Vis mer

Bildekvalitet og konklusjon

Godt, men ikke perfekt.

Vi har kommet til den siste delen av denne testen, og for de fleste er det nettopp bildekvaliteten som er det viktigste punktet.

For - det hjelper lite med god brukervennlighet og snasne funksjoner om ikke bildene holder høy kvalitet.

Det skal sies at det omtrent er umulig å kjøpe katta i sekken dersom du kjøper et nytt speilreflekskamera i dag. Alle produsentene leverer meget gode bilder, og det er småting som gjør at enkelte skiller seg ut.

Punktet der dagens testmodeller gjør det litt mindre godt enn sine konkurrenter, er støynivå ved høye ISO-verdier. Det er nærliggende å tro at Olympus har litt trøbbel med dette siden sensoren er mindre (pikseltettheten er høyere enn på A350 selv om oppløsningen er lavere), og Sony har fremdeles mye støy i sine bilder fra ISO 800 og oppover, i tillegg til at støyreduksjonen blir i overkant aggressiv og fjerner detaljer fra bildet.

Her ser du eksempler på 100% utsnitt ved ISO 800:

Vis mer


Hvor stort problemet er, er imidlertid en annen diskusjon. Det ser riktignok ikke så pent ut ved 100% visning på skjerm (som i eksempelet over), men i fullskjermvisning, på et 10x13-bilde eller i A4-format er ikke dette noe folk flest vil legge merke til. Det er også verdt å ha i bakhodet at bildestabilisering gjør at du i mange situasjoner kan bruke lavere ISO-verdi enn om du ikke har et stabiliseringssystem.

Utbrent fra Olympus

Eksponeringsmessig kommer Sony best ut av det. Den lille Olympus-brikken klarer ikke å gjengi detaljene i de lyseste partiene, og spesielt i høykontrastbilder med sollys, blir de lyseste partiene kritt hvite, noe du ser eksempel på her:

Vis mer


Vi prøvde også å gjenvinne detaljer i de lyse og mørke partiene fra begge kameraene (fra JPEG-filene, vel å merke). Som du ser i eksempelet under, er det tydelige hvite felter uten informasjon fra Olympuskameraet:

Vis mer


Begge kameraene bærer preg av at JPEG-bilder rett ut av kameraet er uskarpe (mer kan hentes ut fra råformatbildene), og på våre testbilder ser det ut til at prosessoren i Olympus-kameraet skarper opp bildene mindre enn A350.

Kit-objektivene

Med tanke på kit-objektivet trekker imidlertid Olympus det lengste strået. Spesielt gjelder dette skarphet i hjørnene, der FourThirds-systemet er kjent for å score bedre enn tilsvarende objektiver hos andre produsenter. Selv om bildet i helhet er mindre skarpt enn bildet fra Sony, vises kvalitetsforskjellen tydelig i hjørnet av bildet:

Vis mer


Vis mer


Objektivet fra Sony har også mer kromatisk feilbrytning, noe du ser eksempel på i ISO-bildet lenger opp.

Kit-objektivet fra Olympus har også så så vidt litt mindre fortegning på vidvinkel, og det er også, fysisk sett, av bedre kvalitet. Spesielt den manuelle fokusringen på kitobjektivet til A350 er minimal, men objektivet har til gjengjeld et større brennviddeområde (nesten 4x) enn hva tilfellet er for Olympus' objektiv (3x).

Her kan du se et lite knippe bilder tatt med Olympus E-520:

Og her er noen bilder tatt med Sony A350:

Bildestabilisator

Vi lovet innledningsvis å gjøre en test på hvor godt bildestabilisatorene fungerte på disse kameraene. Dette er et moment det er vanskelig å teste vitenskapelig, men vi har gjort et forsøk.

Slik gjorde vi: Vi satte på en 50mm på hver av kameraene og knipset sett med 3 bilder. Først skjøt vi på 1/60s, deretter på 1/30s og deretter på 1/10s. Vi vurderte deretter skarpheten i hvert bildesett mot hverandre, og også mot Nikon D90 med et 18-105mm VR-objektiv (stabilisator i objektivet).

Som forventet klarer alle å levere skarpe bilder på 1/60s. Sony A350 leverer også like skarpe bilder på 1/30s, og 2 av 3 bilder er praktisk talt like skarpe på 1/10 sekund. Siden tommelfingerregelen sier at lukkertiden bør være maks 1/brennvidden ved håndholdt fotografering, kommer vi frem til at Sonys bildestabilisator stabiliserer rundt 2,5-3 trinn med denne testprodsedyren.

E-520 fra Olympus får godkjent på 2 av 3 testbilder ved 1/30s, men på 1/10s er ingen av bildene like skarpe som på 1/60s, og ett av bildene er vesentlig mer uskarpt. Imidlertid skal det legges til at effektiv brennvidde på Olympus' kamera er 100mm vs 75mm hos de andre (pga mindre bildebrikke). Vi ser derfor at Olympus' bildestabilisator er effektiv med ca 2 trinn.

Merk at disse verdiene kan variere ut fra hvilket objektiv du har satt på kameraet.

Vi kommer selvsagt tilbake med en test av Nikon D90 på et senere tidspunkt, men for ordens skyld; Nikon D90s nye VR-objektiv lagde akkurat like skarpe bilder på 1/10 som på 1/60 over hele fjøla.

Konklusjon

I denne testen har vi sett nærmere på to habile utfordrere til Canons og Nikon tilnærmede totalregime i speilrefleksmarkedet, og det er liten tvil om at dette begge er kameraer som klarer å hevde seg på flere punkter. Blant annet har de begge innebygd bildestabilisering, og selv om denne ikke fungerer like godt som på et objektiv med stabilisering, får du til gjengjeld denne funksjonaliteten på et hvert objektiv du setter på.

Olympus E-520 Vis mer


Alt i alt faller vi mest for Olympus E-520 av disse to, men det er kun marginelt. Kameraets styrke er at det er kjapt å jobbe med på grunn av et meget godt implementert system for å gjøre innstillinger. Det er også raskere enn A350 med tanke på seriefoto, og kvaliteten på kit-objektivet er bedre, til tross for at kameraet er en femhundrelapp billigere.

En fordel med FourThirds-systemet er også at både kameraer og objektiver kan lages mindre, som kan være svært velkomment når du pakker ryggsekken. I tillegg er Olympus kjent for å ha bransjens beste system for rensing av bildebrikken.

Kameraet har dog sine svake sider - vi setter en finger på utbrenningen av høylysene, og også støynivået er noe høyere enn hva tilfellet er for tilsvarende kameraer fra Canon og Nikon. Det er heller ikke til å legge skjul på at den beskjedne søkeren trekker ned. Den er for eksempel vesentlig større hos storebror E-3.

Artikkelen fortsetter

Testresultat

Olympus E-520 14-42mm

Svært praktisk i bruk, kompakt, godt kit-objektiv, bildestabilisator

Støy på høy ISO, utbrente høylys, liten søker


Sony Alpha A350 Vis mer


Sony Alpha A350 får også vårt anbefalt-stempel. Sony er foreløpig den eneste produsenten som har implementert live view på en god måte; både fordi skjermen kan vippes, men også fordi kameraet faktisk fokuserer lynraskt selv om du bruker live view-funksjonen.

Videre viste bildestabilisatoren seg å være mer effektiv enn den på E-520, og vi liker også implementasjonen av øyeaktivert autofokus som også slukker skjermen når du legger øyet inntil.

Også på A350 er det litt å trekke fra på bildekvaliteten, og spesielt på høye ISO-verdier er støynivået tydelig, i tillegg til at støyfjerningen fjerner mange detaljer. Kameraet føles også litt tungrådd i forhold til E-520, noe som for eksempel gjenspeiler seg i seriefotomodus der kameraet etter våre målinger kun gjør unna 2 bilder i sekundet. Kit-objektivet har også under middels god kvalitet, mens batterilevetiden på 730 bilder er svært god.

Testresultat

Sony A350 kit

Lynrask fokus i live view, flippskjerm, god batterilevetid, bildestabilisator

Støy ved høy ISO, noe tregt