Vis mer

Bredbånd inn i fremtiden

Norge har praktisk talt full bredbåndsdekning, men hva vil det si? Og hvordan blir fremtidens behov?

Bredbånddekning er ikke bare et sammensatt ord, både bredbånd og dekning defineres på mange forskjellige måter. Da ADSL ble introdusert var 384 kbit oppfattet som raskt bredbånd, og mange store virksomheter delte en 1 Mbit linje på alle brukerne. Dekning kan tolkes geografisk eller demografisk med svært forskjellig resultat, størsteparten av brukerne finner man på en brøkdel av hele landets areal.

Digitalforum arrangerer jevnlig debatter med alle involverte parter i utbygging av nettilgang og medieinnhold. Den 25 oktober var det duket for diskusjon om framtidens bredbåndsnett. Her er våre inntrykk etter debatten.

Hva slags dekning har vi?

Den harde virkeligheten er at det er mange områder i Norge som ikke har tilfredsstillende bredbåndsdekning. Dette gjelder både i utkantstrøk og i mange avgrensede områder i tettbygde strøk. Til og med i de store byene og områdene rundt er det mange store og små hull i bredbåndsdekningen.

Da snakker vi om fast bredbånd, via fiber, kobber (telekabler) eller koaks.

Men stadig flere steder i landet kan folk velge mellom flere bredbåndstilbydere, og en eller flere av disse kan tilby hastigheter på 50 Mbit eller mer.

Når det gjelder trådløst bredbånd er imidlertid dekningen en helt annen historie. Selv i tjukkeste Oslo er det både manglende og høyst variabel dekning. I tunneller på T-bane og tog er det ikke mye å hente, og hastigheten er bare en skygge av selv de laveste tilbudene av fastnett.

Netcom sitt 4G nett kan derimot være en svært hyggelig opplevelse, med hastigheter som konkurrerer med flere av de beste fastlinjetilbudene. Men det er ikke mange brukere på dette nettet, sammenlignet med alle som er på 3G. Derfor er det en utfordring både for Netcom, Telenor og eventuelle andre som etablerer 4G/LTE nett i tiden framover. Kravet til et velfungerende mobilt bredbånd kommer til å øke betraktelig framover, både på grunn av flere brukere og flere tjenester.

Beveger man seg ut fra de store byene er det som kjent svært variabel dekning på det mobile bredbåndsnettet, og surfing i baksetet er en stort sett frustrerende opplevelse.

Hvem skal bygge ut nettet?

Det er bred politisk enighet om at nettet skal bygges ut av private aktører i sunn konkurranse. Men konsesjoner og graveforskrifter gjør at umiddelbar lønnsomhet ikke kan påregnes. Blant noen utbyggere mumles det om at staten skal tre støttende til der hvor det ikke er lønnsomt å bygge ut netttilgang.

Vis mer


Andre hevder med bakgrunn i konkrete målinger at å samtidig øke bredbåndsdekningen og hastigheten gir direkte målbare utslag i nasjonalproduktet. Og nasjonalproduktet er stort, så selv om økningen bare utgjør noen tidels prosent utgjør dette flere milliarder kroner. Milliarder kommer som kjent alltid godt med.

Derfor mener mange at staten burde investere oljepenger i bredbåndsinfrastruktur, slik det gjøres i f.eks. Finland, i stedet for å bare investere i finansielle posisjoner.

Hva som er en sunn investeringsstrategi kommer an på så mangt, ikke minst investorenes tålmodighet. Toril Nag fra Lyse viste til Norges Bank sin egen uttalelse om utviklingen av investeringsstrategien til Statens Pensjonsfond utland:

Vis mer


Hva blir behovet i framtiden?

Ut fra det man ser tendenser til i dag er det helt påtagelig at streaming av video og lyd kommer til å øke voldsomt i årene framover. Nye tjenester fra alle TV-tilbyderne, som filmleie, tilgang til arkiv og tidsforskyving krever stor kapasitet. Brukerne forventer også at video er i HD og ikke hakker og stopper opp underveis.

Vis mer


Man ser også at streaming har overtatt for nedlasting og CD-kjøp hos det brede lag av folket når det gjelder musikkbruk.

Det dukker dessuten stadig opp flere tjenester som tilbyr lagring i nettskyen, enten som sikkerhetskopi eller som erstatning for lokal lagring, eller begge deler.

Alt dette krever båndbredde som for mange ikke er tilgjengelig i dag. Samtidig er det mange som har mulighet for langt større tilkoblingshastighet enn de bruker i dag. De venter bare på det som skal utløse behovet.

Begrensninger og rettigheter?

I andre land - særlig USA og UK - finnes det flere uavhengige tilbydere av film og video som etter hvert vil kunne utfordre norske tilbydere. Disse vil heller tilby lokale tjenester med mye av det samme materialet, gjerne presentert i pakkeløsninger for å ta ut høyere betaling.

Her ligger det an til konflikter mellom distribusjonsrettigheter og nettnøytralitet, når formidling av TV-innhold går over internett. Brukerne vil i lengden alltid velge det enkleste og rimeligste valget. Hva det blir gjenstår å se, men det er en utfordring i de tilfellene hvor de samme tilbyderne står for både salg av innhold og lokal nettilgang.

Optimisme?

I bransjen er det likevel optimisme, man velger å se på framtiden som full av utfordringer, ikke hindringer.

Hvis staten og lokale myndigheter klarer å legge til rette for fornuftige graveforskrifter og videre utbygging mener bransjen at bredbåndsutbygging vil kunne skje med god framdrift basert på private investeringer og initiativ i lang tid framover.

Som en av innlederne sa: "Er det noen som kjenner noen som har kuttet ut bredbåndstilgangen?"

Programmet med oversikt over de forskjellige innleggende finner du hos Digitalforum.