<B>STORE PLATER</B>: Laserdisc var forløperen til mer morderne DVD-er og Blu-ray-plater. I 2016 er markedet for platebasert film marginalisert takket være strømmetjenester som Netflix, Viaplay og HBO. Foto: YOUTUBE
STORE PLATER: Laserdisc var forløperen til mer morderne DVD-er og Blu-ray-plater. I 2016 er markedet for platebasert film marginalisert takket være strømmetjenester som Netflix, Viaplay og HBO. Foto: YOUTUBEVis mer

11 teknologier du mest sannsynlig har glemt

Tiden flyr fort i teknologiverden, og mye blir glemt på veien.

I snart 18 år har vi i Dinside gitt leserne våre nyheter, tester og tips om det viktigste som har rørt seg på teknologifronten. Underveis har vi vært vitne til mange løsninger som kun har vært med oss en periode, for så å bli erstattet av noe annet og bedre.

Her er 11 teknologier, produkter, programmer og apper som har gått i glemmeboken hos de fleste av oss.

Har du tips til annen forbrukerelektronikk som har gått - eller er i ferd med å gå i glemmeboken? Bruk debattfeltet nederst!

WAP

Vis mer


De første nettsidene som var tilpasset mobilskjermer, var naturlig nok veldig simple i utforming og innhold. WAP var en åpen løsning som ble utviklet for å gi mobiltelefoner med små skjermer mulighet til å surfe på spesialsydde nettsider, og var i bruk i Norge mellom 2000 og 2012. Da skrudde de siste teleselskapene av WAP-serverne sine, men helt til siste slutt hadde Netcom 50-60 WAP-treff om dagen.

LES OGSÅ: Alt du må vite om WAP

GPRS

Vis mer


Da GPRS-teknologien ble rullet ut i Norge starten av 2000-tallet, lokket teleselskapene med tre-fire ganger høyere dataoverføringshastighet enn i det eksisterende GSM-nettet. Endelig skulle det bli mulig å laste WAP-sider mye raskere - og billigere. Det viktigste med teknologien var imidlertid at man var pålogget nettet hele tiden, og betalte kun for benyttet datamengdeoverføring. Teoretisk topphastighet: 80Kb pr sekund.

LES OGSÅ: Er du klar for GPRS?

ZIP-Drive

Vis mer


Iomega revolusjonerte den gamle disketten, med introduksjonen av ZIP-Drive i 1994. ZIP-diskene var bare litt større og tykkere, men med sin kapasitet på 100 MB, rommet hver ZIP-disk like mye som 70 disketter.

De neste årene ble ZIP-Drive svært utbredt, men var sjanseløse da CD-brennere og billige plater ble nærmest standardutstyr i PC-ene mot slutten av 90-tallet. Likevel levde ZIP-Drive lenge med oss, og kom også med kapasitet på 250MB og 750MB etterhvert.

LES OGSÅ: Iomega lanserer ny ZIP-Drive (2002)

Cinet

Vis mer


Cinet var et norsk PC-merke som hadde sin storhetstid på siste halvdel av 1990-tallet, da de var blant Norges desidert mest solgte. All produksjon foregikk i Cinets lokaler i Nydalen i Oslo, og en periode pågikk den 24 timer i døgnet, sju dager i uken.

På det meste ble det produsert og solgt rundt 50.000 Cinet-PC-er i året, omsetningen var oppe i 1,5 milliarder kroner, men i 2003 var det helt slutt. I dag er Cinet for lengst gått over i historiebøkene.

LES OGSÅ: Vår siste test av stasjonær Cinet-PC i 1999

ISDN

Vis mer


Endelig kan du snakke i telefonen og surfe på nettet samtidig, reklamerte Telenor med da ISDN ble introdusert. Særlig raskt gikk det imidlertid ikke, og dyrt var det i bruk - spesielt hvis du falt for fristelsen og brukte begge ISDN-kanalene for å oppnå maks-hastigheten på 128Kbps. Da ble det nemlig doble tellerskritt... Nye telefoner måtte du også ha.

ISDN er imidlertid fortsatt i bruk, men i løpet av neste år er det definitivt over.

LES OGSÅ: Dette må du vite om ISDN (1999)

Tellerskritt

Vis mer


Alle over 35 har et forhold til lokaltakst, nærtakst, fjerntakst og rikstakst - begrepene som definerte hvor mye du skulle betale for telefonsamtalene dine. Dette var nemlig geografisk betinget, også internt i Norge. Det var for eksempel fryktelig dyrt å sitte i Bergen og ringe familie i Tromsø. Til gjengjeld kunne man alltid enkelt avslutte samtalene med «Nei, dette blir dyrt - vi får snakkes igjen senere».

LES OGSÅ: Tellerskritt er på vei ut! (2000)

Netscape

Vis mer


En gang verdens mest brukte nettleser. Verdensherredømmet varte helt til Microsoft besluttet å bake sin egen nettleser inn i operativsystemet Windows, noe blant annet EU hevdet var konkurransehemmende.

Siste gang vi omtalte Netscape her på Dinside, var i oktober 2007. Den gang konkluderte vi med at det nesten bare var navnet igjen fra storhetstiden. Tidlig året etter sluttet AOL å oppdatere nettleseren. Mye av koden levde imidlertid videre i den etterhvert så populære nettleseren Firefox.

LES OGSÅ: Vår siste Netscape-artikkel (2007)

Laserdisc

Vis mer


De lignet gigantiske CD-plater, med omslag som minnet om LP-plater, men inneholdt både video og lyd. Og kvaliteten var fantastisk mye bedre enn datidens førstevalg for folk flest på hjemmekino-arenaen, VHS-kassettbånd. Platene, som hadde en diameter på 30 cm, dukket først opp på slutten av 70-tallet, men fikk aldri noen bred tilhengerskare i Norge. Da CD-en og senere DVD-en kom, var formatet å betrakte som dødt. Men noen entusiaster finnes fortsatt. Kanskje du er en av dem?

LES OGSÅ: Gjør dette før du pakker bort filmsamlingen din

AltaVista

Vis mer


En gang i tiden googlet man ikke. Man søkte med AltaVista. Det var det eneste som dugde, skjønt - dugde er kanskje ikke det rette ordet. Søkemotoren indekserte riktig nok milliarder av nettsider, men var langt fra like intelligent som Google. Søkte du for eksempel etter «pannekaker», kunne AltaVista finne på å vise deg siden som inneholdt ordet «pannekaker» flest ganger, øverst i søkeresultatene. Derfor kunne det hende at utviklere av nettsider falt for fristelsen å skrive «pannekaker» 120 ganger med hvit tekst på hvit bakgrunn, slik at kun AltaVista oppdaget det - og ble lurt.

Utrolig nok levde AltaVista helt frem til 2011. Vi tror ikke det er mange som savner søketjenesten i dag.

LES OGSÅ: Fantastisk søketillegg fra AltaVista (1998)

Napster

Vis mer


Napster var blant de aller første fildelingsprogrammene, og ble raskt musikkpiratenes yndlingsverktøy da det dukket opp i 1999. Plutselig kunne man fråtse i MP3-samlingene til andre brukere, noe som naturlig nok fikk musikkbransjen til å se rødt.

Filene ble indeksert av Napsters servere i USA, en aktivitet som ble dømt ulovlig - og i 2001 ble tjenesten lagt ned i sin opprinnelige form. Snart dukket en rekke arvtakere opp, deriblant Audiogalaxy og Kazaa - som opererte uten en sentral server. Etter at platebransjen tok grep ved å innføre lovlige streamingtjenester for musikk, har interessen for slik fildeling blitt marginalisert.

LES OGSÅ: Husker du fortsatt Napster?

Draw Something

Vis mer


Bare for å illustrere hvor raskt ting endrer seg på mobilfronten, har vi tatt med appen Draw Something - som «alle» smartmobileiere brukte en kort periode i 2012. Her skulle du tegne et ord med pekefingeren, og så skulle den du spilte mot gjette hva det var du tegnet.

Hvor mange bruker den i dag? Vi kjenner i hvert fall ingen. Men du kan kanskje være med på å vekke interessen til live igjen?

LES OGSÅ: Draw Something - en soleklar vinner

Har du tips til andre teknologier, produkter, programmer og apper som har gått i glemmeboken? Bruk debattfeltet under!