CentOS 5.1

Om det å installere Linux på hjemmeserveren - en prosess som både kan knyttes til glede og fortvilelse.

Sist jeg skrev om min nye hjemmeserver sist var egentlig mitt største problem hvilken Linux-distro jeg skulle bruke. Etter tips fra dere lesere hadde jeg nemlig skummet gjennom en håndfull forskjellige kandidater, og kan vel ikke påstå jeg hadde bestemt meg helt for hvilken det skulle bli.

Etter litt om og men gikk jeg til slutt for CentOS 5.1, som i forsøksheatet hadde fungert fint frem til filer skulle skrives til harddisken. Det samme problemet fikk jeg ved 2. forsøk (og DVDen ble sjekket uten feil), men etter at jeg har holdt meg til engelsk (ikke norsk) under installasjonen har ikke dette problemet kommet igjen. Hvorvidt det er her feilen ligger, eller om det kan ha vært noe med harddiskoppsettet er jeg egentlig ikke sikker på.

Men la meg ta det fra begynnelsen.

CentOS 5.1


Nesten alt du trenger å vite om denne distroen finner du på www.centos.org. Navnet er en forkortelse av Community ENTerprise Operating System og bygger i stor grad på den kjente Red Hat Enterprise Linux - CentOS bruker for eksempel Red Hat sin dokumentasjon. Dette er altså ikke noen lettvektsdistro, noe som også merkes hvis du skal laste den ned. 6 CDer eller en DVD må til.

Som på de fleste andre installasjoner er det ikke verre enn å starte opp datamaskinen med DVDen i spilleren og boote fra denne - og så følge instruksjonene på skjermen. Du kan velge mellom tekstbasert eller grafisk grensesnitt under installasjonen, personlig synes jeg det grafiske fungerte greit.

Jeg vurderte å legge ut en haug skjermbilder, men det finnes heldigvis andre som har gått den tunge ruta før meg. I det hele tatt finnes det en god del Linux-hjelp der ute dersom du er heldig nok å finne den og smart nok til å skjønne den.

Howto forge har altså en illustrert installasjonsguide for CentOS 5.1.

Når det gjelder språk anbefaler jeg deg å bruke engelsk (men husk å velge norsk tastatur) frem til alt fungerer. Ikke bare fordi jeg som nevnt fikk feilmeldingene mine når jeg brukte norsk, men også fordi alt av dokumentasjon og hjelpeguider er på engelsk. Når du får problemer eller er usikker hjelper det da lite å søke på norske fraser. Og etter installasjonen kan du uansett skifte til norsk dersom du ønsker dette.

Vis mer


Partisjonering

Temaet partisjonering, altså det å dele opp og administrere harddiskplassen, er gjenstand for mye diskusjon i Linux-miljøet. Vel, dette diskuteres i alle datamiljøer, men i Linux kompliseres dette ved å ofte gi egne partisjoner til boot-delen og swap-fila (vekslefil). Når swap-fila igjen kan spenne over flere disker, vi legger til LVM, software-RAID, mount-points og forskjellige filsystem, ja da har du litt å lese deg opp på.

Eller du kan ganske enkelt bare gå for "remove all partitions and create default layout" i installasjonsveiviseren dersom du er ny på dette. Har du da flere disker vil som regel veiviseren putte all diskplassen i ett logisk volum ved hjelp av LVM (Logical Volum Manager). Hva dette betyr i praksis for deg er at all ledig plass samlet under ett, selv om plassen er fordelt over mange disker. Avhengig av hvor opptatt du er av kontroll over hvor filene dine ligger kan dette være en god eller dårlig ting.

Mitt mål var dog å få til RAID 5 på mine fire 500 GB-disker, og det klarte jeg også - riktignok på mitt tredje forsøk, noe som beviser at installasjonstrening er viktig. Er du ute etter noe lignende må dette gjøres manuelt, men altså vil det grafiske grensesnittet redde deg fra å skrive alt som skal gjøres. Det kan være en fordel å få dette unnagjort i installasjonen.

Nettverk og GUI

CentOS oppdaget nettverkskortet mitt (det som satt på hovedkortet, jeg var ikke like heldig med det trådløse) og tilbød meg automatisk oppsett. Det fungerte utmerket og det kan være smart å gjøre dette i det minste frem til maskinen er oppegående etter installasjonen.

Du må også velge passord for root-brukeren, som er en slags superbruker eller administrator. Dette må være minst 6 tegn langt, og skal ideelt sett være så komplisert som mulig. Likevel kan det være lurt å gjøre det enkelt og heller forandre det etter hvert, under oppsettet blir det nemlig en del tasting av dette passordet, spesielt dersom du ikke logger inn som root-brukeren.

Gnome eller KDE? Om du ønsker kan du fjerne eller legge disse til også etter installasjon. Vis mer


Du kan under installeringen velge en rekke ekstra pakker (komponenter og programmer) som skal installeres, blant annet valg av grensesnitt (GUI - Gnome eller KDE). Disse har litt forskjellig måte å organisere menyer på, men fungerer stort sett på samme måte. Det er ikke noe i veien for å installere begge og prøve dem ut.

Vis mer

Av de andre pakkene: server, server-GUI, virtualization og så videre kan du med fordel konfigurere senere med mindre du er sikker på hva du gjør. Alle disse pakkene med underpakker kan altså legges til eller fjernes etterpå.


Første gangs oppstart

Etter at filene er skrevet fra DVDen til harddisken fjerner du bare plata og passer på at maskinen booter fra riktig harddisk dersom du har flere. Ved første gangs oppstart får du spørsmål om å sette opp godsaker som brannmur, ekstra sikkerhet, brukere, lydkort og så videre. Setter du opp maskinen som filserver (Samba) og vil ha flere distinkte brukere er det greiest å lage en for hver - men dette kan du også gjøre senere.

Er du usikker på hvilke valg du ellers skal gjøre er det greit å sjekke med den nevnte Howto forges guide. For filserverfunksjonalitet, husk å huke av for Samba som "trusted service" i brannmuren.

Når du logger inn kan du velge GUI under "Session" dersom du har installert flere. Det kan også være smart å logge inn som administrator ("root") i begynnelsen slik at du slipper maset om å skrive root-passordet hver gang du gjør større endringer.

Oppsett

Resten av konfigureringen er det greiest å gjøre i Gnome eller KDE. Kommer du fra et Windows-miljø vil du finne at mange ting er kjent - som for eksempel vinduene, hvordan programmer startes og stoppes eller ikonenes utseende.

Andre ting igjen er annerledes, for eksempel Linux' filstruktur. Du finner myyye om dette på Nettet, og en svært kort innføring får du her.

Å gå gjennom alle programmene i GUIet ligger langt utenfor hva som er poenget med denne artikkelen. Her er det lov å titte og prøve litt - du vil finne nettleser, epostprogram, officeapplikasjoner, medieavspillere og så videre, i det hele tatt alt du trenger for å komme i gang.

Det er likevel en ting jeg vil peke ut:

Vis mer


Add/remove software lar deg legge til eller fjerne programmer/programpakker fra maskinen. Det kan være smart å gå gjennom den for å "trimme" installasjonen litt, og legge til ting du mener du mangler. Her er det bare å hake av eller fjerne hake på hva du ønsker, så går resten så å si av seg selv.

Software updater er et beslektet program som laster ned oppdatinger til dine installerte pakker.

Trøbbel i paradis

Et kriterium for serveren var at den skulle kunne kjøre en bittorrent-klient, noe som beklageligvis ikke dukket opp i noen av CentOS' pakker. Jeg bestemte meg derfor å laste ned BitTorrent, som serverer Linux-versjonen i såkalte "rpm-pakker" slik at pakkebehandleren i CentOS kan ta seg av selve installasjonen.

Etter å ha - noe indignert - merket meg at Windows-brukere fikk servert en ferskere versjon enn meg, lot jeg den laste ned og åpne automatisk i pakkebehandleren. So far so good. Da dukket denne meldingen opp:

Vis mer



Bevares, jeg er da ikke dummere enn at jeg kan lese en feilmelding, så da er det vel bare å installere wxPython 2.6 eller nyere ikke sant? Vel, jeg fant da det til slutt også, men denne genererte på sin side en ny feil:

Vis mer



Python (abi) ble jeg ikke så mye klok på, og bortsett fra å google fram noen som klødde seg like godt i hodet som meg selv, kom jeg egentlig ikke lenger med BitTorrent.

Bevares, det er ikke (jeg håper i hvert fall ikke det) et problem som ikke kan la seg løse, og noen av dere sitter sikkert med svaret akkurat nå. Men etter en god del knot slapp jeg ganske enkelt opp for tid - noe som ikke så mange har for mye av i dag.

Til slutt: litt Samba

Min servers hovedoppgave er å holde filer for resten av nettverket, som for tiden består av Windows-klienter. For å få Linux-serveren til å fungere mot Windows-nettverket installerte jeg derfor Samba, som gjør at CentOS kan fungere som fil- og printserver for Windowsmaskiner.

Installasjonen av Samba er egentlig nokså rett frem, men det skal litt mer til enn et par kjappe tastetrykk for å sende filer frem og tilbake. Serveren må først kobles til lokalnettet, brannmuren må åpnes (noe du kanskje allerede gjorde ved første oppstart), SMB Service må startes, brukere må opprettes (om de ikke allerede er), Samba-serveren må deretter konfigureres og gis brukere, mapper skal deles og tildeles brukere, og til slutt må alt kobles opp med riktig bruker og passord fra Windows-maskinen.

Vis mer



CentOS' med Gnome-GUI. Her brukes pakkebehandleren til å installere Samba.

Her er det egentlig bare å følge instruksene punkt for punkt. Du finner mange oppskrifter på Internett, blant annet denne, som i det minste fungerte for meg. Men helt smertefritt gikk det heller ikke, for opprettede Samba-brukere dukket aldri opp i listen over disse - denne forholdt seg ganske enkelt tom.

La meg for øvrig legge til at lesing og skriving fra Linuxserverens software-RAID holdt samme hastighet som mellom Windows-PCer på mitt kablede 100 MBit nettverk, noe jeg ser på som positivt.

Totalinntrykk

Som nybegynner innen Linux må jeg si at selve installasjonen av CentOS gikk nokså smertefritt for seg, men når problemene først dukker opp er det vanskelig å ignorere denne følelsen av at et eller annet i systemet ikke er riktig skrudd sammen, eller satt sammen av deler som ikke helt passer. CentOS er heller på ingen måte alene der, det er bare å sjekke vår test av Ubuntu 7.10. Det at Linux skulle være så kjapt og responsivt i forhold til Windows merket jeg heller ingen ting av...

På den annen side: når det virker, så virker det også. Jeg hadde ingen problemer med programvaren som fulgte med pakkene i CentOS (bortsett fra den tomme listen over Samba-brukere), og opplevde ingen form for ustabilitet. Jeg har derfor ingen betenkeligheter med å anbefale noen å prøve CentOS som server eller i et desktop-miljø, men er du grønn på Linux kan det altså være greit å få litt starthjelp dersom du går utenom de medfølgende programpakkene.

Alt i alt er jeg verken spesielt imponert eller avskrekket.

Linux vs. Windows vs. MacOS

En god del av Linux' styrke er at den kan tilpasses fra bunnen av - i det hele tatt skreddersys til ett behov. Det er også opphavet og grunnen til at vi har godt over hundre distroer som jobbes på av gode folk, bevares - men selv om det drives mot det samme målet er og blir det utvilsomt forskjellige prosjekter. Se dette i motsetning til Windows-miljøet, eller enda bedre: MacOS - hvor all kreativiteten puttes inn i ett eneste produkt.

Vis mer


Det er for meg liten tvil om at dersom de beste Linux-utviklerne hadde samlet seg om kun en distro kunne et slikt OS overgå alt annet, men det er dessverre sjelden slik med idealistiske prosjekter. Følelsen jeg får er at hundre Linux-kokker sitter med hver sin småkake, et slags nestenferdig produkt der sluttbrukerens bakekunnskaper har mye å si for den endelige smaken. Microsoft og Apple med sine kakefabrikker leverer på sin side et langt mer ferdig produkt. Mange liker også den smaken - men du står altså ikke like fritt til å velge hva du får, og det er dyrere.

Jeg er nok på ingen måte ferdig med Linux. Læringskurven er bratt - eller føles i det minste bratt når du vet du kunne gjort alt langt raskere i et annet operativsystem - men gir deg også mye kunnskap på kort tid. Det gamle Roma ble, som det heter, ikke bygd på en dag, og å sette seg grundig inn i Linux tar også litt lenger tid.