Derfor kjøper du nytt kamera

KOMMENTAR: Kjøpelysten har lite med bildekvaliteten å gjøre.

«... noen av lommekameraene som har imponert oss testere mest når det kommer til bildekvalitet, er ikke lenger mulig å få kjøpt i 2008. Med mindre du handler på ebay eller Finn, naturligvis.»


Du har kanskje fått med deg at alle de store kamera-produsentene har bøttet på med produktnyheter den siste uka. Vi har omtalt en rekke av dem her på DinSide, du finner lenker til flere artikler nederst i denne kommentaren.

Det dukker alltid opp noen nye overraskelser ved slike lanseringer. Kameraprodusentene må nemlig stadig grave dypere i idébunkene for å komme opp med nye funksjoner i fotografiapparatene sine. Det er for eksempel ikke uvanlig at nye kameraer har innstillinger som sørger for at bilder kun blir tatt dersom motivet smiler bredt, eller sørger for at det fokuseres skarpt på barneansikter, at brede rumper smalnes og rynker glattes ut.

Mange av disse funksjonene vil kanskje av den gjennomsnittlig fotointeresserte mann og kvinne betegnes som pølsevev, sludder og vås. For andre, kanskje i stor grad den yngre garde, er det nettopp slike ting som gjør det attraktivt å kjøpe nytt kamera – helst en gang i året. Fordi d r qlt.

Bjørn Eirik Loftås er teknologiredaktør i DinSide og har testet kameraer for DinSide og TV2 siden 2000. Vis mer


Design spiller en stadig større rolle, spør bare tenåringene. Fargene som foretrekkes er gjerne sterke, og er kameraet tykkere enn iPoden er det mest fristende å gi det til lillebror, som ennå ikke har innsett hvor viktig det er å følge med i tiden.

Noen kameraprodusenter lokker dessuten fortsatt med noen flere megapiksler enn forrige gang, og enkelte prøver til og med å overbevise deg om at det er en klar sammenheng mellom antall megapiksler og kvaliteten i bildet. I en pressemelding fra Sony nylig, stod det for eksempel at et lommekamera hadde "sjenerøse 10,1 effektive megapiksler bildekvalitet".

De av oss som har vært med i gamet en stund vet heldigvis bedre, men gjør gjennomsnittskjøperen det? Antakelig ikke, og dermed blir dessverre 15 megapiksler i lommekameraet et kjøpsargument for mange denne høsten.

Man kan fort få inntrykk av at optikken er underordnet. Ikke så rart kanskje, optiske elementer og størrelsen på dem kommer gjerne i konflikt med det faktum at de fleste forventer å kunne putte lommekameraet i – ja, nettopp, lommen.

For en som har testet digitalkameraer i mange år er det interessant å betrakte utviklingen. Går vi noen år tilbake var nemlig forbedringene fra en generasjon til neste generasjon formidabel – og da snakker vi først og fremst om grunnfunksjonen fotografering.

Da de første 3,2 og 4-megapikselskameraene dukket opp stilte vi kritiske spørsmål ved om det virkelig var behov for flere piksler i bildene. Personlig fant jeg mine favorittkameraer. De var uten verken smile- eller glatte-funksjoner, og med noen ganske få megapiksler, ikke var de designperler heller, men du verden så flotte bilder jeg fikk tatt med dem!

Noen av lommekameraene som har imponert oss testere mest når det kommer til bildekvalitet, er ikke lenger mulig å få kjøpt i 2008. Med mindre du handler på ebay eller Finn, naturligvis.

Formålet med denne kommentaren er slett ikke å påstå at alt var bedre før, for heldigvis skjer det fortsatt svært spennende ting på kamerafronten. De viktigste innovasjonene skjer for øyeblikket naturligvis på speilrefleksene, der produktsalget fortsatt er i sterk vekst. Nylig annonserte for eksempel Nikon det første speilreflekskameraet med integert videoopptak, naturligvis i HD-oppløsning. Og sterkt synkende priser tilgjengeliggjør teknologien for stadig flere av oss. Det er definitivt bra.

En annen viktig innovasjon er GPS-integrasjonen som vi ser i enkelte modeller. Å vite nøyaktig posisjon der bildet ble tatt, og senere få det plottet på kartet kan selvfølgelig være både morsomt og nyttig, men det er heller ikke vanskelig å tenke seg situasjoner der en slik dokumentasjon kan være livsviktig, for eksempel under redningsaksjoner - eller lokalisering av sjøuhyrer i Seljordvatnet.

«Derfor vil det bli flere megapiksler også i fremtiden. Super-HD-oppløsning på alle lommekameraer. Større skjermer med 180 graders innsyn fra alle kanter. Flere fantasifulle "reparasjoner" direkte i kameraet av litt for fyldige tanter, kvisebefengte konfirmanter og blå ringer under øynene i vinterbleke ansikter.»


Og så var det dette med video da. Nikon har skjønt det, nå er det HD som gjelder. Kanskje ikke så rart at salget av videokameraer er i tilbakegang når selv lommekameraer til et par-tre tusenlapper oftere og oftere kan ta opp video i 1280 x 720 pikslers oppløsning! Kvaliteten er neppe i nærheten av hva et dedikert videokamera er i stand til å fange, men det er tydeligvis ikke så viktig.

Utviklingen må nemlig ses i lys av vår egen måte å bruke video på. Det er ikke lenger onkel Nils som står for filmingen i familien, med sine endeløse dokumentasjoner av bryllup og konfirmasjoner, og tilhørende VHS-kopier som knapt opplever å bli hurtigspolt én gang i tiåret.

Nå er det du, jeg, barna våre og svigermor som filmer, og alle fikser biffen selv, med mobiltelefonen eller digitalkameraet. Ikke timelange, ufokuserte opptak fra kirkebenken med prestens mumling langt borte og med kremtingen fra onkel Nils alt for nær mikrofonen, men korte snutter som deles - takket være mms, YouTube og epost. Korte øyeblikk, aldri mer helaften.

Og der er vi kanskje ved kjernen. De korte videosnuttene bevarer kanskje mer av magien ved situasjonen. På samme måte som fotografiene gjør det. Du kan sitte og betrakte et fotografi, diskutere det og skape rammen rundt det inni hodet ditt. Så kan du hoppe videre på en blunk når du selv ønsker. I sterk kontrast til lange videosekvenser.

For mange er det bevaring av øyeblikkene som er det desidert viktigste, både når det gjelder bilder og film. Da er kvaliteten gjerne underordnet. Ta bare en titt i ditt eget barnealbum.

Likevel klarer kameraprodusentene å overbevise oss at vi stadig trenger noe nytt og bedre. På samme måte driver TV- og filmbransjen og overbeviser oss i disse dager, med HD-oppløste TVer og Blu-ray-spillere. For ikke å snakke om mobilbransjen, som av enkelte på gølvet anklages for å bruke dirty tricks for å sørge for korte livssykluser og dertil overforbruk av telefoner blant oss forbrukere. Hvor mange fullt brukbare, men litt utrendy telefoner har du liggende i skuffen din? Og så i disse miljøtider..!

Enkelte hevder at problemet er at vi er i ferd med å bli mer opptatt av teknologien enn hva teknologien kan gjøre for oss. Det vet selvfølgelig produsentene å utnytte til fulle. Derfor vil det bli flere megapiksler også i fremtiden. Super-HD-oppløsning på alle lommekameraer. Større skjermer med 180 graders innsyn fra alle kanter. Flere fantasifulle "reparasjoner" direkte i kameraet av litt for fyldige tanter, kvisebefengte konfirmanter og blå ringer under øynene i vinterbleke ansikter.

"Keep the crowd hungry" er produsentenes viktigste leveregel. Det handler om å ikke gi oss alt. Det vil nemlig ødelegge neste produktlansering. Derfor vil du aldri finne det perfekte produktet. Du vil bare komme et skritt nærmere hver gang. Forhåpentligvis.