<B>SLIK SÅ DET UT</B>: Den første nettleseren støttet både tekst, lenker og bilder. Første alpha-versjon var klar på et par måneder. Foto: TIM BERNERS-LEE
SLIK SÅ DET UT: Den første nettleseren støttet både tekst, lenker og bilder. Første alpha-versjon var klar på et par måneder. Foto: TIM BERNERS-LEEVis mer

25 år siden den første nettsiden ble publisert

Takket være en helt sentral beslutning hos Cern, ble systemet en suksess uten sidestykke.

Den britiske forskeren Tim Berners-Lee omtales ofte som webens far. Den 12. mars 1989 beskrev han et system bestående av digitale dokumenter som var lenket til hverandre, ment til intern bruk i forskningsorganisasjonen CERN i Sveits, der han jobbet.

Allerede på dette tidspunktet hadde Berners-Lee definert de grunnleggende nettkonseptene URL, http og HTML. Han kalte systemet World Wide Web, men hadde neppe sett for seg hvilken betydning oppfinnelsen ville få noe år senere.

LES OGSÅ: Han var første med ADSL i Norge

Brukte to måneder på nettleser og serverprogramvare

The World Wide Web Consortium (W3C) regner 12. mars 1989 som fødselsdag for weben, men det var først 20. desember 1990 at den første nettsiden ble publisert internt hos Cern. Berners-Lee hadde selv programmert serverprogramvaren samt en enkel nettleser til formålet, som han kalte HyperMedia Browser. Dette hadde han brukt knappe to måneder på.

Nettsiden bestod av både tekst, bilder og naturligvis hyperlenker til undersider. Innholdet var rett og slett informasjon knyttet til WWW-prosjektet, inkludert teknisk veiledning om hvordan man kunne lage sin egen nettside og søke opp informasjon.

LES OGSÅ: Om hundre år er ingenting glemt

Siden er fortsatt oppe

Informasjonen ble senere oppdatert daglig, og det finnes i dag dessverre ingen skjermbilder av den aller første versjonen, men en tidlig versjon av nettsiden er fortsatt oppe på den originale adressen http://info.cern.ch/hypertext/WWW/TheProject.html

Det var spesielt én ting ved systemet som ble helt avgjørende for suksessen: Cern besluttet at bruken av WWW-konseptene skulle være gratis for alle, for all framtid.

Resten er historie.

Kilder: Cern.ch, Digi.no

Les også: Dette søkte vi mest på i 2015
Google har fjernet 7000 søkeresultater fordi nordmenn har bedt om det