Strømaksjonen 2011 går i korte trekk ut på at det staten tjener på strøm skal gå til tiltak for å redusere kostnadene for forbrukerne. Både i dag, og i fremtiden. Foto: Per Ervland/Strømaksjonen
Strømaksjonen 2011 går i korte trekk ut på at det staten tjener på strøm skal gå til tiltak for å redusere kostnadene for forbrukerne. Både i dag, og i fremtiden. Foto: Per Ervland/StrømaksjonenVis mer

Til kamp mot høye strømpriser

Huseiernes Landsforbund aksjonerer mot statens strømpolitikk.

I disse dager er det nok mange norske strømkunder som får en lite hyggelig faktura i posten - eller nettbanken.

- Husholdningene mottar nå historiens høyeste strømregning. For mange vil den være på et dobbelt så stort beløp som på samme tid i fjor. Dette til tross for at det var like lite vann i magasinene i fjor - vi har en ny strømkrise, sier Peter Batta, administrerende direktør i Huseiernes Landsforbund til DinSide.

Nå lanserer huseierforbundet en storaksjon mot de høye strømprisene: Strømaksjonen 2011.

Kampanjen som startet tirsdag morgen har i skrivende stund samlet 7.859 underskrifter, og fått 2.929 tilhengere på Facebook.

Duppedittene som kutter strømregningen

Staten tar overskuddet

Bakgrunnen for kampanjen er at staten tjener milliarder på høye strømpriser, men tar ut overskuddet, uten å investere i nye kraftverk.

- Strømprisene kommer til å fortsette en vei de neste årene, fordi det investeres for lite i ny kraftproduksjon, mener Batta.

Han peker på at kraftselskapene har som oppgave å tjene mest mulig penger, men at overskuddet ikke går tilbake til nyinvesteringer eller opprusting av eksisterende anlegg.

- Overskuddet til Statkraft og Statnett var i fjor på 38 milliarder kroner: Av disse tok staten ut noen og tredve milliarder i utbytte, tordner Batta og legger til at dette kunne ha finansiert den omdiskuterte dyre løsningen med sjøkabler i Hardanger hele åtte ganger.

- Pengene havner i statskassen, men kommer ikke nødvendigvis de strømkundene som trenger det til gode.

I Strømaksjonen har Huseiernes Landsforbund satt opp en lang liste med krav, som du kan se i faktaboksen under. Det ene, å øke bostøtten til økonomisk svakstilte for å bidra til økte strømregninger, har allerede blitt foreslått av kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete (Sp).

Hvilke punkter ønsker strømaksjonen å prioritere?

Må gi lettelser


Ifølge Batta er listen allerede kortet ned til de viktigste målsetningene både på kort og lang sikt.

- På kort sikt er det viktigste å berge dem med svak økonomi. Blant annet i forhold til økt bostøtte. Men det må mer til enn en engangsutbetaling.

Litt lenger tidshorisont er det kanskje på kravet om matmoms på strømmen i første halvår i år. Staten fikk hele to milliarder mer i momsinntekter i fjor fra de høye strømprisene. Dette vil lette regningene fremover, slik at de som nå har fått sjokkregninger etter den kaldeste desember på mer enn hundre år kan dele opp betalingen, og bruke våren på å hente seg inn igjen.

- Samtidig må vi få redusert el-avgift. På slutten av 90-tallet da el-avgiften ble økt, sto det svart på hvitt i nasjonalbudsjettet at man gjorde dette fordi strømprisen var så lav. Da må det jo være en viss ærlighet for kjeltringer og: Når strømprisene er historisk høye, må man jo kunne sette ned el-avgiften tilsvarende.

Betaler du for mye for strømmen? Finn ut med vår smarte kalkulator

Bruker millioner for å få deg til å skru av lyset

I går kom også meldingen om at Statnett og Enova sparker i gang en kampanje for å få strømforbruket ned, i lys av den stramme kraftsituasjonen. "Litt mindre, hver dag" er meldingen selskapene ønsker å kommunisere til norske strømkunder.

- Kampanjen som startes nå er ett av flere tiltak for å gjøre oss bedre rustet for å møte resten av vinteren, sier konsernsjef i Statnett, Auke Lont, i en pressemelding. - Med lite vann i magasinene og høye priser vil det være smart for den enkelte å bruke mindre. Det vil samtidig gjøre at vannmagasinene tappes ned saktere, noe som gjør kraftforsyningen mindre sårbar ved langvarige feil eller en tørr og kald vinter, sier Lont.

Batta er ikke imponert:

- Her bruker de millioner på en reklampekampanje der du må gjøre jobben, sier han.

- Da jeg hørte om kampanjen hadde jeg i det minste regnet med at det kom nye tiltak som gikk på direkte søtte, og at de ordningene som allerede eksisterer skal få økte beløp. Det vi har i dag gir kunder smuler.