Stripete utskrifter er noe mange blekkskriver-eiere har opplevd, og det kan være veldig frustrerende. Med uoriginalt blekk ble problemet uholdbart. Foto: Bjørn E Loftås
Stripete utskrifter er noe mange blekkskriver-eiere har opplevd, og det kan være veldig frustrerende. Med uoriginalt blekk ble problemet uholdbart. Foto: Bjørn E LoftåsVis mer

Aldri mer uoriginalt blekk

Blekk til skriveren er dyrt. Så hvorfor ikke tenke alternativt? Ikke etter dette.

Jeg startet min karriere i DinSide som ansvarlig for den løpende testen av blekkskrivere. Den gangen var det en populær testserie, i en tid da folk nettopp hadde anskaffet sitt første digitalkamera, og papirbilder fortsatt var tingen. Forskjellen i utskriftskvalitet var stor mellom skrivermodellene, for ikke å snakke om hastigheten. Jeg kan huske at enkelte skrivere brukte 14-15 minutter på en fotoutskrifter i A4-størrelse på begynnelsen av 2000-tallet.

Som testansvarlig hadde jeg alltid noen blekkskrivere tilgjengelig på lab-en, og trengte jeg en fotoutskrift eller ti brukte jeg den beste av dem, naturligvis uten at det kostet meg en krone. Snakk om frynsegode!

Markedet endret seg imidlertid over tid. Snart kom fotobutikkene på nett, etter hvert ble fotobøkene populære, og behovet for å lage egne fotoutskrifter hjemme avtok for svært mange. Skriver-testene ble mindre og mindre besøkt, og etter hvert besluttet vi å kun teste de mest interessante produktene. Skriveprisene sank også betraktelig i denne perioden, og i dag kan du få en bra skriver for noen få hundrelapper.

Bjørn Eirik Loftås er DinSides dataredaktør. Foto: Per Ervland Vis mer


Personlig kjøpte jeg HP Photosmart 5510 til privat bruk etter å ha testet den høsten 2011. Denne har fungert fint som allround-skriver det året jeg har eid den. I likhet med de fleste andre har jeg et relativt beskjedent utskriftsbehov, likevel har jeg byttet alle de fire blekkpatronene minst to ganger.

Det betyr at de tusen kronene jeg gav for skriveren i sin tid, allerede har økt til minst det dobbelte.

Det er naturligvis akkurat det produsenten og butikken hadde håpet på da de solgte meg skriveren. Jeg fikk skriveren billig, men de løpende kostnadene ved å bruke den har altså allerede etter 12 måneder passert investeringskostnaden.

Jeg har aldri vært tilhenger av denne måten å finansiere produktene på, ikke minst fordi mange blir fristet til å kjøpe ny skriver i stedet for å kjøpe blekk.

Les mer om det her: Kan noen vennligst heve prisene?

Da skriveren like etter nyttår nok en gang gikk tom for et par blekkfarger, ble jeg fristet til å tenke alternativt: eBay.

Først lette jeg etter originalblekk, men fant ut at det var lite å spare på å handle fra utlandet. Men hva med uoriginalt blekk? Tilbudene av slikt er enormt stort på verdens største digitale markedsplass. De billigste patronene krever ofte at du må gjøre en del modifikasjoner selv, pille av elektronikken på de gamle patronene og feste den til de nye, og lignende. Går du litt opp i pris får du patroner som kan settes rett inn - uten inngrep overhodet.

Besparelsene kan være enorme. Personlig fant jeg en forhandler som hadde fått meget gode skussmål, som befant seg i England og som kunne sende meg to komplette sett høykapasitets blekkpatroner til Norge for cirka 250 kroner, inkludert frakt. Det er mindre enn en fjerdedel av hva jeg måtte betalt for tilsvarende originale patroner her hjemme.

Etter en knapp uke lå blekket i postkassen. Patronene var umerkede og lå løst i en pose - riktignok innpakket i plast. Flere av dem hadde lekket under transporten, og allerede her begynte jeg å få dårlige vibber.

Et par av patronene hadde helt tydelig lekket under transporten. Foto: Bjørn E Loftås Vis mer


Jeg fikk imidlertid tørket av det verste, og satte inn tankene én etter én. Snart dukket det opp et varsel på skjermen som indikerte at uoriginalt blekk var oppdaget, og at dette ville begrense opplevelsen. Blekknivåindikatoren fungerte for eksempel ikke.

Jeg kjørte gjennom den sedvanlige installasjonsprosessen, som blant annet involverte justering av skrivehode og dyserens, og alt forløp fint.

Deretter kjørte jeg et par testutskrifter på vanlig papir, kvaliteten viste seg å være akseptabel. Den største forskjellen måtte være lukten av blekket; den var mer fremtredende og ubehagelig enn på originalblekket.

Så kjørte jeg ut en fotoutskrift på anbefalt HP-papir. Nå kunne jeg se tydelige striper i bildet, kvaliteten var vesentlig dårligere enn med originalblekket. Behovet mitt for fotoutskrifter er imidlertid lite, så for meg var ikke dette noe stort problem.

Stort problem dukket imidlertid snart opp. Et par dager etter installasjonen skulle jeg skrive ut en del dokumenter, og oppdaget et tydelig grønnskjær i den sorte teksten. Da jeg senere skulle skrive ut et bilde, ble grønnfargen enda mer fremtredende. Så begynte også de andre fargene å oppføre seg merkelig, og snart var hele greia fullstendig ubrukelig.

Her ser du hvordan en av våre testutskrifter ser ut, for ordens skyld gjør vi oppmerksom på at originalen er til venstre:

Vis mer


Da jeg noen dager senere kom over et ekstremt bra tilbud på en Canon Pixma MG5250 gjorde jeg dessverre akkurat som så mange i min situasjon gjør. Jeg pensjonerte HP-en og dro til butikken og kjøpte ny skriver i stedet for å kjøpe nytt originalblekk.

Det er slett ikke en handling jeg er stolt av, men den ble framprovosert av en skrudd markedsstrategi, der hver eneste skriver selges med tap. En strategi som ikke kommer til å være bærekraftig på sikt, Lexmark har for eksempel allerede kastet inn håndkledet og gitt opp produksjonen av blekkskrivere, til tross for at det fortsatt er et stort marked både for skrivere og utskrifter, også på hjemmeplan.

Øk heller prisene med noen hundrelapper og ta 50 kroner per patron i stedet for 129, så er jeg sikker på at det blir skrevet ut langt flere bilder, takkekort og innbydelser i de tusen hjem i fremtiden.

Les også: Er dette verdens søteste skriver?