Vis mer

3D-brillene er tilbake

Og de gjør litt av et comeback i kinosalen.

Det er ikke sikkert du har lagt merke til det, men kinosalen er i ferd med å forvandles i et rasende tempo.

De gamle, analoge filmprojektorene som i flere tiår har vist fram storfilmer og mindre store filmer i det klassiske 35-millimeterformat, er i ferd med å pensjoneres til fordel for digitale projektorer.

På en pressevisning i Oslo i går viste Sony fram det som garantert kommer til å bli, og som allerede er i ferd med å bli, det neste steget i den digitale kinorevolusjonen: 3D-filmen.

Les også: Alt du behøver vite om hjemmekino!

Tilbake til fremtiden

Du hørte riktig. 3D er tilbake. For den tredimensjonale filmen er ikke noe nytt fenomen som sådan, og mange vil garantert huske blant annet IMAX-kinoene som med vekslende hell viste fram 3D-filmer foran et publikum bebrillet med de karakteristiske 3D-brillene.

En kombinasjon av at Sony for tiden utstyrer flere kinosaler over hele verden med digitale, såkalte 4K-projektorer, og et samarbeid de har innledet med markedslederne innenfor 3D-teknologi, RealD, har resultert i projektorteknologien som ble demonstrert på Filmens Hus.

UNIFORM: Journalister og bransjefolk blir helt like når de får på seg 3D-brillene. Foto: Erik Five Gunnerud Vis mer

Ved å utstyre de digitale 4K-projektorene med et såkalt duo-linse-adapter og et spesiallaget optisk filter, kan en i prinsippet vise fram 3D-filmer i alle kinoer som har installert disse projektorene. Et spesielt sølvlerret og RealDs særdeles nerdete 3D-briller er alt en trenger av ekstrautstyr utover projektoren og det doble objektivet.

Hvorfor digitalt?

Et av de mest fascinerende aspektene med det gamle, analoge 35-millimeter-formatet, er at det holder så utrolig høy kvalitet - selv den dag i dag. Formatet har likevel to store svakheter.

Les også: Din neste super-TV vil være i 3D

Det er for det første følsomt for slitasje og annen ytre påvirkning. Dave Spilde fra Unique Promotions, et norsk selskap som leverer og installerer digitalt kinoutstyr, påpekte noe mange som blant annet de som besøker filmklubber og Cinemateker ofte blir smertelig klar over, nemlig at kvalitetsforringelsen fra første gang en analog film vises til den femtusende gangen kan være betydelig. Digital film har naturlig nok ikke denne svakheten.

For det andre er distribusjonskostnadene knyttet til analog kinofilm betydelige. Spilde anslo at de store Hollywood-selskapene bruker rundt en milliard dollar i året på å produsere og distribuere de enorme filmrullene som fram til i dag har dominert kinosalene verden over.

I tillegg til at kostnader knyttet til de fysiske rullene forsvinner, oppnår filmselskapene også andre, store fordeler sammenliknet med den gamle løsningen. Dave Spilde trakk spesielt fram at tiden det tar fra en film slippes på kino til den finnes på DVD kan gjøres vesentlig kortere, ettersom en slipper å bruke tid på digitaliseringsprosessen av analogt materiale.

De digitale kopiene vil også bli vannmerket, og hvis noen piratkopierer filmene vil det være mulig å finne ut hvilken kino og sal filmen er tatt fra, hvilket tidspunkt den ble spilt av og så videre.

Hvorfor 4K?

Oliver Pasch, toppsjef i Sony Professionals digitale, europeiske kinodivisjon. Foto: Erik Five Gunnerud Vis mer

En av hovedutfordringene med å finne et digitalt alternativ for kinobransjen har naturlig nok vært å utviklet en projektorløsning med så høy oppløsning at den kan erstatte 35mm-standarden uten at det blir synlig for kinogjengeren.


Oliver Pasch fra Sony Professionals digitale kinoavdeling framstilte det nærmest som en tilfeldighet at Sony var i markedet med en 4K-projektor idet de seks største filmselskapene i Hollywood gikk sammen om å utarbeide det såkalte DCI-initiativet. Dette initiativet er en felles plattform for digital distribusjon av kinofilm, og et forsøk på å unngå formatrotet som mange andre digitale løsninger har viklet seg inn i.

Les også: Dette bildet gnistrer

I dette initiativet ligger det også tre bestemte krav til kinoprojektorens oppløsning. Sonys 4K-projektorer er altså den eneste produsenten per i dag som oppfyller alle de tre kravene, inkludert det øverste nivået - 4K - som har en oppløsning på hele 4096 x 2160 piksler og 24 bilder i sekundet. Det er fire ganger så høy oppløsning som en flat-TV med såkalt full HD (1080p) er i stand til å levere, og altså høyt nok til at publikum kan sitte svært nær lerretet uten å legge merke til de bittesmå pikslene som bildet er satt sammen av.

4K-projektorene installeres for tiden i et rasende tempo. For øyeblikket finnes det rundt 8000 heldigitale saler i verden, med flesteparten plassert i USA, men Norge henger særdeles godt med når en går over til prosentregning. Over 50 av totalt 440 saler i Norge er digitale, eller nærmere ti prosent.

Og hva er så dommen?

Når først 4K-projektorene er installert, er, som vi har nevnt over, veien til 3D kort. Fordi bildet deles i to, et for hvert øye, blir oppløsningen 2K på hvert øye. Basert på det vi så i går holder det i massevis for de fleste situasjoner.

Gjennom et knippe animasjonsfilmer fra blant annet Pixar og Disney, og demo-filmer fra "Titanic" og "Terminator"-regissør James Camerons 3D-produksjonsselskap, ble vi utsatt for et veritabelt 3D-bombardement.

Det begynner å bli noen år siden forrige gang jeg så 3D-kino, men plutselig var jeg ti år igjen. Sjøhesten som svevde så nær hodet at du må undertrykke impulsen om å strekke ut hånda for å klappe den hodet, eller slangen som langsomt kom nærmere og nærmere, helt til den befant seg noen få centimeter unna. Boksekampene som Cameron og kompani har filmet med 3D-kamera er så realistisk gjort at du forventer å få svetten fra ringen i ansiktet, og punktumet som suser inn fra venstre side før det lander i en web-adresse på lerretet er så til stede i rommet at lerret og sal nesten glir over i hverandre.

Les også: Bedre enn laboratorie-kvalitet

- Rått

Det er rett og slett rått, og stort sett knivskarpt gjennom hele seansen. Når teknologien, nesten bokstavelig talt, strekkes til sitt ytterste er det mulig å se at det blir litt uskarpt omriss rundt gjenstandene som befinner seg nærmest seeren. Å sitte gjennom en spillefilm i 3D på
et par timer kan muligens også bli en prøvelse, ettersom hjernen din kontinuerlig blir lurt hver gang 3D-effektene dukker opp.

En metafor som dukket opp underveis under gårsdagens pressevisning var sammenlikningen mellom volumknappen på en forsterker og "volumknappen" på 3D-presentasjonen. Hvis volumet hele tiden er skrudd maksimalt opp på forsterkeren blir øret og hodet utslitt. På samme måte vil regissører som ikke klarer begrense seg risikere å slite ut tilskueren hvis de insisterer på maksimal 3D-effekt gjennom hele filmen.

Likevel ble jeg sittende igjen med et sterkt ønske om å se mer når de altfor korte demonstrasjonsbitene var ferdig. 3D-effekten kan fort bli like vanedannende som iskrem i sommersol, og etter hvert som 3D-dekningen blir bedre og bedre er det bare et spørsmål om tid før kinofolket er hekta.

Det behøver man ikke være Nostradamus for å spå.