TEST: JVC LT-46S90BU og Samsung LE40A656

To flat-TVer vi vet du vil ha.

Markedet flommer omtrent over av nye og svært spennende flat-TVer akkurat nå, og når kredittkortet ditt skriker etter å bli misbrukt er det jaggu ikke lett å bestemme seg.

For å gi deg en hjelpende hånd sammenligner vi derfor den nye toppmodellen til Samsung, LE40A656, og den nye superslim-modellen 46S90BU til JVC. (fås også i 42"-størrelse)

Spørsmålet vårt var enkelt: Hvilken ville vi kjøpt?

Design & førsteinntrykk


Både JVC og Samsung har jobbet hardt med designet, og etter vår oppfatning er dette to godbiter som vil live opp enhver TV-stue

Hva koster TVene? Spar 5.000 på å sjekke før du kjøper. Se pristesten her.

Det første du legger merke til er selvsagt hvor utrolig slank og elegant JVC-modellen er. På det tynneste er den nemlig bare 4 cm dyp, navnet Super Slim er altså ikke gitt uten grunn. Også rammen rundt TV-skjermen på JVC-TVen er svært smal – og det er bare å innrømme det: Vi liker det vi ser.

Men også Samsungs nye 6-serie skiller seg ut, og den helt nye røde dekorstripe i ramma er definitivt et friskt pust. Vi fryktet først at det skulle bli litt glorete, men fargenyansen er såpass diskrè at vi liker det. Det skal likevel bemerkes at meningene i redaksjonen har vært delte på dette punkt, men smaken er nå engang som baken - delt.

Rent bortsett fra de nye ytre designelementene som rødfargen og metall-listen, er det for øvrig velkjent Samsung-stil på godt og vondt:

Samsungs bruk av kontrastbelegg i selve TV-skjermen gjør nemlig at alt skinner litt ekstra. Der JVC-eierne nyter godt av en matt TV-overflate, vil altså Samsung-eierne få med gjenskinn av sitt eget speilbilde på kjøpet.

Vi hadde ventet oss mer design også på fjernkontrollene. Vis mer


På to så designorienterte TV-modeller er imidlertid fjernkontrollene en liten nedtur:

JVC-kontrollen kan best beskrives som et stykke hardplast, men du kan trøste deg med at den kan styre over 1300 apparater, Samsungens kontroll er av den ultraglossy typen som tiltrekker seg fingermerker kjappere enn du egentlig liker å tenke på. Et formildende element er likevel at den er utstyrt med bakgrunnsbelysning som gjør det lettere å styre TVen under sene filmkvelder.

Også på papiret er dette to TVer som leverer:

Begge modellene leveres med dreibart bordstativ, og har full HD-oppløsning på 1080p/24 hz.

De har også lettforståelige menyer på norsk, men der JVC-TVens bildemeny er rimelig enkel – så gir Samsungen deg svært mange innstillingsalternativer. Tilhører du den gruppen som liker å kalibrere TVen i timesvis, får du altså langt mer å spille på om du går for Samsungen. (Se eksempler i bildespesialen hos Dingz.no.)

Også når det gjelder innganger er Samsungen best utstyrt. Den har blant annet 4 HDMI-innganger mot 3 på JVCen, og har i tillegg en dedikert PC-inngang – som mangler helt på JVC-modellen. Merk deg for øvrig at JVC-TVens slanke design gjør at alle inngangene er plassert på TVens bakside, mens Samsungen blant annet har den fjerde HDMI-inngangen på siden.

Men nok prat – det viktigste er jo uansett hvordan TVen klarer seg i praksis.

DVD & Blu-ray


Siden vi under denne testen også hadde Sonys W4000 på testbenken, fikk vi virkelig studert forskjellene mellom de tre modellene. Spesielt den oppgitte dynamiske kontrasten vakte interesse, ettersom tallene varierte stort: JVC oppgir 10.000:1, mot Samsungens hysteriske 50.000:1 og Sonyens 33.000:1.

Og jada: Førsteinntrykket bekreftet tydelig at JVC-modellen var mye blassere enn sine konkurrenter. Etter å ha knotet rundt i bildemenyen klarte vi imidlertid å få til et akseptabelt nivå, trikset var å dempe lysstyrken til et minimum – samtidig som bakgrunnsbelysningen ble satt til middels.

I praksis var det likevel ingen tvil om at Samsungen og Sony W4000 var i en klasse for seg på dette punktet. Kontrastbelegget på Samsungen gjør at bildet formelig gnistrer – og selv om også Sonyen gjør en svært god jobb her, tipper vi at mange vil falle for Samsungs virkemidler.

I den helt forferdelige Blu-ray filmen Runaway Vacation (tips: Ikke kjøp den…) avsløres likevel Samsungen svakhet i helt mørke partier. Går du f.eks 55min12sek ut i filmen ser du Robin Williams løpe rundt ute i ørkenen med stjernehimmelen over seg. Der er det tydelig at W4000 skviser ut langt flere stjerner på himmelen enn det både Samsungen og JVCen klarer å hoste opp. Vi noterer også i margen at bildeforbedringsteknologien til Samsung har en tendens til å viske ut litt flere detaljer enn vi egentlig vil, blant annet fjernes en del ansiktsfurer som du ser på Sonyen. Merk deg likevel at dette er detaljer som kun kommer fram ved direkte sammenligning mellom modellene, dette er pirk.

Vis mer
Vis mer

Det er ikke så lett å vise dette på bilder, men her får du i hvert fall to eksempler:





Men når det gjelder glidende bevegelser i bildet er Samsungen i en klasse for seg.

Glitrende panorering!


For der JVCen og Sony-TVen hakker ved sideveis bevegelser glir Samsungen omtrent sømløst. Vi går faktisk så langt som å si at den er imponerende god på dette punktet, og vi har ikke opplevd maken siden vi testet Sonys langt dyrere toppmodell X3500.

(Har du den samme begredelige filmen som oss kan du for eksempel sjekke panoreringen på 46,19, der steinen i forgrunnen ligger stødig som en klippe på Samsungen, mens den kommer hakkende inn fra sidelinjen på både Sonyen og JVC-modellen. )

Er dette et viktig poeng for deg er altså valget klart: Samsungen er helt overlegen når det gjelder å kutte ut hakking ved panoreringer i bildet.

TV-bilder


Via TV-signalene kommer TVenes ulike bildeforbedringsfinessene bedre til sin rett, og det er godt å konstatere at begge modellene klarer å luke bort en god del støy i bildet.

Når det gjelder detaljnivå og hudtoner er imidlertid Samsungen klart bedre enn JVCen. På JVC-TVen blir ofte ansiktsfargen lett rosa – og selv om vi både endret fargetemperatur og endret fargeinnstillingene så godt vi kunne, så klarte vi ikke å gjenskape det naturlige bildet Samsungen ga.

Xbox360 og PC-bruk


Dette er vanligvis LCD-TVenes paradegren, og her skuffer da heller ingen av test-TVene. Selv om Samsungen har en dedikert PC-inngang (VGA) plugget vi til vår bærbare PC via TVenes HDMI-innganger, og etter å ha endret oppløsningen til 1920/1080 ble stue-surfing og word-skriving en storartet opplevelse.

Konklusjon & oppsummering


Vi tror disse TVene vil tiltale litt ulike kundegrupper: De designorienterte vil antagelig forelske seg hodestups i JVCens smale ytre, og smile fra øre til øre når de beundrer TVen i stua.

Den superslanke JVC-modellen får nemlig svært mye skryt for sitt delikate utseende, og vi forstår hvorfor: Den er så slank og elegant at du får lyst til å henge den opp på stueveggen med en eneste gang. At TVen bare er 4 cm dyp er imidlertid en sannhet med modifikasjoner. På baksidens nederste del finner du nemlig en liten bulk som gjør at dybden faktisk blir 8 cm – (det samme som på Samsungen). JVC har likevel gjort en svært god jobb med å gi TVen et stilrent uttrykk, og vi innrømmer glatt at vi liker det vi ser.

Bildemessig er det likevel Samsungen som ville blitt vårt valg om vi skulle ha kjøpt en av dem: Den har bedre sortnivå, bedre detaljer og mer trykk i fargene.

Når den i tillegg gir deg flere innganger, innstillingsmuligheter og i tillegg er helt overlegen på panoreringer, blir det altså en klar seier i denne duellen og vår anbefalt kjøp-logo er fullt fortjent.

NB: Trofaste lesere lurer sikkert på hvordan vi rangerer Samsungs nye gullgutt med Sony W4000, og svaret er todelt: Kort fortalt synes vi at W4000 gir et enda mer detaljrikt og naturlig bilde enn Samsungen. Når det gjelder panorering er imidlertid Samsung LE40A656 helt overlegen, så her må du altså bestemme deg hvor hva du skal prioritere.

Valgets kval med andre ord...

Trykk her for å se alle TV-testene hos Dingz.no