Vil øke bostøtten

Kommunalminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) vil kjempe for økt bostøtte.

Virkemidlene som skal sikre økonomisk vanskeligstilte egen bolig, fungerer ikke godt nok, mener Riksrevisjonen. Kommunalminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) vil kjempe for økt bostøtte.

Har 46 kroner dagen til mat

- Det er uverdig at ikke alle har en trygg og god bolig i Norge i dag. Jeg vil gjøre mitt for at staten og kommunene nå tar et krafttak for de svakest stilte, sier kommunal- og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp).

Kleppa har som mål å øke bostøtten til neste år, særlig for enslige og barnefamilier.

Vil kjempe for økt bostøtte. Foto: Guri Dahl Foto: Guri Dahl Vis mer


- Jeg har ambisjoner om å få flere inn under bostøtten i 2009. Men det er et budsjettspørsmål, så svaret vil komme i oktober. Men vi vet at mange vanskeligstilte i dag får hjelp gjennom de ordningene som finnes, så det handler først og fremst om å forbedre dem, sier Kleppa til NTB.

I en ny rapport fra Riksrevisjonen framgår det at ventetiden for å få kommunal bolig er lang og at boligene ofte er i dårlig stand. Dessuten er ikke tiltak som bostøtte, boligtilskudd og startlån samordnet i tilstrekkelig grad og kunnskapen om hvilke grupper som trenger hjelp, er heller ikke god nok.

Dårlig råd? Se om du kan få gjeldsordning

Mange får ikke hjelp

- Kommunal- og regionaldepartementet har ikke vært målrettet nok. Resultatet er at mange ikke får den hjelpen de trenger. En del barnefamilier i kommunale boliger bor under forhold som må karakteriseres som uakseptable, sier riksrevisor Jørgen Kosmo.

Ifølge de ferskeste tallene var det 5.500 boligløse i Norge i 2005. Om lag 70 prosent av disse hadde rusproblemer, men langt fra alle er i samme båt.

- Det kan være flere årsaker til at mennesker ikke har høy nok inntekt til å skaffe seg bolig på egen hånd. Uansett er det uakseptabelt at så mange er boligløse. Det forteller meg at vi må forsterke innsatsen, sier Kleppa.

I løpet av året vil det bli gjennomført en ny kartlegging av landets boligløse. Statsråden håper også å trekke KS og Husbanken tettere inn i samarbeidet med kommunene.

- Husbanken har fått beskjed om at de boligløse har førsteprioritet. Vi skal sørge for mer hjelp til folk som kommer ut av fengsel eller rusmisbruk. Alle som lever i dette landet, skal bo trygt og godt, sier Kleppa.

Kalkulator: Regn ut om det lønner seg å eie eller leie

Bryter loven

Ifølge Riksrevisjonen sliter kommunene med å finne egnede boliger til rusmisbrukere, mennesker psykiske problemer, store barnefamilier og funksjonshemmede.

Om lag 40 prosent av kommunene gir heller ikke alle boligløse et skriftlig vedtak på søknaden om kommunal bolig. Dette er i strid med forvaltningsloven og innebærer blant annet at mange ikke får anledning til å klage.

- Det er alvorlig. Jeg kommer til å ta dette opp med kommunene, sier Kleppa til NTB.

Til tross for at det er store variasjoner kommunene imellom når det gjelder boligtilbud til vanskeligstilte, vil statsråden ikke gjøre det til et statlig ansvar å finne alle et sted å bo.

- Nei, det er i kommunene folk bor, og det er der de lokale variasjonene aller best blir fanget opp. Men det er nok et behov for mer kunnskap og større bevissthet om disse problemene i enkelte kommuner. De 250 kommunene som har utarbeidet boligsosiale handlingsplaner med støtte fra Husbanken, har nok et fortrinn framfor andre, sier Kleppa.