DAB i praksis

NRK har bestemt seg for at DAB er fremtiden, og setter alt de har inn på at det også blir slik. Vi tar et nærmere blikk på DAB-teknologien, og forteller det du trenger å vite.


Siden midten av nittitallet har NRK fortalt oss at DAB er det beste som har skjedd siden FM, og nå får alle muligheten til å finne ut av det selv. Men NRK er ikke alene, de får følge av P4 og Aller-eide Kanal 2 Digital (Aller eier også DinSide.no).

NRK har nettopp lansert en kjempekampanje for å få flest mulig DAB-mottakere plassert under årets juletrær, og nettet dekker nå 70 prosent av befolkningen. Etter hvert kommer også DAB til erstatte FM-nettet , og kjøpmennene gnir seg hendene av tanken på at millioner av nordmenn må bytte ut radioapparatene sine.

Samtidig har Radio 2 Digital nettopp kastet seg på bølgen, og lanserte i forrige uke en egen bokradio - som vil presentere lydbøker, bokanmeldelser og intervjuer med forfattere og andre, 24 timer i døgnet.

Påstanden fra innholdsprodusentene og en samlet kjøpmannsstand er at DAB i forhold til FM gir bedre mottak, flere kanaler og høyere kvalitet. Men er dette virkelig tilfellet?

Billigere DAB-mottakere

DAB-mottakerne har sunket dramatisk i pris siden NRK begynte å bygge ut nettverket en gang på nittitallet. Da måtte du ut med over fem tusenlapper for å nyte det som den gangen var ganske begredelig dekning.

I dag kan du finne en portabel DAB-radio til under tusenlappen med litt flaks, og til rundt femten hundre kroner i butikkjedende, mens resten av markedet ser ut til å ligge rundt to tusenlapper for lommespillere og hifi-komponenter.


DAB-mottakere kommer i alle former og fasonger til stereoanlegget, bilen, badestranden og til og med som lommeradioer. Det eneste de har til felles er ofte en liten LED-skjerm, som viser informasjon om valgt kanal.

De fleste DAB-spillerne som selges i dag har også FM-mottaker, slik at overgangen blir så smertefri som mulig. Enkelte mottakere byr også på tidsskiftingsfunksjoner, slik at du kan sette radioen på pause, men slike har vi ikke sett til salgs i Norge enda.

Se flere DAB-mottakere her

Farvel til kanalsøking og knatring

Det første du merker når du skrur på en DAB-radio er ikke lydkvaliteten, men den totale mangelen på forstyrrelse i signalet. Det neste du merker, hvis du har en FM-radio rett ved siden av, er at DAB-signalet blir sendt med en forsinkelse på et par sekunder.


Dette er fordi signalet må kodes om til digitalt fra det analoge signalet på radiostasjonen. Etter en tur på Hifiklubbens lytterom med topp kvalitets høyttalere og forsterkere, kunne vi ikke på noen måte konkludere med at selve lydkvaliteten var særlig bedre.

Mangelen på knatring og spraking i bakgrunnen var derimot tydelig - og sånn sett er DAB et kvantesprang i radioteknikk. Dette vil du også merke på reiser og når du sitter i bilen.

Fordi DAB-sendingen går på samme frekvens over hele landet, slipper du nemlig også å søke på FM-båndet hver gang du kjører ut av en senders område og inn i en annens.

Bare så godt som båndbredden

Grunnen til at lydkvaliteten kanskje ikke er så mye å rope halleluja for som NRK ønsker, har å gjøre med hvordan selve DAB-systemet er bygget opp. Det stemmer at DAB fjerner forstyrrelser, men det er langt fra det samme som FM uten knatring.

Siden DAB er digitalt er lydkvaliteten bestemt av forhold vi kjenner fra kopiering av musikkplater til lydfiler, og fra nettradio. Lydkvaliteten er et spørsmål om kodeker og båndbredde, og der mange lydentusiaster fortsatt mener at MP3 ikke holder mål, bruker DAB forløperen MP2.

Alle som har kodet en MP3-fil vet at du får bedre kvalitet på lyden med høyere bitrate - eller båndbredde - og de fleste forsøker å bruke fra 128 kbps og oppover. Det samme gjelder på DAB-sendinger, og her kommer vi til det mange lydentusiaster mener er DAB-systemets akilleshæl.

Ikke i pose og sekk

Med dagens nettverk er det nemlig ikke mulig å innfri løftene om bedre kvalitet og flere kanaler samtidig. I England reduserte for eksempel BBC båndbredden på samtlige kanaler da de introduserte to nye stasjoner i 2001 - og det kan bli veldig fristende for norske aktører å gjøre det samme.

Båndbredden i DAB er nemlig ikke bare delt, den er også begrenset. Det er 1152 kbps total båndbredde per kanalpakke, og per i dag finnes det bare én.

For å tilby flere programpakker (kalt multiplekser) må infrastrukturen bygges ut med nye sendere -som fysisk må installeres på antennene rundt om i landet. For tiden er den totale båndbredden delt på 6 x 192 kbps, der NRK får fire, mens P4 og Kanal 2 digital får en hver.

- Vi oppdaterer algoritmene og maskinvaren vår hele tiden, og får pakket stadig mer kvalitetslyd inn i bitratene vi kan tilby, sier NRKs Petter Hox - som er ansvarlig for DAB-distribusjonen til statskanalen, til DinSide Data.

Innholdet innenfor denne båndbredden bestemmer aktørene nemlig selv. I teorien kan de for eksempel sende ti radiokanaler med en båndbredde på 19,2 kbps - men de fleste velger å la være.

Båndbredde likevel ikke alt?

Tall fra Nordic Web Radio, som har over 150 000 lyttere på forskjellige nettradiokanaler i dag, tyder derimot på at mange er mer opptatt av stabilitet, enkel tilgang, og at mangel på hakking er viktigere enn best mulig lyd.

- Hos oss velger flertallet av lytterne lydstrømmer i 20 kbps, sier Nordic Web Radio-sjefen Ole Jørgen Torvmark, til tross for at de også tilbyr over dobbelt så mye. Det er også han som er sjef for Radio 2 Digital.

Per i dag har NRK 8 riksdekkende DAB-kanaler, i tillegg til distriktssendingene på P1. Når disse er på lufta, blir det kamp om båndbredden, som blir redusert til 128 kbps på dagtid, og settes opp til 160 kbps om kvelden i én kanal. Den vanlige versjonen av P1 sendes derimot på "full" kvalitet med 192 kbps i Osloregionen.

P3 og MPetre kjører på 128 kbps døgnet rundt - mens Alltid klassisk og P2 nyter godt av 160 kbps. Til sammenligning kommer typiske talekanaler til å bruke langt mindre båndbredde; Alltid nyheter vil også bli sendt i mono.

Neste: Flere kanaler og FM-båndets død?