Vis mer

Blir nettet virkelig fullt?

I løpet av året blir internett fullt, skrives det. Men hva er det som egentlig skjer?

Da internett ble unnfanget tidlig på 70-tallet var det ingen av de involverte som forestilte seg at det skulle bli så omfattende som det er i dag. Derfor er man i ferd med å fylle opp det adresseområdet som ble spesifisert den gangen.

Alle maskiner som er koblet til internett har en egen adresse, som spesifiseres med fire grupper med opptil tre siffer hver som typisk kan være 171.23.64.165 (man skriver ikke nullene foran et tall i gruppe).

Adressefeltet i dagens internettprotokoll, som kalles IPv4, er på 32 bits og kan i teorien by på opptil 4,294,967,296 unike kombinasjoner, men det er altså ikke nok. Mange grupperinger og segmenter av adresser er satt av til spesielle oppgaver, så alle kombinasjoner er ikke fritt tilgjengelig.

Med den veksten i apparater som kobles til internett er det forventet at i løpet av 2011 så er alle mulighetene brukt opp.

Har du egen IP-adresse?

Adesseområdene er fordelt mellom tilbydere og institusjoner over hele verden, og en vanlig privatperson som har internettforbindelse hjemme får tildelt sin IP-adresse av en tilbyder som Telenor, NextGenTel, Get, Netcom osv.

Men denne IP-adressen er ikke en fast adresse, du kan når som helst få tildelt en annen adresse hvis du logger deg av og på igjen hos tilbyderen.

Ruter og NAT

Hvis du har flere PC-er, smartmobiler og andre apparater med internettilgang (Bluray-spillere, spillkonsoller, mediespiller osv.) hjemme, så har ikke disse hver sin IP-adresse rett ut på internett. Det typiske er at de har en adresse som enten er 192.168.x.x eller 10.x.x.x alternativt 172.16.0.0 til 172.31.255.255

Dette er adresser som er opprettet av ruteren du har hjemme, og det er bare selve ruteren som har en IP-adresse som kan nås direkte fra internett.

Dette kalles NAT - Network Adress Translation. Denne metoden brukes også innad i organisasjoner og virksomheter. "Alle" bruker rutere, ellers hadde man forlengst nådd taket for "ekte" IP-adresser.

Hva er galt med NAT?

Det er i og for seg ikke noe galt med NAT, bortsett fra at rutingen utgjør enda et ledd i kjeden og man taper bittelitt ytelse. Men NAT bryter et av de grunnleggende (noen vil si anarkistiske) prinsippene i internett, at en opprettet forbindelse skal være direkte mellom to maskiner.

For den vanlige bruker er dette ikke noe tema, siden internetttilbydere ikke tildeler private brukere faste IP-adresser uansett. Selv om man kan ha den IP-adressen man har fått tildelt i ganske lang tid gis det ingen garanti for hvor lenge man får beholde den.

En fast IP-adresse tilbys normalt bare til virksomheter og institusjoner, og prisene på denne type forbindelse er høyere enn internettforbindelse til privatkunder. De juridiske avtalene rundt ansvarsforold og innhold i internett-trafikken er også annerledes.

Hva med IPv6?

Løsningen på mangelen på IP-adresser heter IPv6. Løsningen er på en måte ganske enkel, siden adressfeltet har økt fra 32 til 128 bits.

Det betyr at tilgjengelige adresser for IPv6-brukere blir hele 18,446,744,073,709,551,616 i forhold til IPv4-brukere er 4,294,967,296.

Det totale antall unike IP-adresser med IPv6 er det svimlende tallet 340,282,366,920,938,463,463,374,607,431,768,211,456 som betyr 667 tusen milliarder adresser per kvadratmillimeter på jordens overflate.

Samtidig har IPv6 en forenklet struktur som forenkler behandling og transport av datapakkene i ruterne ute på nettet.

Hva betyr dette for vanlige brukere?

I praksis er det ingen brukere som vil merke noe som helst, verken når det eksisterende nettet basert på IPv4 er "fullt" eller når man har gått helt over til IPv6 en eller annen gang i framtiden.

IPv4 og IPv6 eksisterer allerede side ved side på internett, så det er ikke noe enten eller.

Nettverkstilbyderne vil fremdeles tilby IPv4 adresser ut til brukerne i mange år, slik at man kan utnytte eksisterende utstyr hjemme. Dessuten er mye nettverksutstyr for privat bruk allerede kapabelt til å håndtere IPv6.

Støtte for IPv6 kom allerede i Windows XP SP2 som ble rullet ut i 2004.

Du kan med andre ord slappe helt av, internett stopper ikke når det blir fullt, og du vil høyst sannsynlig ikke merke noe som helst til denne problematikken.

Les også: -Dette er ekte superbredbånd.