Vis mer

11 teknologier som rystet tiåret

2000-tallets første tiår er tilbakelagt, og her oppsummerer vi teknologiene som gjorde sterkest inntrykk på oss.

Flere av oss i DinSides dataredaksjon har hatt gleden av å jobbe med teknologi gjennom hele det utrolige tiåret vi er i ferd med å legge bak oss. Utviklingen i perioden har vært enorm, og det er først når man tar seg tid til å kikke i arkivene man virkelig innser hva man har vært vitne til.

I denne artikkelen har vi oppsummert noen av teknologiene og produktene som virkelig utgjorde en forskjell - og som klarte kunststykket å satte sitt merke i en tid, ikke bare preget av rivende utvikling, men også ekstrem konkurranse.

1. Google

Vis mer


Google ble grunnlagt allerede i 1998, men det er de siste ti årene som utvilsomt har stått i Googles tegn. Allerede 11. juli 2000 var søkemotoren verdens mest brukte, og i motsetning til eksisterende alternativer klarte Google på forunderlig vis å presentere resultatene folk var ute etter.

Ingen annen aktør har vært i nærheten like viktig i arbeidet med å sy nettet sammen - og mange ser i dag på Google som en forlengelse av sin egen hjerne. Ønsker man tilleggsinformasjon om hva det enn måtte være man ønsker å vite mer om, er det bare "å google det".

Samtidig har Google etter hvert blitt så mye mer enn en søkemotor, og er i ferd med å posisjonere seg som den viktigste aktøren innen de fleste internettrelaterte områder.

2. Flate TV-er og skjermer

Vis mer


Ingen annen teknologi hadde vært snakket om og lengtet etter i så mange år som flate TV-skjermer, og markedet var rett og slett overmodent da prisene begynte å synke til spiselige nivåer for 6-7 år siden. Da hadde allerede flate dataskjermer blitt vanlige og etter hvert også rimelige.

I løpet av svært kort tid ble de tradisjonelle CRT-TV-ene og skjermene borte fra butikkhyllene, og mot slutten av tiåret er det ikke uvanlig at en gjennomsnittsfamilie har både to og tre flate TV-er i heimen.

3. Bredbånd

Vis mer


I 2000 annonserte Telenor at de var i gang med å bygge ut ADSL-støtte i sine sentraler, noe som på sikt ville bety at nesten hele befolkningen ville få tilgang til høyhastighets Internett, også kalt bredbånd. DinSide Data fulgte opp med artikler, blant annet fra vår egen ADSL-installasjon i januar 2001.

I dag er bredbånd en selvfølgelighet i de fleste hjem, og der kabel ikke er tilgjengelig, har man som regel mulighet til å komme seg på nett likevel, via mobilt bredbånd.

4. Facebook

Foto: Colourbox.com Vis mer


Sosiale medier har de siste årene beslaglagt mer og mer av tiden vi bruker på Internett, og den store vinneren er utvilsomt Facebook. Tjenesten knytter nettbrukerne sammen, det dannes nye nettverk, og man deler historier, lenker, bilder, videoer - kort sagt, sitt digitaliserte liv.

For mange er Facebook blitt selve navet i all elektronisk kommunikasjon på kryss og tvers av både tidsepoker og miljøer, og tjenesten har vist seg å være svært avhengighetsskapende.

5. Trådløse nettverk

Vis mer


Da vi omtalte IEEE802.11B og WLAN for første gang i 2000, kostet en basestasjon rundt 25.000 kroner, og et trådløst nettverkskort til PC kostet gjerne 4-5000 kroner.

I dag bygges WLAN-støtte inn i alt fra TV-er til mobiltelefoner, og i de fleste hjem med én eller flere datamaskiner, finnes også et trådløst nettverk. Dette tiåret markerte starten på slutten for kablene.

6. iPod

Brukerne som hadde musikk som ikke stammet fra Apple, risikerte å få den slettet uten å få beskjed. Vis mer


De første MP3-spillerne med harddisk dukket opp tidlig i år 2000, og vi husker godt at vi ble fascinert av Creative Nomad, med sin 6 GB harddisk og batterilevetid på 3 timer.

Men det var Apple som tok grep om dette markedet, og lanserte i 2001 den første spilleren som kombinerte bra design, enkel bruk og god kapasitet. Snart kom iPod på alles lepper, og dette markerte for alvor starten på MP3-eventyret.

Etter hvert kom også musikkhandelsløsingen iTunes Music Store på plass, som en forlengelse til iPoden, og med godt utvalg og brukervennlige løsninger var det enkelt for Apple å kapre også dette markedet. Og posisjonen som nr 1 er i skrivende stund fortsatt langt fra truet.

7. iPhone

Vis mer


Med berøringsfølsom skjerm, banebrytende brukervennlighet og ikke minst knytning mot AppStore, tok Apple markedet med storm med sin iPhone da den ble lansert for snart tre år siden. Den markerte intet mindre enn et paradigmeskifte for mobile kommunikasjonsdingser.

Nå er telefonen ute i tredje generasjon, og fortsatt strever konkurrentene med å kunne tilby noe tilsvarende.

8. Spotify

Vis mer


MP3-spillerens inntog på begynnelsen av 2000-tallet ble raskt en tannpine for musikkbransjen, som blant annet opplevde utstrakt piratkopiering. Diverse mottiltak ble iverksatt, deriblant forhatte DRM (kopibeskyttelse), som kun medførte at gapet mellom bransjen og publikum ble stadig større.

På slutten av tiåret er dette i klar endring. Streamingløsninger som Spotify og Wimp tilbyr millioner av sanger til alle, enten gratis med reklameavbrudd, eller til et fast månedlig beløp uten reklame. Sistnevnte gjør det også mulig å spille av musikken offline, for eksempel på mobiltelefonen.

9. HD-video

Foto: Per Ervland Vis mer


Store flate TV-er med mange piksler skapte et nytt behov dette tiåret: høyoppløselig materiale, High Definiton (HD). Plutselig var ikke DVD bra nok, og vi fikk en seiglivet drakamp mellom to konkurrerende HD-platformer, HD DVD og Blu-ray. Til slutt stakk Blu-ray av med seieren, og nye tall tyder på at platenes tid slett ikke er forbi. Folk vil ha Blu-ray.

Mot slutten av tiåret ble stadig mer av den kringkastede underholdningen også i HD-format, for ikke å glemme opptak fra videokameraer og TV-spill.

10. Nettskyen

Vis mer


De siste par årene har "nettskyen" eller cloud computing begynt å få fotfeste i vokabularet. Tanken er at vi på sikt ikke kommer til å lagre dataene våre lokalt på datamaskinene våre lenger, alt vil lagres på nett. Det samme gjelder programvare og tjenester vi tidligere har installert på datamaskinene våre.

På den måten vil man for eksempel ha tilgang til dataene og programmene uavhengig av hvor man befinner seg i verden, og fra hvilken som helst datamaskin.

Fortsatt er veien til en 100% nettsky-hverdag lang og kronglete, men vi ser stadig nye fremskritt, deriblant den norske tjenesten Jotta og ikke minst Googles Chrome-prosjekt.

DinSide Data omtalte for øvrig nettlagring så langt tilbake som i 2000.

11. Personlig GPS-navigasjon

Vis mer


I 2000 ble de amerikanske militære GPS-satellittene tilgjengelig for sivil, gratis bruk, og veiledet navigasjon uten kompass ble en realitet. Snart kom kommersielle GPS-mottakere i salg, og produktene ble raskt svært populære.

Stadig utnyttes mulighetene som ligger i satellittnavigasjon på nye måter som gir mer sofistikerte løsninger med funksjoner vi ikke en gang drømte om for få år siden. Mottakerne blir stadig mindre, og er i ferd med å bli vanlig i blant annet mobiltelefoner og kameraer.

Hva er dine teknologiske favoritter fra det siste tiåret? Bruk debatten under og del dine tanker med andre lesere!