Cold Winter

Førstepersonsskytespill og PS2 går ikke spesielt bra sammen. Men noen prøver, og Cold Winter er et nesten vellykket forsøk på å lage et nyskapende skytespill til Sonys konsoll. Men fungerer det?

Tidligere i år fikk vi muligheten til å snakke med produsenten for Cold Winter, og han hadde mange svært interessante poeng om filosofien bak spillet. Cold Winter skulle være tilgjengelig og ukomplisert, men samtidig gi spillerne en ny type actionopplevelse. Vi har siden vært spent på resultatet, og nå er spillet endelig her.

LES OGSÅ:

PlayStation 2 har aldri hatt et spesielt bredt utvalg av FPS-titler. Vi har sett mange forsøk, det mest interessante var kanskje fjorårets Killzone, som dessverre feilet. Dessverre er heller ikke Cold Winter noen klassiker, men har likevel mange underholdende sider.

Tung stemning

Historien er i utgangspunktet skikkelig halvhjertet. Du spiller som en britisk spesialagent med bakgrunn fra SAS og MI6, som etter en stund i kinesisk fangenskap begynner å jobbe frilans, og settes inn mot en terroristgruppe. Det begynner relativt rolig, men vi blir selvsagt kastet ut i en verdensomspennende konspirasjon etter hvert. Plottet ligner på et uttall andre spill, men det er måten det fortelles på som gjør at det likevel setter seg fast i hukkommelsen. Historien blir nemlig fortalt gjennom svært gode, bra regisserte og spennende filmklipp. Disse klippene er ofte dramatiske, brutale og fulle av banneord, så det er ikke så rart at spillet har fått 18 års aldersgrense. Men viktigst av alt, klippene setter oss skikkelig i stemning.

Selve spillet starter rett etter at helten (Andrew Sterling er hans navn) blir frigjort fra det kinesiske fengselet han hadde sittet i i årevis. Det er hans venninne Kim som hjelper ham ut, men Andrew må klare seg selv derfra. En smart sekvens helt på begynnelsen hjelper oss å bli vant med kontrollene, og kort tid etterpå er vi alene mot en hær av fengselsvakter – mens nyttårsfeiringen foregår utenfor.

Andrew kan kun bære to våpen med seg til enhver tid, pluss et utvalg med granater, men det er ellers massevis av våpen som kan bli funnet underveis. Det er et lite Halo-aktig strategisk element i å velge hvilke våpen du vil bære på deg i hvilke situasjoner.

Strålende skyting

Vi merker fort at kampmekanikken i spillet er utrolig godt laget. Motstandernes kunstige intelligens er ganske imponerende, selv om det ikke er perfekt. De er flinke til å gjemme seg, utnytte omgivelsene og til og med velte bord for å bruke de som beskyttelse. Vi dobbeltsjekket, og oppførselen deres er faktisk ikke skriptet, de bruker innholdet i brettene av egen, fri vilje, og det imponerer oss.

Du kan selvsagt også bruke møbler og andre elementer til å skjule deg. Spillet har implementert en god fysikkmotor, og du kan plukke opp diverse gjenstander, og hvis du for eksempel plukker opp et bord, kan du velge om du vil sette det opp som et skjold, eller bare kaste det fra deg. Med litt tankevirksomhet kan du gjøre skytingen i spillet til noe virkelig strategisk og spennende – men om du vil er det også fritt frem for å løpe og skyte uten å planlegge noenting.

Spillets fysikkmotor gjelder også fiendtlige soldater, som har ragdoll-egenskaper. Gammelt nytt i PC-verdenen, men ganske nyskapende på PlayStation 2. Du kan i tillegg skyte av armer og bein på fiendene, som resulterer i blodige fontener. Det er svært voldelig, men så innmari givende!

Kule muligheter

Interaktiviteten i Cold Winter lar deg ikke bare stable bord og kasser oppå hverandre, du vil også stadig vekk finne objekter du kan kombinere sammen til å skape andre objekter. Du kan lage brannbomber, dirker, tidsinnstilte bomber og lignende. Det er faktisk ganske begrenset hva du kan bruke disse tingene til, ingen av disse er nødvendige til å fullføre spillet. Dirkene er kanskje det mest praktiske, da det er mange låste dører og kasser i spillet der du kan finne ekstra våpen og utstyr.

Utviklerne har også lagt til et interessant system for helse. Det finnes ingen helsepakker i spillet, i stedet bærer du med deg et nål som gjør deg frisk igjen. Denne kan du i tillegg bruke så mye du ønsker – ulempen er bare at det tar en stund å bruke den, så du er nødt til å finne et rolig sted hvis du vil helbrede deg selv.

Spillet er ikke verdens lengste, men enkeltspillerkampanjen er intens og underholdende så lenge den varer. Det er mange godt designede brett i spillet, varierte oppdrag og høyt nivå på motstanderne. Rett og slett et solid, godt laget skytespill vi koser oss med.

Kjip grafikk

Det er bare synd at det tekniske trekker en god del ned. Først og fremst er grafikken rett og slett temmelig svak. Til tider ser det ut som et PS One-spill med litt bedre teksturer. Områdene er grove og firkanta, figurene består ikke av spesielt mange polygoner, og mange av brettene bærer preg av hastverksarbeid rent visuelt. Variasjonen områdene i mellom er heller ikke spesielt stor. Det er sant at grafikken ikke alltid er det viktigste i et spill, men når det er såpass svakt som dette blir vi desidert skuffet.

Vi merker oss også den totale mangelen på innstillingsmuligheter, blant annet kan du ikke justere på følsomheten til kontrollene, lydnivåer eller lignende. Vi vet hvorfor – fordi utviklerne ikke ønsket å forvirre uerfarne spillere med mange menyvalg. Men hvorfor fjerne muligheten for oss som er erfarne og ønsker å fikse på ting?

Én del av det tekniske vi derimot setter stor pris på er lyden – både stemmeskuespillet og musikken er meget bra, og skaper veldig bra stemning i spillet.

Total sett er Cold Winter et overraskende underholdende skytespill som vi ikke nøler med å anbefale, men med forbehold om relativt standard og lineær spillbarhet og dårlig grafikk. Det er bedre enn Killzone eller GoldenEye: Rogue Agent, men langt unna en klassiker. Men trenger du et nytt skytespill her og nå, bør du definitivt gå for Cold Winter.

PS: På E3 fikk vi endelig muligheten til å se på Black, et kommende PS2-skytespill fra Electronic Arts som bare er nødt til å bli fantastisk bra! Se opp for Black i februar 2006.

Testresultat

Cold Winter

Bra AI, god kampmekanikk, underholdende, god musikk og stemmer

Ikke spesielt nyskapende, svak grafikk

[Ugjyldig objekt (debatt)]