Vis mer

Den forbannede innpakningen

KOMMENTAR: Noen løsninger er rett og slett dustete. Denne brukes av alt for mange dingseprodusenter.

Jeg vet mange vil nikke gjenkjennende til følgende situasjon: Du har kjøpt deg en livsnødvendig dings, for eksempel et minnekort. Eller kanskje en USB-lader til mobiltelefonen. Eller øreplugger til MP3-spilleren. Disse dingsene har alle en forferdelig ting felles; de kommer i helsveiste plastinnpakninger som er umulig å åpne uten et verktøy som du aldri har for hånden når du er på farten: saks.

Like før jul hendte det igjen. Jeg skulle teste små radiosendere for MP3-spillere, og la ut på kjøretur med to testprodukter i passasjersetet. I uåpnede plastinnpakninger, naturligvis. Etter å ha bøyd og tøyd plasten ca 88 ganger, brukt tenner og etter hvert rå muskelkraft, prøvde jeg i ren desperasjon å tvinge pekefingeren inn i det lille hullet som sannsynligvis var ment til å få hengt opp produktet. Det slo meg plutselig at apen Julius sannsynligvis ville valgt samme metode på dette tidspunktet.

Et øyeblikk var jeg omtrent like frustrert som alle som prøvde å åpne bergenske melkekartonger på 70- og 80-tallet, i den tiden man kunne mistenke at meieriene hadde forseglet tuten med Karlssons lim. Brett ut og bøy helt tilbake stod det på kartongen. Hvor mange ganger stod det derimot ikke noe om. Etter fjorten-femten ganger hadde tuten mistet fasongen, men det var tross alt blitt en liten åpning. Det gikk som det måtte gå; i det du slo melken i glasset var det som regel bare å konstatere at den i stedet havnet på gulvet.

Jeg dro hjem for å klippe opp pakkene. Hadde jeg vært litt mindre rasjonell hadde testen endt i en ener på terningen til begge produktene og alle andre produkter fra samme produsent.

Saks er en smart oppfinnelse, men slett ikke til å spøke med! For en tid tilbake kjøpte jeg for eksempel en USB-leser for minnekort. Den kom naturligvis i den samme forbannede innpakningsløsningen. Overlykkelig over å ha funnet saksen kjapt, klippet jeg umiddelbart over pakken. Da jeg fikk ut innholdet viste det seg at jeg i tillegg hadde klippet over driver-CDen som fulgte med.

Jeg antar at produsentene ikke ønsker at jeg skal få tilgang til produktet uten motstand. At det skal oppleves litt som en fødsel. Strevsomt underveis, men hyggelig nok når "produktet" er ute. Keisersnitt er som kjent en metode man kun benytter i nødstilfeller.

Hvilken ser mest innbydende ut?
Vis mer


Noen har imidlertid skjønt at når jeg har kjøpt et produkt, så er det mitt, og da må det også gå an å få det ut av pakken. Apple er blant dem.

Jeg er ikke noen Apple-fantast. Jeg liker godt min Mac mini, den er genial til sitt bruk, og jeg vet at det er også noe bra med iPod - og da tenker jeg ikke på at den forkludrer alle filnavnene på MP3-låtene mine, men innpakningen. Den er nemlig laget for å kunne åpnes! Det er et meget godt salgsargument i seg selv i disse dager. Ørepluggene kommer i en forseglet sølvpose der et hakk viser deg hvor du skal rive. Helt uten bivirkninger!

Hvordan var det nå med Apple sine konkurrenter igjen, de som klager på at ipoden har for stor markedsandel? Ta en tur i butikken, så får du svar...