Blir PC-en amputert?

Mye har forsvunnet fra PC-en, hva ender den opp som?

PC-en fyller 30 år den 12 august, men hvis vi sammenligner den opprinnelige IBM PC med dagens maskiner er det store forskjeller. En ting er utseende og kapasitet, men ting som var veldig viktig i perioder har forsvunnet helt.

Mange av disse endringene skyldes teknologiske framskritt, men svært mye skyldes endringer i hva damaskiner brukes til. Fra å være en kontormaskin med stor fleksibilitet for spesielle oppgaver, er PC-en i stadig større grad et konsumentprodukt for underholdning i bred forstand. Derfor har mange deler i PC-en forsvunnet og andre kommet til.

Hvordan var ur-PC-en?

Til å begynne med hadde IBM PC en eller to diskettstasjoner, eller til nød en kassettspiller(!) til datalagring, harddisk kom først i den andre generasjonen, to år senere.

Den opprinnelige PC-en hadde også et hovedkort med en eneste tilkobling; og det var en 5-pins DIN-kontakt til tastaturet. Både skjerm, serieporter, parallellport og ekstra minne måtte installeres i form av tilleggskort, ett for hver funksjon. Etter hvert dukket det opp tilleggskort som kombinerte flere av funksjonene på ett enkelt kort. Dette var svært praktisk, siden den opprinnelige IBM PC bare hadde fem kortplasser som alle var i bruk når PC-en var utbygd slik at den faktisk kunne brukes i en typisk kontorsammenheng.

Foto: Anders Sandahl www.abc80.net Vis mer


Her kan du lese en artikkel om restaurering av en IBM PC XT

Hva har forsvunnet?

En moderne standard stasjonær PC til kontor og hjemmebruk i dag har bare et par hovedkomponenter til felles med den opprinnelige PC-en. Da snakker vi om hovedkort og harddisk - det andre er enten integrert eller har forsvunnet.

Det er hovedkortet som har endret seg mest når det gjelder å ta opp i seg stadig mer funksjonalitet. Denne utviklingen har pågått hele tiden og er nå snart ved veis ende.

Alle tilkoblinger man trenger sitter nå på hovedkortet, du trenger ikke noen ekstra kort for å få en fungerende PC. Minneutvidelsen har funnet veien til moduler som plugges inn i egne sokler. Alle porter for tilkobling av ekstrautstyr sitter også på hovdkortet, så det er unødvendig med tilleggskort. Til og med skjermkabelen kobles nå rett på hovedkortet. (Da ser vi altså bort fra PC-er til avansert spill-bruk.)

Vis mer


Dette har forsvunnet fra standard PC-en:

  • Diskettkontroller
  • Diskettstasjoner
  • Harddiskkontroller
  • Utvidelseskort for minne
  • Kontrollerkort for serieport
  • Kontrollerkort for parallellport

Hva har kommet til?

Etter hvert som bruksområdene utvidet seg kom det stadig nye tilleggskort til PC-en. Til musikk kom først MIDI-interface for å koble til instrumenter som kunne styres av PC-en. Dette var bare for musikkproduksjon, og ble brukt i studio, etter hvert også i hjemmestudio. Lydkort for inn og avspilling av lyd ble populært med SoundBlaster, som også hadde MIDI-synth bygget inn. Da ble det mulig å kjøre spill med musikk og lydeffekter på PC, og da grafikkprosessorene også dukket opp på egne kort åpnet det seg en helt ny verden for PC-brukerne. Spill hadde hittil vært forbeholdt rene hjemmedatamaskiner fra blant andre Commodore, Sinclair og Amstrad, som ikke var PC-er i ordets rette forstand.

Lydkortet havnet også etter hvert på hovedkortet, og det er igjen bare proffbrukere som kobler til lydkort eller eksterne lydenheter. MIDI finnes fremdeles og fungerer slik det alltid har gjort, men tilkoblingen til PC-en er annerledes.

PC-ene fikk også nettverkskort slik at flere kunne dele lagringsresurser og utveksle filer. Dette var flott i kontorsammenheng, men var bare et første skritt mot internett, som ingen den gang ante rekkevidden av.

CD-ROM og senere CD-brennere og etter hvert DVD og DVD-brennere åpnet opp en ny verden. Musikk og film kunne spilles av, interaktiv multimedia var tingen som skulle revolusjonære opplæring og underholdning.

Utviklingen førte imidlertid musikk- og filmindustrien inn i et bakholdsangrep hvor brukerne selv tok hånd om videre distribusjon så snart oppkobling til internett ble rask nok, og det ikke lenger var begrensninger på datamengdene som kunne lastes opp eller ned.

USB revolusjonerte hele konseptet med å koble ekstrautstyr til PC. Kabler og kontakter var fyrisk mindre og vesentlig enklere i bruk og installasjon skjedde nesten av seg selv, med litt hjelp av drivere og installasjonsprogram på CD.

For videoentusiaster var FireWire en kort periode en nødvendig tilkoblingsstandard, men den kunne ikke hamle opp med USB og lever i dag i skyggen, selv om FireWire er teknisk overlegen på mange måter.

Hva blir det neste som forsvinner?

Det er to typer løsninger som er i ferd med å spille en stadig mindre rolle i den typiske PC-brukers hverdag.

Vis mer


CD, DVD og optisk lagring i det hele tatt er ikke lenger en selvfølgelig komponent i PC-en. Programvare lastes like gjerne ned fra nettet, og kjøper du programvare på et optisk lagringsmedium må du gjerne laste ned den nyeste versjonen likevel for å få full funksjonalitet.

En del tilleggsutstyr har også innebygget flashminne med de nødvendige driverne, som gjør de optiske platene helt overflødige.

Og interaktiviteten og innholdet som skulle bli populært på dyre CD-ROM plater havnet istedet på internett som gratistjenester, reklamefinansiert eller piratkopiert.

Kabler står også i fare for å bli i hvertfall delvis utryddet. Trådløs kommunikasjon blir stadig bedre både over lengre og kortere avstander.

Vi har allerede trådløst internettforbindelse fra tilbyderen (3G og 4G, LTE og WiMax) som kan være raskere enn kabler. VI har trådløst nett i hjem og på kontor og Bluetooth og radio til tastatur, mus og andre periferienheter i nærheten av PC-en.

Trådløs skjermtilkobling finnes allerede og nye standarder er på vei med langt høyere båndbredde.

Hva skal vi da med USB, FireWire, eSATA og DisplayPort?

Det som sinker trådløs-utviklingen er ikke PC-ene, men tilleggsutstyret. Spesielt kameraprodusenter henger etter, mobiler varierer, lydutstyr likeså. Men det er ikke mer kostbart med sendere og mottakere på små brikker med integrerte antenner i utstyret, enn kontakter og kabler.

Også lading kan skje trådløst, i enhver strømforsyning sitter det en transformator enten det er en tradisjonell type eller i en svitsjet type. Induksjonsprinsippet er derfor uansett inne i bildet, og det er "bare" snakk om å løse praktiske utfordringer.

Hva sitter vi til slutt igjen med?

Man kan godt tenke seg at en utvidet versjon av lesebrettet blir den endelige PC-en for hjemmebruk. Den mangler tastatur og mus (berøring er ikke like praktisk når den er oppstilt som skjerm), men dette ordnes med Bluetooth eller tilsvarende.

Når TV og musikkanlegg med høyttalere enkelt kan "kobles til" eller aktiveres trådløst, og innholdet hentes rett fra nett eller fra andre maskiner i huset, da trenger vi ikke kabler.

Men vi har bare sett første generasjon vellykket nettbrett i form av iPad, og mange som har hengt seg på for å være med i dragsuget.

Enda er det et stykke igjen til vi har full funksjonalitet på linje med en PC, uten alle komplikasjonene, men det er sannsynligvis bare spørsmål om tid.

Vis mer


Hva med proffbrukerne?

Middels store skjermer med høy oppløsning er egentlig det eneste vi trenger for å produsere innhold, og som skiller seg fra konsum-bruk hvor man vil ha en liten eller ekstra stor skjerm. Prosessorkraft, lagringskapasitet og kommunikasjonsmuligheter er ikke grunnleggende annerledes fra et framtidig lesebrett, det er bare spørsmål om mer av det samme.

Et virtuelt nettverk med flere nettbrett som deler prosessorkraft kan man godt tenke seg, dette er teknologi som allerede er sentral i utvikling av nettbaserte løsninger (nettskyen), og kan godt operere i flere lag i kreative miljøer eller i kontormiljø.

Men kablene og den lokale lagringen av store datamengder er uansett på vei ut.

http://www.abc80.net/index.html