Dersom NBBL får gjennomslag for forslaget sitt, vil en slik fordeling mellom pris og fellesgjeld akkurat være lovlig.  Foto: Finn.no
Dersom NBBL får gjennomslag for forslaget sitt, vil en slik fordeling mellom pris og fellesgjeld akkurat være lovlig. Foto: Finn.noVis mer

Vil forby skyhøy fellesgjeld

NBBL vil ha lovfestet maksgrense på fellesgjeld.

- Det må fastsettes i lov at fellesgjelda i borettslag ikke må overstige 70 prosent, sier Ralph Norberg, adm.dir. i NBBL i et brev til statsråd Meltveit Kleppa.

Det er mange som har advart mot de såkalte lavinnskuddsboligene, boliger med relativt små innskudd og skyhøy fellesgjeld, blant annet DinSide. Og i tider der boligprisene faller har advarslene dessverre blitt høyaktuelle. Mange av dem som kjøpte slike boliger sliter med skyhøye husleier, og verdien på boligene faller.

I oktober sa politisk rådgiver Lars Erik Bartnes (Sp) i Kommunal- og regionaldepartementet til DinSide at de hadde et forslag opp til vurdering når det kom til lavinnskuddsboliger:

- Det er å forby hele greia!

Hvor langt har de kommet med arbeidet, vel fire måneder senere? Blir det forbudt?

Jobber med saken

Lars Erik Bartnes har ledet arbeidet med en tiltaksplan. Foto: Guri Dahl/regjeringen Vis mer


En statssekretærgruppe, ledet av Bartnes, med representanter fra en rekke depepartementer, som justis-, finans-, kommunal og regional-, samt barne- og likestillingingsdepartementet, har arbeidet med problemstillingen siden den gang, og jobben med å sette sammen en tiltaksplan er snart sluttført. Et høringsbrev skal, ifølge Bartnes, være klart i løpet av noen uker.

- Ett av punktene i tiltaksplanen er at det skal innføres en maksimalgrense, på hvor stor fellesgjelden kan være i forhold til innskudd, men det sies ikke noe om prosentandel. Det skal vurderes nærmere.

Bartnes presiserer at når han snakker om å forby lavinnskuddsboliger, så snakker han om å sette en grense på 20 prosent. - Setter vi grensen lavere, begrenser vi muligheten, men vi forbyr det ikke.

Den vanligste definisjonen av lavinnskuddsboliger er nemlig innskudd opptil 20 prosent av totalverdien. Forslaget fra NBBL om å sette grensen på 30 prosent går altså, dersom vi følger denne definisjonen, utover lavinnskuddsbegrepet.

- Med vårt forslag vil kjøpere normalt få et behov for et låneopptak som igjen betyr at de blir kredittvurdert og omfattet av bankenes frarådningsplikt. Når banken kan gå god for at kjøperen greier å betjene sin samlede gjeldforpliktelse skapes trygghet også i borettslaget, sier NBBL-direktøren.

Les også: Nye regler for lavinnskuddsboliger

For forbrukerne

Tanken bak lovforslaget er å forsikre oss om at folk som kjøper bolig egentlig har råd til å kjøpe den boligen.

- Når vi ser enkelttilfeller på at studenter går inn i boligprosjekt til flere millioner og bruker studielånet som finansieringskilde, er det ikke rart at enkelte får et problem, sier Bartnes.

Han er langt på vei enig med NBBL om at borettslagsmodellen i hovedsak er trygg.

- Hensikten med alt arbeidet vi har startet opp, er å verne om borettslagsmodellen, som tillater flere å eie egen bolig, avslutter Bartnes.

– NBBL vet at borettslagformen er en trygg og sikker boform. I Norge er det mer enn 330.000 boliger som er organisert i borettslag. Vårt forslag skal sikre at tilfeldige markedssvingninger ikke setter borettslagsformen i et dårlig lys, sier Norberg i en pressemelding.

Forbrukerrådet advarer mot IN-ordning: - Ikke nedbetal fellesgjelden!

Misbruk i oppgangstider

NBBL tror ikke det er særlig stor fare for at det vil bli etablert mange borettslag med sårbar økonomi, slik boligmarkedet er i dag, men frykter at det igjen vil kunne bli aktuelt i oppgangstider.

– Økonomiske sykluser har en tendens til å gjenta seg og vi er bekymret for at en ny oppgangstid skal lede til at borettslagmodellen på nytt kan bli misbrukt, sier Norberg.

Han peker også på en klar fordel ved fellesgjeld: man får bedre rentebetingelser som gruppe enn det man kan få som privatperson.

Smart triks: Slik finner du ut hva boligen ble solgt for sist