, det koster kanskje like mye som resten av maskinen.

Men rundt 120 GB gir god plass til både operativsystem og programmer. Du får plass til kontorprogrammer, bildebehandlig, videoredigering, musikkprogrammer, forskjellige nytte- og støtteprogrammer i tillegg til Windows 7 på godt under halvparten av plassen.

De som har mye data bør uansett ha disse liggende på andre disker enn systemdisken, med tanke på datasikkerhet og generell orden.

Hvilket operativsystem fungerer best?

Kjører du Windows er det ingen tvil om at det er Windows 7 som håndterer SSD riktig. Windows 7 har innebygd støtte for riktig 4K sektorstørrelse og plassering i partisjonen, som gjør at operativsystem og lagringssystem begge jobber med samme felles mål. Hvis dette ikke stemmer overens brukes både tid, kapasitet og levetid til å omplassere data (lese-endre-skrive) for å passe inn i lagringsstrukturen. Dette er et gammelt generelt problem som har blitt svært aktuelt i forbindelse med SSD.

Windows 7 på SSD kjører ikke defragmentering (som er meningsløst på ikke-roterende lagring), og heller ikke Superfetch, ReadyBoost og andre tjenester som bare har en funksjon i Vista og Windows 7 installert på harddisk.

Windows 7 støtter også TRIM-funksjonen, som informerer SSD-kontrolleren om hvilke datablokker som ikke er i bruk, og derfor kan slettes når det passer algoritmene i SSD-kontrolleren.

Det er foreløpig ikke generell støtte for TRIM i MacOS. Linux har hatt støtte for dette siden 2.6.33 fra februar 2010.

Hvordan flytte fra hardisk til SSD?


Det første du bør gjøre er å sjekke i BIOS hva slags innstillinger som er satt i harddiskkontrollern på hovedkortet. For optimal ytelse på SSD er det viktig at den er satt til AHCI og ikke IDE.

Vis mer


Mer om dette og målinger finner du i denne artikkelen.

Vi anbefaler bare å flytte over system og programmer fra harddisk til SSD hvis du har en relativt ny og ryddig installasjon av Windows 7 på PC-en. Kjører du fremdeles Windows XP eller Vista er det større sjanse for at du støter på utfordringer eller problemer i bruk, spesielt på lengre sikt. Derfor er det best å oppgradere til Windows 7 samtidig som du installerer en SSD.

Når det gjelder programmer for overføring kan du velge mellom to løsninger:

Den tradisjonelle er å rydde opp på harddisken først og så klone denne til SSD og så justere partisjonen på denne.

Alternativet er å bruke Paragon Mgrate to SSD, et spesialutviklet program som lar deg velge hva du skal ha med av programmer og data, oppretter en ny, tilpasset partisjon på SSD og overfører så det du har valgt. Harddisken bruker du deretter som lagringsdisk.

En artikkel som beskriver både den fysiske monteringen og installasjon av SSD på en stasjonær PC kommer kan du lese her på DinSide Data i løpet av kort tid.