Vanskeligere for de unge?

KOMMENTAR: Med lav rente, gunstige skattefradrag og lånevillige banker, øker husholdningenes gjeld. Kredittilsynet er bekymret og oppfordrer til innstramming av boliglån. En slik innstramming bekymrer vår kommentator, som frykter konsekvensene for mange unge.


For høy gjeld, for lav rente

Tilstanden i finansmarkedet i 2005 vurderes som tilfredsstillende, og utsiktene for 2006 virker lyse skriver Kredittilsynet i en pressemelding. Både styrelederen og direktøren i Kredittilsynet var derimot bekymret for økende gjeld og boligpriser, da de presenterte årsmeldingen for 2005 på en pressekonferanse på tirsdag.

AS Norge går så det suser, likevel var herrene i Kredittilsynet pessimistiske på mellomlang sikt, og fortalte at boligboblen nok kommer til å sprekke om ikke så alt for lang tid. - Vi tror at folk snart kommer til å synes at boligprisene har steget nok, forklarte styreleder Finn Hvistendahl på pressekonferansen.

Camilla Ursin er journalist i DinSide Økonomi.
Foto: Elisabeth Dalseg. Foto: Elisabeth Dalseg Vis mer


Sårbare unge

Direktør Bjørn Skogstad Aamo uttalte at det er de sist ankomne i boligmarkedet som er mest utsatt når prisene begynner å falle, siden de har kjøpt da prisene var høyest. Ifølge Kredittilsynets boliglånundersøkelse utgjør nemlig halvparten av lånene til låntakere under 35 år over 80 prosent av boligverdien. I tillegg er 17 prosent av nye boliglån til de under 35 større enn boligens verdi. Kredittilsynet oppfordret derfor bankene til å stramme inn på lån - og helst ikke gi førstegangskjøperne mer enn 80 prosent av verdien av boligen i lån.

Konsekvensen av en slik innstramming kan bli dramatisk for de som skal etablere seg. Å komme seg inn på boligmarkedet er en økonomisk nødvendighet, men det handler også om livskvalitet. I Norge er vi spesielt opptatt av å bo godt, og dermed er boligkjøp mer enn et investeringsobjekt for Ola og Kari Nordmann.

I dag tilbyr de fleste banker en form for førstehjemslån til unge mennesker som skal kjøpe bolig for første gang. Man får ta opp lån til 100 prosent av verdien av boligen. Hvis bankene strammer inn på denne praksisen, og kun tilbyr lån til 80 prosent av verdien på boligen, kan konsekvensene bli dramatiske for mange unge.

Som ung, nyutdannet, med en fersk arbeidskontrakt i hånden har de færreste klart å sette til side egenkapital. En helt typisk inngangsbillett til boligmarkedet i Oslo for eksempel, er en leilighet på rundt 30 kvadrameter. En slik leilighet går i disse dager for rundt 1,3 millioner kroner. 20 prosent egenkapital tilsvarer da 260.000 kroner. Hvor mange unge har slike summer på konto?

Kredittilsynet oppfordrer bankene til å stramme inn pengepungen. Fra venstre: Finn Hvistendahl og Bjørn Skogstad Aamo.
Foto: Per Ervland. Foto: Per Ervland Vis mer


Unge mellom barken og veden

Boligmarkedet er ikke et homogent marked. Tvert i mot - det er store forskjeller mellom hva den yngre og den eldre (og den enda eldre) garde velger å kjøpe. De små leilighetene som er innenfor de yngres rekkevidde, stiller derimot i en særklasse. De siste årene har disse leilighetene blitt et yndet investeringsobjekt for mor og far som ønsker å slå to fluer i en smekk: Hjelpe barna med et krypinn, og seg selv med en skattemessig veldig gunstig form for pensjonssparing.

Hvis unge førstegangskjøpere kun får ta opp lån til en verdi av 80 prosent av boligen, vil de som ikke har foreldre som vil eller kan hjelpe dem økonomisk - enten ved å spe på med egenkapital eller ved å stille som garantist for ekstra lån - bli taperne. I fjor sommer belyste blant annet Dagens Næringsliv problemet med at formuende foreldre som hjelper barna med boligkjøp bidrar til å presse prisene oppover i budrundene.

Det er derfor høyst tvilsomt om boligprisene i dette segmentet kommer til å stagnere, eller synke, slik Kredittilsynet frykter vil skje med boligmarkedet generelt i Norge. Dessverre er det da unge etablerere uten økonomisk støtte fra foreldre som blir taperne om bankene innskrenker mulighetene deres til å fullfinansiere boligkjøpet. I deres segment fortsetter muligens prisene å stige, mens de selv står utenfor markedet. Da er det ikke mange alternativer igjen, utenom å leie, slik de fleste unge i land som Frankrike og Tyskland må. En mulighet er å kjøpe en leilighet med lavt innskudd - og høy fellesgjeld. Ikke noe DinSide ville anbefalt noen, i hvert fall. Ønsker Kredittilsynet en slik utvikling?

Les mer: Bankene gir blaffen i Kredittilsynets oppfordringer.