Gunnar Evensen fra Get viser fremtidsmuligheter Foto: Brynjulf Blix
Gunnar Evensen fra Get viser fremtidsmuligheter Foto: Brynjulf BlixVis mer

TV 2.0 - og TV 3.0 hva er det?

Når kan man snakke om virkelig forandring? Hva skjer med TV?

Kabel Norge er en bransjeorganisasjon som samler flesteparten av de kommersielle kabel-TV-operatørene i Norge. De har nylig (april 2010) hatt et seminar om videreutvikling av tjenestespekteret som tilbys, det er ikke lenger vare TV det er snakk om, men en utvikling som også omfatter nettbaserte og interaktive tjenester. Det er ikke lenger nok bare å formidle signaler, som en råvare, innholdet skal også presenteres og tilrettelegges for brukeren.

Her er våre egne inntrykk og oppsummering fra seminaret.

Folk flest ser på TV

Markedstallene viser at store flatskjermer selges det 600 000 av i året, 175 000 Blu-ray spillere, og markedet øker med 25% i året.

De fleste av oss ser på TV, TV-seing har faktisk økt siden 1992, da NRK-monopolet ble historie. Årsaken til dette er at nisjekanalene har fått økt oppslutning, og tilsammen ser vi halvannen gang så mye på TV som 1 1992.

Men vi kobler ikke helt ut, slik som da vi bare slo på TV-en og så på det den ene kanalen hadde å tilby. Det varierte programtilbudet gjør at vi kan velge, og det gjør vi. Men det er likevel NRK og TV2 som er det folk flest velger, godt over halvparten av tiden som brukes kommer disse kanalene til gode.

Det vi betaler mest for er altså det vi ser minst på, totalt sett.

Nrk er jo "gratis" eller rettere sagt allerede betalt via lisensen. TV2 har også hatt konsesjon som almenkringkaster og vært gratis for brukerne, istedet for lisenspenger har de lov til å belaste oss ved å sende reklame. Denne avtalen gjaldt først i 10 år, den ble senere fornyet og går ut i 2010 og TV2 søker nå igjen staten "om å bli formidlingspliktig allmenkringkaster med rett til distribusjon på alle distribusjonsplattformer til markedsmessige vilkår".

Så dagens situasjon er sammensatt, satelitt- og kabelselskapene har plikt til å sende programmer og kanaler fra nrk og TV2, mens de må betale for å tilby kundene nisjekanalene.

På toppen av det hele krever TV2 betaling av kabelselskapene for distribusjonen gjennom kabel, noe som har ført til pågående tvister mellom partene gjennom flere år. Siden norsk lovverk er underordnet EU-regulativer på dette området har det blitt en omfattende og komplisert sak.

Dokumenter fra EU til Norge... Foto: Brynjulf Blix Vis mer




Mer enn TV

Men hva er det viktigste kabelselskapene har å tilby? Er det et innpakket produkt eller bare tilgang? Alle kabelnett leverer jo tilgang til internett og telefon sammen med TV-signalet til nesten alle kundene sine.

Denne infrastrukturen åpner for nye muligheter, men hvordan veien videre skal utvikles er ikke klart uten videre.

Noen setter valgfriheten foran alt annet, og vil ikke ha begrensninger verken i kanaltilbud eller bruk. Enhver skal kunne shoppe kanaler i stedet for kanalpakker, og opptak skal kunne lagres og deles med andre helt fritt.

Økonomi og opphavsrettigheter - som koker ned til at kvalifisert arbeide vi setter pris på faktisk har en pris(!), enten det gjelder å produsere programmer, film eller musikk - gjør at denne totale friheten for brukerne blir mildt sagt vanskelig å realisere.

I tillegg koster det å bygge ut den fysiske distribusjonen, vi krever mer og høyere kvalitet på det vi mottar. HDTV, 100 Mbit nettverksforbindelse, mottak av programmer når vi ønsker det - det kreves mye utstyr for å få dette til.

Noen sammenligner TV og nett-distribusjon med stømleveranse, men det er svært forskjellige produkter det er snakk om. Strøm for en forbruker er ukomplisert helt til sikringen går (og når vi ser bort fra prisen), mens TV og nett er koblet til forskjellige kvaliteter, tjenester og muligheter.

Prisbildet på enkeltkanaler er ikke fristende. Foto: Brynjulf Blix Vis mer


Hva ønsker kabelselskapene?

Alle som ønsker å selge noe vil skape merverdi, slik at produktet blir mer attraktivt for kunden og betalingsviljen øker. I stedet for å bare fortsette å tilby noen få kanaler på forskjellige frekvenser, slik man gjorde helt i begynnelsen, krever dagens kanaltilbud og seervaner noe mer.

Digitaliseringen av TV-signalet har åpnet for mange nye muligheter, og det er her det satses. Vi har fått EPG - elektronisk programguide - og PVR - Personal Video Recorder - hvor vi kan velge både hva vi vil se og når vi vil se det. Vi kan til og med styre dette fra internett, via PC, smarttelefon eller annen nettilgang.

I tillegg til dette har mange selskaper begynt med filmleie og web-baserte nettjenester i tilknytning til dette. Du kan se smakebiter av filmer og tilgang til bakgrunnsmateriale.

Du er ikke lenger prisgitt sendeplanen, du kan bestemme selv hva du vil se og når du vil se det. TV-tilbudet er også knyttet opp mot internett.

Det er dette som kalles TV 2.0

Hva med TV 3.0

Men det er mer. TV på kabel sendes digitalt, og Data Over Cable Service Interface Specification (DOCSIS) - protokollen som styrer det hele og gir nye muligheter - er i stadig utvikling. Hittil har det vært begrensninger i båndbredde og antall samtidige kanaler, men EuroDOCSIS 3.0 (den europeiske varianten) åpner for opptil 8 kanaler ned og 4 opp. Samtidig støttes høyere båndbredde som også gir rom for å øke hastigheten på internettilgangen. 200 Mbit til brukeren er mulig, det tilbys allerede i Nederland.

Hvordan disse resursene skal brukes, hva slags innhold som skal presenteres, hvordan og på hvilke enheter - det er det åpne spørsmålet.

Det kabelselskapene ønsker er å kunne tilby ferdigpakkede brukervennlige løsninger, til en pris som er akseptabel for brukerne og samtidig gir økonomi til videre utvikling og utbygging av infrastruktur.

Slike pakker vil tilby TV og relatert innhold både på TV-skjermen og på andre apparater i huset. Både PC, mediebrett (ala iPad) og smarte mobiler med store skjermer kan integreres i TV-tilbudet. Alt blir styrt av boksen fra kabelselskapet og betjenes av fjernkontrollen eller andre mer kapable enheter som dukker opp i tiden framover.

Canal Digital tester ut nye muligheter Foto: Brynjulf Blix Vis mer


Ikke uten problemer

Både noen engasjerte brukere, politikere og myndigheter, samt andre potensielle konkurrenter, ønsker å endre markedssituasjonen. Det dreier seg først og fremst om å skille infrastruktur og tjenester, slik at brukernes valgfrihet blir større.

Om dette totalt sett er den billigste og mest gunstige løsningen for brukerne er det sterkt delte meninger om. Det kreves store endringer både teknisk og kommersielt for å få dette til i praksis.

Dessuten avhenger ikke dette bare av norske kabelselskaper og lokale norske myndigheter, men også av retningslinjer fra EU som vi er underlagt.

Det er mye juss inne bildet... Foto: Brynjulf Blix Vis mer


De som er så heldige at de har tilkobling til en moderne kabel-tjeneste vil uansett gå en interessant framtid i møte.