<strong>SUNN SKEPSIS:</strong> Du gjør lurt å vurdere et par ganger når du snubler over noe som høres for godt ut til å være sant på nettet. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix
SUNN SKEPSIS: Du gjør lurt å vurdere et par ganger når du snubler over noe som høres for godt ut til å være sant på nettet. Foto: Shutterstock / NTB ScanpixVis mer

11 ting du bør passe deg for på internett

Aldri har det vært lettere å bli lurt.

Å ha en PC eller mobiltelefon i dag uten tilgang til internett, er nesten som å ha en bil uten girkasse.

Internett har for de fleste av oss blitt en svært naturlig del av hverdagen og brukes både til å lese nyheter, betale regninger, sjekke selvangivelsen, høre på musikk, se på film og mye, mye mer.

Dessverre er det også mange på nettet som livnærer seg på å svindle andre, og det blir stadig lettere å gå fem på. Spesielt for nordmenn har svindlere blitt stadig flinkere til å oversette tekst til norsk, så det er ikke lenger like rett-frem å avsløre hva som er ekte og ikke.

Her er elleve ting du bør være ekstra varsom for på nettet:

#1: Nei, du har neppe vunnet

NEPPE: Ikke gå på svindelen om at du har vunnet en konkurranse du aldri har deltatt i. Foto: Shutterstock / Bob Venezia Vis mer


Det er lett å la seg friste om man får beskjed om at man har vunnet noe. Det være seg for eksempel i form av en annonse på en nettside, eller per e-post.

I de aller fleste tilfellene har du ikke vunnet noe som helst – i hvert fall ikke om du ikke en gang har deltatt i en konkurranse.

Men om du klikker deg inn og gir fra deg personlig informasjon, kan dette brukes mot deg, for eksempel for å sende deg mer svindel-epost eller be deg om et lite beløp til frakt av premien. Gi aldri fra deg kredittkortinformasjon med mindre du stoler på motparten – da kan du ofte bli belastet langt mer, eller i flere små omganger i fremtiden.

Det samme gjelder om du ser usannsynlig gode tilbud – for nei, det er ingen som kan selge deg en splitter ny TV til en hundrelapp. Og du er neppe arving til en svimlende høy formue fra en avdød på andre siden av kloden.

LES OGSÅ:
Svindlere lokker med iPad
Det éne spørsmålet du bør stille deg før du deltar i en Facebook-konkurranse

#2: Nettfisking

IKKE FRA BANKEN: Mange opplever å motta e-poster fra banken, Netflix, Posten eller hva det måtte være, men avsenderen er egentlig en helt annen. Foto: OLE PETTER BAUGERØD STOKKE Vis mer


En ting som har blitt stadig mer vanlig de siste åra, er nettfisking, eller phishing som det kalles internasjonalt.

Denne svindeltypen går som regel ut på at du får en e-post som tilsynelatende er sendt fra banken din, Posten, Google, Skatteetaten, Netflix, Apple/iTunes eller lignende.

Som regel ber den deg om å rette opp noe, for eksempel at du må inn for å oppdatere brukerprofilen din, for eksempel passordet eller kortdetaljene. Vi har sett at det stadig blir bedre språk i disse e-postene, og at de derfor er vanskeligere å avsløre enn tidligere.

Dersom du klikker på lenka i e-posten kommer du som regel til en nettside som er praktisk talt identisk som det du forventer, men hvis du sjekker URL-feltet (altså nettadressen på toppen av nettleseren), kan du se at den ikke stemmer overens med det den burde ha vært.

Faktisk bør du ikke klikke på lenka i det hele tatt. Ved å holde muspekeren over den i e-postprogrammet ditt, får du en indikasjon på hvor lenka peker. Deler av den kan være med på å identifsere akkurat deg, så hvis du trykker får avsenderen samtidig en bekreftelse på at e-posten er i aktiv bruk slik at du garantert får flere svindel-e-poster i fremtiden.

Det samme gjelder dersom du i e-postprogrammet har valgt automatisk å laste inn bilder og vedlegg. Slike e-poster innholder ofte såkalte «tracking pixels» – typisk et bilde på 1x1 piksel som du ikke kan se. Når e-postleseren din laster inn denne, får motparten en bekreftelse på at e-posten er lest og vet dermed at dette er en aktiv e-postadresse.

LES OGSÅ:
Er e-posten ekte, eller er det phishing?
=> De siste sakene om phishing

#3: Vedlegg og lenker fra venner

VÆR PÅ VAKT: Når du får en slik melding på Facebook-chatten, uten noe kontekst, bør du la være å trykke og heller spørre om hva det er. Foto: OLE PETTER BAUGERØD STOKKE Vis mer


En skulle tro at det å få tilsendt ei lenke på Facebook fra en kompis burde være ganske harmløst, men sånn er nå verden ikke lenger.

Forleden dag skrev vi om Elisabeth, som uheldigvis klikket seg inn på en nettside hun fikk tilsendt av en venn via Facebook Messenger. Før hun visste ordet av det, ble den samme lenka sendt videre til hennes venner igjen, og dessuten postet «hun» bilder av lettkledde damer på tidslinjen sin.

Vær spesielt på vakt mot lenker der avsenderen ikke har skrevet noe ved siden av, eller der det som er skrevet er ting som "haha", "cool" eller lignende. Spør en ekstra gang før du trykker om avsenderen mente å sende deg det – for eksempel "hva er dette?" eller "sendte du denne med vilje?"

Det samme gjelder e-post. Vær veldig forsiktig med å åpne vedlegg du ikke har forventet å få tilsendt; i hvert fall om det ikke følger med noen troverdig, beskrivende tekst i resten av e-posten. I verste fall kan det å pakke opp en zip-fil være nok til å infisere PC-en din med uhumskheter.

#4: Nei, Microsoft ringer deg ikke for å hjelpe deg med maskinen

IKKE BARE UTENLANDSKE NUMRE: Microsoft-svindlerne har også ringt nordmenn fra det som tilsynelatende er vanlige, norske numre. Foto: OLE PETTER BAUGERØD STOKKE Vis mer


Mange har de siste par årene opplevd å bli oppringt på telefonen fra «Microsoft». Den som ringer oppgir at de har oppdaget en feil med maskinen din og vil gjerne gi deg instruksjoner om hvordan du fikser problemet.

Om du biter på, ender det opp med at du gjør maskinen din åpen for at den i andre enden kan fjernstyre den og dermed installere spionvare, hente ut passord og andre ting du absolutt vil unngå.

Bare legg på om noen ringer fra Microsoft.

LES OGSÅ: Nå ringer Microsofts-svindlerne fra 112

#5: Unngå åpne nett

Vis mer


Det er fristende å koble seg til et åpent trådløst nettverk, enten fra mobilen for å spare datatrafikk eller fra PC-en. Men du har ofte ingen kjennskap til hvem som opererer dette nettverket, eller hvilke andre som er koblet til det samme nettverket.

Dermed kan du fort bli offer for at informasjon som sendes til og fra din enhet blir fanget opp av andre og misbrukt senere.

Har du ingen annen mulighet enn å koble deg på et slikt nettverk bør du bruke en VPN-tjeneste, som lager en kryptert tunnel ut fra nettet du er koblet på, slik at andre på samme nettverk ikke kan overvåke trafikken til og fra din maskin.

LES OGSÅ:
Surf sikrere med VPN
– Jeg deler alltid nettet fra mobilen, sier ekspert

#6: Se opp for falske nettbutikker

SE OPP: Mange nettbutikker kan se ganske proffe ut selv om de er falske. Sjekk butikkens renommé før du handler! Foto: OLE PETTER BAUGERØD STOKKE/ALL OVER PRESS Vis mer


Det kan ofte være penger å spare om du handler på nett i forhold til fysisk butikk, men jo bedre tilbudet er, desto sterkere bør de røde varsellampene lyse.

For – mange nettbutikker sender deg aldri noen varer, eller i beste fall en forfalsket kopi.

Les gjerne artikkelen vår hvordan du kan avsløre falske nettbutikker og sjekk andre folks erfaringer før du eventuelt gir fra deg kortdetaljene.

LES OGSÅ: Kjøpte piratkopiert Parajumpers-jakke fra falsk nettbutikk

#7: Vær på vakt om du laster ned programmer

Ofte kan det være kjekt å laste ned gratisprogrammer på PC-en, for eksempel sikkerhetsprogrammer, bilderedigeringsverktøy, mediespillere, nytteverktøy eller andre ting.

MED PÅ KJØPET: Pass på å krysse vekk ting som dette om du ikke ønsker å få med ekstra programvare "på kjøpet". Vis mer


Med åra har forretningsmodellene til slike programmer endret seg, der skaperne får betalt for å legge med andre programmer i installeringen.

Om du installerer et gratisprogram, er det derfor veldig viktig å lese det som står, og eventuelt huke bort programmer du ikke ønsker å få med på kjøpet. Den slags kan unchecky hjelpe deg med.

Merk også at det finnes mange useriøse tilbydere av gratisprogram, så du bør alltid laste det ned fra den originale kilden; som regel fra skaperens nettside.

En ting mange går på er sprettoppvinduer eller annonser som forteller deg at du kan gjøre maskinen din raskere, at den er utsatt for risiko eller lignende. Slike bør du absolutt styre unna.

LES OGSÅ:
Slik unngår du de farlige gratisprogrammene
De lastet ned de ti mest populære programmene fra Download.com …

#8: Sørg for at PC-en er oppdatert

HULLETE: Har du QuickTime for Windows installert, bør du fjerne det. Programmet har nå flere kjente sikkerhetshull som ikke kommer til å bli fikset. Foto: KIRSTI ØSTVANG Vis mer


Ofte kommer det oppdateringer både til programmer/apper, nettleserutvidelser, drivere og selve operativsystemet. De kan inneholde nye funksjoner, feilrettinger, ytelsesforbedringer, men kanskje viktigst av alt: sikkerhetsoppdateringer.

Ofte kan utvikleren bli tipset om potensielle sikkerhetstrusler, og tar så affære med å tette det og sende ut en oppdatering. Dersom du ofte takker nei til slike oppdateringer (hvem har vel tid til å ta en omstart av maskinen?) vil enheten du bruker bli mer og mer sårbar for kjente sikkerhetshull, som kan utnyttes av kriminelle.

Det kan også være greit å følge med litt. Er du fast leser av Dinside, har du kanskje fått med deg at man nå bør slette Quicktime fra Windows om man har lastet ned det tidligere. Nå er det flere kjente sikkerhetshull der, som Apple ikke kommer til å fikse.

#9: Vær vár på rar oppførsel

GODT TEGN: Har du fått en eller flere verktøylinjer i nettleseren din, er det lurt å være på vakt. Vis mer


Har nettleseren din fått en ny startside du ikke har lagt inn selv? Spretter det noen ganger opp annonser eller feilmeldinger nede i hjørnet av skjermen? Har du fått en ekstra verktøylinje i nettleseren? Brukes det en annen søkemotor enn den du foretrekker?

Dette er typiske tegn på at maskinen din er infisert med skadevare. Det kan variere hvor stor harme de byr på – såkalt adware er programmer som spytter ut annonser i ny og ne, der skaperen tjener penger på du klikker. De er stort sett mest til irritasjon.

Mer alvorlig er spionvare (spyware), som kan overvåke alt du foretar deg på maskinen og sende det til kriminelle, som kredittkortdetaljer, passord og lignende.

Synes du det er noe som skurrer, bør du skanne maskinen og se om du finner noen uhumskheter. Blant de mest anerkjente reperasjonsprogrammene er Malwarebytes anti-malware, gjerne med en runde med Hitman Pro etterpå; et populært «second opinion»-program som ofte får med seg det førstemann ikke fikk med seg.

LES OGSÅ: Sikker på at ingen spionerer på PC-en din?

#10: Bruk forskjellige passord

UNIKE PASSORD: Med en passordtjeneste som Lastpass, kan du beskytte alle passordene dine bak ett hovedpassord. Foto: PÅL JOAKIM OLSEN Vis mer


Vi har ikke tall på hvor mange ganger vi har oppfordret til akkurat dette, men vil du være ekstra trygg, så sørg for å bruke forskjellige passord overalt hvor du ferdes på nettet.

Det finnes en drøss av løsninger som kan hjelpe deg med det, enten det er passord-tjenester som genererer og tar vare på passord for deg, apper som lar deg lage «regler» for hvordan du lager passord til ulike nettsteder eller hva det måtte være.

LES OGSÅ:
Unike passord overalt med Lastpass
Password Chef lager passord-oppskrifter

Det som er skummelt med å bruke det samme passordet overalt, er om et nettsted du er registrert på opplever datainnbrudd. Da er det fryktelig dumt om den samme brukernavn/passord-kombinasjonen kan brukes alle andre steder også.

Om du synes dette blir for rigid, så sørg i hvert fall for at passordet til e-posten din er ulikt noe annet. Får man tak i passordet til en e-postkonto, kan man stort sett bruke «glemt passord»-funksjoner de fleste steder for å nullstille det, så det blir i praksis det samme som å ha tilgang til alt.

LES OGSÅ: De 13 passordsyndene du bør unngå

#11: Vær kritisk med hvem som får kortnummeret ditt

Det finnes mye å bruke penger på på nett, enten det dreier seg om svindel eller helt legitime ting. Men – du vet aldri hvor godt motparten tar vare på detaljene du gir fra deg, eller om de er til å stole på.

Det er nettopp derfor vi er så glade i PayPal. Dette er en tjeneste som ble startet blant annet av Tesla-sjef Elon Musk, har vært eid av eBay, og som opptrer som en klarert tredjepart. Dermed kan du oppgi kortdetaljene én gang til PayPal, og så kan du bruke PayPal-tjenesten når du betaler på nett, uten at motparten får noe informasjon om ditt kredittkort.

Dette har flere fordeler – for det første slipper du å gi fra deg disse detaljene rundtom, du kan endre informasjonen ett sted når du får nytt kort, og du får en fin oversikt over hva som har blitt brukt, der du enkelt kan sperre tilgangen mot en aktør dersom du for eksempel bruker PayPal til abonnementer.

LES OGSÅ: Derfor elsker vi PayPal

>> Her er hackerens beste råd