Dead to Rights (XBox)

Dette spillet har potensiale, og byr på mye underholdning. Problemet er at Namco har prøvd litt for hardt...

Testresultat

Dead to Rights

Mye action, mange kontrollmuligheter

Gammeldags grafikk, unødvendige elementer

Dead to Rights, fra den japanske utvikleren Namco, har allerede vært tilgjengelig i USA en stund. Der fikk spillet en del kritikk for blant annet å være for vanskelig, selv for garvede spillere. Derfor var det hyggelig å høre at den europeiske versjonen ville inneholde flere vanskelighetsgrader, samt flere andre forbedringer av kontrollsystemet og spillflyten. Hyggelig, tenkte vi. Likevel, etter å ha kjørt spillet noen runder, er vi ikke helt fornøyd.

LES OGSÅ:

Dead to Rights har hentet mer enn bare litt inspirasjon fra flotte Max Payne. Du spiller Jack Slate, en tøff politimann i en by plaget av kriminalitet. En dag finner Jack sin far i en blodpøl, og går umiddelbart etter personen han tror er ansvarlig. Etter flere intense actionscener og filmsekvenser blir Jack plutselig anklaget både for det ene og det andre. Han havner i fengsel, rømmer, og får både gangstere og politiet etter seg.

Med eller uten våpen

Spillet begynner med et ganske vellaget opplæringsbrett, noe som du bør følge godt med på. Jack får nemlig til en hel del, og kontrollen vi har over hans bevegelser er kanskje det beste med hele spillet.

Dead to Rights spiller fra tredjepersonsperspektiv, og du styrer bevegelsen med venstre analoge stikke, mens kameraet kontrolleres med høyre – ikke ulikt for eksempel Halo. I store deler av spillet vil du bli omringet av enorme mengder av motstandere, og spillet sørger for at de er enkle å treffe takket være et godt siktesystem. Ved å trykke en knapp låses målet på den nærmeste fienden, og ved hjelp av fargekoder får du vite hvor mye liv han har igjen.

Du kan også kjapt hoppe fra mål til mål. For å unngå å selv bli truffet, kan Jack hoppe, gjemme seg inntil vegger eller bak diverse elementer.

Jack har også et sakte film-modus, som også minner oss om et visst finsk actionspill. Det heter ikke Bullet Time, det heter Adrenaline, og lar deg kaste deg fremover i sakte tempo mens du fyller mafiamedlemmene med bly. Adrenaline er ikke like essensielt i Dead to Rights som det er i Max Payne, men er likevel en stilig mulighet.

Ikke for tynnhudede

En ganske nyskapende angrepsstrategi er at du til tider kan bruke din trofaste hund, Shadow, til å rive ut halsen på fiendene. Shadow kan også hjelpe deg med å få tilgang til steder det ellers ville vært vrient å komme til.

Jack kan også slåss uten våpen, med slag og spark. Er du våpenløs, kan du også rive ut pistolen fra hendene på den nærmeste motstanderen, og det er i tillegg mulig å bruke dem som levende skjold.

Flere steder finner du også gassbeholdere du kan kaste mot fiender og skyte mens de er i luften, noe som utløser en heftig eksplosjon.

Med andre ord – det er nok av muligheter til innovative kampstrategier i spillet, og det er noe vi virkelig liker.

Spillbarhet

Stikkordene for Dead to Rights er heftig og intens action. Du vil for det meste bli omringet av horder av tungt bevæpnede gjengmedlemmer, og disse får du meid ned en etter en. Det er noen få gåteelementer i spillet, da du en gang i blant må finne en bryter som åpner en port eller lignende. For det meste er det likevel ren og skjær ultravold det dreier seg om.

For å variere innholdet litt har utviklerne lagt til flere minispill underveis. Av og til må du uskadeliggjøre bomber, andre ganger løfte vekter eller bryte håndbak med medfanger i fengselet. De fleste av disse minispillene innebærer ikke mer enn å trykke riktig knapp til riktig tid. Noen av dem er riktignok morsomme, men alt for ofte forstyrrer de spillflyten og er egentlig bare frustrerende. Vi ble mildt sagt overrasket når en av de første oppgavene vi måtte gjøre ikke var å skyte eller sprenge noe – men å få en stripper å danse i takt med musikken for å avlede oppmerksomheten til vaktene i en nattklubb.

I noen sekvenser blir du tvunget til å slåss med bare nevene, men mulighetene der er noe begrenset. Du har bare noen få slag og spark til disposisjon, og slåssingen blir fort repetitiv.

Det er mange morsomme elementer i Dead to Rights, spesielt takket være det fleksible kontrollsystemet. Det er alltid mange måter du kan rense et rom fullt av motstandere på, og det er gøy. Men vi hadde klart oss uten minispillene, og hadde likt at de delene av spillet der du må slåss uten våpen var litt mer involverende.

En firkantet verden

På den tekniske siden er ikke Dead to Rights spesielt imponerende. Grafikken er i hovedsak temmelig enkel, med kantete omgivelser og personer. Animasjonene er riktignok pene, men selv Jack Slate ser veldig 1998 ut. Og det er hans rygg du kommer til å stirre på mesteparten av spillet. Teksturene er uskarpe og spesialeffektene middels bra. Skal vi sammenligne Dead to Rights med Max Payne nok en gang, ser 2001-modellen Max Payne bedre ut enn dette splitter nye spillet.

Vi opplevde også noen problemer med kameraet, som ikke alltid oppførerer seg like stabilt.

Konklusjon

Dead to Rights er blitt en blandet opplevelse. Det er mye virkelig god action, mange gode ideer og spennende øyeblikk. Det virker likevel som om utviklerne desperat har prøvd å stappe inn mest mulig innhold, og vi sitter igjen med unødvendige minispill og andre forstyrrende elementer. Den tekniske gjennomføringen av spillet er dessuten langt fra perfekt. Dead to Rights er et godt spill innerst inne, men med alt for mye unødvendig, overfladiske elementer.

Vi anbefaler Dead to Rights for actionentusiaster som har spilt det meste fra før, og er desperate etter et nytt eventyr. Det finnes likevel bedre spill i samme sjanger på XBox – Max Payne er tross alt også tilgjengelig på denne plattformen, og er minst like bra som PC-versjonen. Buffy the Vampire Slayer er et annet godt spill vi vil anbefale fremfor Dead to Rights.