ADSL er et problem

KOMMENTAR: Den aldrende teknologien er kanskje den største bremseklossen på nettets naturlige utvikling.

«Nedlastings-hastigheten har økt kraftig, men ADSL - som fortsatt er den desidert mest brukte bredbåndsløsningen her til lands, opererer med opplastings-hastigheter som er, unnskyld uttrykket, helt rævva.»


Det er lenge siden ordene "innlagt ISDN" ble regnet som et salgsfremmende argument i boligannonsene. Teknikken, som gav deg to telefonnumre og høye fastavgifter, gjorde det mulig å både snakke i telefonen og surfe på Internett samtidig, naturligvis med doble tellerskritt.

I tillegg måtte du ha god tid - for surfingen gikk tregt, selv når du la på røret og doblet kapasiteten ved å slå de to kanalene sammen.

Men det gikk på et vis å være ISDN-abonnent og journalist med hjemmekontor i 2000, selv om tellerskrittene fort beløp seg til noen tusenlapper i måneden. Jeg hadde jo tross alt 128 Kbit nedlastingshastighet, og nettsider var sjelden befengt med annet enn tekst og små bilder. Flash-animerte annonser og videoer lå flere år fram i tid. Glorete animerte GIF-annonser var det eneste som skapte liv på sidene den gangen, og de lastet som kjent raskt.

Bjørn Eirik Loftås er redaktør i DinSide Data Vis mer


Og jeg kunne dessuten boltre meg med 128 Kbit hastighet også andre veien. Det holdt. Vi hadde blant annet en regel i DinSide den gangen: Ingen forsidebilder skulle overstige en størrelse på 3 KB. Inni artiklene var det stort sett tekst og 225 piksler høyt komprimerte bilder, video var selvfølgelig uaktuelt. Dermed gikk det tålig greit å laste opp dataene som kjapt ble transformert til artikler på www.dinside.no.

Opplastingsbehovene var rett og slett langt mindre enn nedlastingsbehovene. Fildeling var ukjent, og nettjenestene baserte seg i stor grad på henting av informasjon, med minimal grad av interaktivitet.

Så kom endelig ADSL

og revolusjonerte surfehverdagen vår. I hvert fall halvveis - 704 kbps ned var ekstremt, men 128 kbps opp var ikke lenger mye å skryte av. Allerede den gang opplevde folk at opplastingsbehovet var i ferd med å øke betraktelig.

Personlig hadde jeg fått webkamera, og overføring av lyd og bilde var spennende, selv om timeglasset til stadighet stod for den eneste bevegelsen på skjermen. Og jeg hadde så smått begynt å sende digitale bilder til venner og familie via epost, og det hendte at jeg ville ble fristet til å sende en musikkfil eller to til bror i Tromsø.

Det ble mye tapping på bordet med fingertuppene av den slags aktiviteter.

Men da en en kollega satt i kantina en vårdag i 2002, og skrøt av at han hadde fått bredbånd med 10 Mbit hastighet begge veier gjennom Bredbåndsfabrikken for 299 kroner måneden, var jeg overbevist om at framtiden snart kom til min adresse også.

Dette er nå snart 7 år siden. Alle vet hva som har skjedd med Internett siden den gang. Stadig flere tjenester krever høy båndbredde, ikke bare ned, men også i stor grad opp.

Hva har så skjedd med bredbåndet? Nedlastingshastigheten har økt kraftig, men ADSL - som fortsatt er den desidert mest brukte bredbåndsløsningen her til lands, opererer med opplastingshastigheter som er, unnskyld uttrykket, helt rævva.

Hos Telenor kan du teste hvor lang tid det tar å laste ned en fil på 4 MB med de forskjellige abonnementene, ikke hvor lang tid det tar å sende samme fil. Det er selvfølgelig ikke uten grunn. Vis mer


Et eksempel: Abonnementet Telenor Bredbånd Medium. 5 Mbit ned, 500 Kbit opp. Hastigheten fra deg er altså kun 10% av den du får til deg. Hvor mye tilsvarer 500 Kbit opp?

La meg illustrere hastigheten med et enkelt eksempel: Jeg fikk et nytt 12 megapiksels lommekamera til jul, og nå ønsker jeg å sende 100 bilder til fotobutikken via nettet. Hver bildefil er på 3 MB, så her snakker vi om 300 MB med data som skal overføres. Hvor lang tid vil en slik overføring ta hvis jeg er Telenor Bredbånd Medium-kunde? Jo, ca halvannen time, eller rundt 50 sekunder pr bilde. PR BILDE!

Hvis tilkoblingen er optimal riktig nok, noe som slett ikke er noen selvfølge.

Og vi skriver januar 2009...

Som Telenor Bredbånd Medium-kunde (sorry Telenor, jeg bruker dere kun som eksempel, alle ADSL-leverandører fortjener en ordentlig lusing her, men dere er tross alt størst), er jeg diskvalifisert fra å ta i bruk fantastiske nye tjenester som 25 GB gratis lagring av filer på nett via SkyDrive, fotoarkiv på Flickr, opplasting av HD-video til YouTube, høykvalitets videokonferanser og fildeling via Messenger, DropBox og Live Mesh - bare for å nevne noen av de meste interessante tjenestene for tiden.

Microsofts SkyDrive-løsning lar meg lagre alle brukerfilene mine på Internett. Men den er ikke akkurat noe førstevalg for ADSL-kunder. Vis mer

(fortsetter under bildet)

Den som er stinn av gryn kan selvsagt velge et raskere ADSL-abonnement, men selv topp-abonnementet "Turbo" byr på beskjedne 800 Kbit opplastingshastighet.

Telenor har så vidt startet å tilby fiber til spesielt utvalgte. Det finnes samtidig mange alternative løsninger med langt bedre opplastingshstighet på markedet enn ADSL, men at det trengs real folkeopplysning på dette området er hevet over en hver tvil. For det er bare å innse at ADSL i beste fall kan omtales som 50% bredbånd og 50% smalbånd.

Tidene forandrer seg. I 2007 snakket vi om at vi ønsket å ta med oss arbeidet over alt. I 2009 ønsker vi at arbeidet skal komme til oss. Med ADSL står døren på vidt gap til oss, men når vi skal levere arbeidet tilbake må vi klippe det opp i småbiter for deretter å presse det gjennom nøkkelhullet.

For 5000 kroner i året bør du kunne forvente mer.

Hvor rask er din internettlinje? Sjekk den her!