Black

SPILLTEST: Her er spillet som får deg til å holde deg for ørene. Vi sjekker om Black er like rått som alle skal ha det til!

Når Burnout-makerne, Criterion, skal prøve seg på et førstepersonsskytespill, kan det bare gå en vei. Bråkete, hektisk, tøft, actionfylt og fullt av adrenalin. Ikke rart, når medlemmene av utviklingsteamet etter sigende har måttet tatovere et våpen ett sted på kroppen.

Og Black er akkurat det vi trodde, en ekstremt våpenfiksert voldsfest, som takket være EAs retningslinjer også er forbausende lite blodig, men inneholder derimot flere bråkete eksplosjoner enn alle Burnout-spillene til sammen.

Ikke akkurat dypt

Criterion ignorerer naturligvis alt som lukter av bakgrunnshistorie og karakteroppbygning. Altså, det er filmklipp mellom oppdragene som forteller om hemmelige operasjoner, attentater og spionasje, og det er den generelle stemningen spillet er dynket i - til og med navnet symboliserer hemmelige tjenester. Men Black er ikke en tittel som vil at vi skal bry oss. Det eneste vi egentlig får med oss er at det meste foregår langt inn i Øst Europa, enten det er bygater, fabrikker eller godt bevoktede grenseoverganger.

Vis mer


Faktisk, se for deg fargepaletten og noe av brettdesignen til Half Life 2, så kan du tenke deg det visuelle utrykket til Black.

Spillbarheten, derimot, er en helt annen sak. Her er det aldri snakk om taktikk eller planlegging. Black er et av de spillene som kun krever treffsikkerhet. Omtrent som i gamle dager, et renspikket førstepersonsspill uten noe særlig vekt på dramaturgi, dybde eller sofistikerte løsninger.

Knus alt

Det som skiller spillet fra de fleste andre er de herlige mulighetene til å ødelegge omgivelser. Det er langt fra første gangen man har prøvd dette, men nå fungerer det. Naturligvis, du kan ikke ødelegge alt, det ville logisk nok sperret for en flytende spillbarhet. Men legg merke til når våpensiktet ditt bytter farge til sort, det betyr at du peker på noe som kan skytes i stykker. Og med litt velrettet bly detter betongdeler ned på intetanende motstandere. Fantastisk.

Vis mer


Så har vi våpnene. Det er alt Black handler om, egentlig. Bare se på hovedmenyene, hva er det som befinner seg i bakgrunnen der? Jo, en nydelig animert AK47, med kamera som zoomer inn på forskjellige deler av våpenet. Igjen, tenk deg med hvilken kjærlighet designerne av Project Gotham Racing 3 viser bilene, Criterion gjør noe tilsvarende med våpenarsenalet i Black. De forguder dem.

Og de bråker noe så sinnsykt, og kuleregnet stanser ikke, og det er virkelig hektisk til tider, når motstanderne renner inn fra alle kanter, og faktisk tåler en utenkelig mengde med kuler. Gøyalt, ja, men også ensformig i lengden.

Nok et pluss er de fabelaktige banene, som ikke bare er fysisk store, men også ofte fulle av alternative ruter, skjulesteder og små hemmeligheter. Og de ser helt fantastisk ut. Vi spilte Xbox-versjonen, og det er helt klart at de nydelige lyseffektene og massive, detaljerte områder, presser maskinen til det ytterste, men fremdeles ikke viser tegn til hakking. Etter sigende er PS2-versjonen omtrent like flott å se på, noe som beviser hvor mye dyktige programmerere klarer å få ut av den gamle generasjonen konsoller hvis de bare prøver.

black video (wmv 5 369 kB)


Skyt, gjenta

Men ordet ensformig vi brukte tidligere er dessverre det vi kan bruke til å beskrive resten av spillet, etter at det er gått en del timer. Til tross for de nydelige banene, ustanselig action og store mengder moro, blir vi nokså slitne av all den litt menigsløse skytingen. Det blir repetitivt, litt småkjedelig å plaffe ned de ganske like motstanderne som ikke viser spesielt høy intelligens eller vilje til å overleve. Utpreget vanskelig er det heller ikke.

Og det tar ikke mange timene før det hele er over, og når det er slutt er det slutt. Ingen flerspiller, ingenting som frister spesielt mye til å begynne på nytt. Og når alt kommer til alt, har spillet heller ikke så mye vi ikke har sett før.

Vis mer


De første timene av Black er fabelaktige. Skikkelig rock n roll. Men det dabber av, når vi innser at utviklerne har fokusert for mye på eksplosjoner og våpenfetisjisme, og for lite på ordentlig innhold.

Og hvorfor i all verden kan vi ikke lagre midt i brettene? Noen av dem varer jo godt over en time, hva hvis vi plutselig må gå ut av huset? Idiotisk, Criterion!

Vi liker Black veldig godt, men det kunne vært bedre. Mye bedre. Det er langt unna de virkelig store skytespillene på konsoll, som Half Life 2, Far Cry Instincts eller Halo 2. Vi skjønner at spillestilen er litt annerledes, men likevel.

Så ta gjerne Black på en prøverunde, ha det moro i noen timer, spreng masse og skyt masse, men ikke forvent en uforglemmelig, episk opplevelse. Litt synd, fordi vi gjorde det.

Testresultat